– Får du ikke ingrediensen inn i fôret, får du heller ikke ingrediensen inn i fisken, sier forsker Tor Andreas Samuelsen. 

Det er hans enkle forklaring på en komplisert prosess.

For å bytte ut fiskeolje med en mer bærekraftig fettrik ingrediens er ganske komplisert. Mikroalger kan være en bærekraftig ingrediens ettersom disse er lavest i næringskjeden.

Regjeringen har som mål å øke andel ingredienser i fiskefôr fra bærekraftige kilder innen 2034. Det er spesielt aktuelt å erstatte soya, fiskemel og fiskeolje med andre fett- og proteinkilder med et lavere fotavtrykk.

Bruker olje fra mikroalger som eksempel

Samuelsen bruker mikroalger i fôr som eksempel på hvordan forskerne i Nofima jobber med å bytte ut en oljekilde i fôret.

I prosjektet Millennial Salmon skulle forskerne finne ut av hvor mye av et algeprodukt det var mulig å ha i en laksepellet. Hvordan påvirker denne ingrediensen fisken som spiste fôret? 

Forskerne testet et algebasert produkt som er rikt på den marine omega-3-fettsyren DHA. Denne fettsyren finnes kun i produkter fra havet.

– Vi måtte bli kjent med de tekniske sidene av algeproduktet før vi kunne designe et fôr til fiskeforsøk, forklarer Samuelsen.

Forskerne har tidligere testet innblanding av DHA-rik alge som tørt pulver i fôr. I de nye forsøkene brukte de mikroalger som var tørket og fint oppmalt. Dette er blandet i rapsolje til et flytende produkt.

Slik lages fôr

Stort sett alt fiskefôr blir produsert på en ekstruder. Ekstrudering betyr at fôrblandingen går gjennom en prosess hvor den kokes, eltes og ekspanderes gjennom dyser. 

Deretter tørkes den til pellet. Den type puffet frokostblanding man kan ha i frokostskålen, er også ekstrudert. 

For fiskefôr er det viktig med mange små porer. Disse skal fylles med fett for å gjøre fôret ekstra næringsrikt. Samuelsen forklarer:

– Det plass til maksimum elleve prosent fett i en fôrblanding som skal gjennom ekstruderen. Men det er for lite fett for fisken. Resten av oljen suges derfor inn i porene og blir der, sier han.

Utfordringen er at porene må være store nok for at algepartiklene i rapsoljen kan komme inn i pelleten. Porene må samtidig være så små at ikke oljen lekker ut under lagring og utfôring til laksemerdene.

Slik gikk det med algeproduktet i fôr

Uttesting av algenivåer i fôr ble gjort av forskere ved Nofimas fôrteknologisenter i Bergen. 

Forskerne målte det de kaller teknisk pelletkvalitet: hardhet, vannstabilitet, oljelekkasje og størrelse på porene i pelletene. 

Så lagde de et nytt fôr som ble sendt til Nofimas forsøksstasjon på Sunndalsøra. Der ble laks fôret med de ulike fôrene. Fiskene ble målt og evaluert ettersom de vokste.

Resultatene fra forsøk

Det var mulig å tilsette mer av algeproduktet i fôret enn det som var antatt kommersielt interessant. 

Forsøket med fôringen viste også at laksen likte det de fikk. Fisken fordøyde næringsstoffene godt. 

I lignende forsøk har det vært nødvendig å knuse celleveggen til mikroalgene for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for fisken. Dette må skje før ingrediensen går inn i fôrproduksjonen. Forsøket dokumenterte at dette ikke var nødvendig å gjøre med dette algeproduktet.

Selv om forsøket ga positive resultater, så vil nivået av en oljerik ingrediens i en fôrproduksjon i praksis variere med fettnivået i andre ingredienser. Nivået vil også variere med størrelse på porene i den tørkede pelleten, samt forhold på produksjonslinjen.

Selskapet som leverer mikroalger, sier de har nytte av resultatene fra forskningen. De håper at det skal bli mulig for oppdrettsindustrien å bruke slike ingredienser i fôret, som en mer en bærekraftig kilde til omega-3 for fisken. 

Referanse:

Tor Andreas Samuelsen mfl.: Microalgae suspension as a source of n-3 long-chain PUFA in feed for Atlantic Salmon (Salmo salar L) – Technical constraints and nutritional quality. Aquaculture, 2024. Doi.org/10.1016/j.aquaculture.2023.740459

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Denne gjengen har bedre lukt- og smakssans enn de fleste. Nå har de testet julepølser

• 

  Laksen utskiller stoffer som tiltrekker seg lakselus

• 

  Norsk fiskesaus: En ny smaksopplevelse fra havet

• 

  Både rognkjeks og kongekrabbe gløder når de opplever akutt stress

• 

  Ny teknologi gir riktig mengde og kvalitet på fôret til kua

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER