Forskere har nå utarbeidet en rapport etter to år med prøving, sammenligning og dokumentering i felt. 

Løsningen kan både gi større utbytte av fisket, bedre forvaltning av bestanden kongekrabbe og bedre dyrevelferd. 

Forskerne snakker om noe så enkelt som rett og slett å lage teiner med flere og bedre rømningsveier. Slik blir bare de største kongekrabbene fanget. Dermed får bestanden bedre vilkår for å utvikle seg i riktig retning.

– Det gjelder altså å få fanget hannkrabbene i teinene, mens hunnkrabber og småkrabber slipper fri igjen. Det forklarer seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima.

Et redskap som bedre bidrar til å bevare bestanden

Kongekrabben er viktig for både fiskere og sjømatindustrien i Finnmark. Norge eksporterte 2.500 tonn kongekrabbe til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2023. 

De siste årene har imidlertid kvotene vært kraftig redusert. Grunnen er utfordringer med å opprettholde bestanden. 

– Det har derfor vært helt nødvendig å utvikle et redskap som bedre bidrar til å bevare bestanden, sier Siikavuopio.

I dag brukes det kun sammenleggbare en-kammerteiner for fangst av kongekrabbe på finnmarkskysten. Selv med rømningsveier i teina er det ikke uvanlig at opptil 80 prosent av fangsten består av såkalte undermålskrabber. De må sorteres ut.

Minstemålet for fangst av kongekrabbe er 13 centimeter målt fra øyehulen til innbuktningen bak ryggskjoldet. Undermålskrabbe er den som er mindre enn dette. Den kan dermed ikke høstes i det kommersielle fisket (hi.no).

Utenfor det kvoteregulerte området er det fritt fiskeri og ikke minstemål på kongekrabbe.

– Det som skjer i dag, er at hele fangsten blir løftet om bord i båten. Der blir småkrabber sortert ut og satt tilbake i sjø. Sortering og håndteringen av krabbene fører til slagskader og klemskader, sier krabbeforskeren.  

Han forteller at det i tillegg kan oppstå skader når kongekrabbene kastes på havet av fiskeren. Under selve løftingen av teina vil dessuten en del krabbe sette seg fast i maskene. Det gir risiko for at krabbene kan miste ei bein eller en klo. 

Det siste gjør at krabbene mister verdi på det kommersielle markedet. Det gjør også at den før fangst er mer sårbar for rovdyr. 

Slagskader, klemskader og avriving av lemmer er også uønsket for dyrevelferd.

– Utsortering om bord er dessuten arbeids- og tidkrevende. Det er derfor ønskelig med størst mulig utsortering av undermålskrabber under fiske i sjø og ikke på dekk, slår Siikavuopio fast.

Et mest mulig framtidsrettet fiske

Målet for forskningen var å sammenligne og dokumentere effektiviteten av kommersielle kongekrabbeteiner som har fire lovpålagte rømningsveier. På fagspråket kaller de det seleksjonsringer. 

Dette ville de se opp mot teiner med dobbelt så mange muligheter for hunnkrabber og små krabber til å slippe fri.

– Et bærekraftig fiskeri etter kongekrabbe starter med et fangstredskap som ikke skader bestanden og som fisker selektivt på størrelse. Det er ikke uvanlig i dag at en kommersiell kongekrabbeteine med lovpålagt rømningsvei kan ha opptil 200 kilo med undermålskrabber, sier Siikavuopio.

Han sier de også ser at andelen skadd krabbe og andelen hunnkrabbe er høyere i teinene med fire seleksjonsringer sammenliknet med de med åtte. 

– Det bidrar til å forringe bestanden av kongekrabbe i et mest mulig fremtidsrettet fiske.

En vinn-vinn-situasjon

Også for fiskerne er teiner med flere rømningsveier å foretrekke. 

Krabbefisker Erling Haugan har gjennom en årrekke og i atskillige prosjekter bidratt til Nofimas forskning i felt. Sammen med kolleger på Bugøynes i Øst-Finnmark har han i flere år sett tendens til at dagens krabbeteiner har hatt for dårlig sortering. 

Den enkle konklusjon til både fiskeren og forskeren er derfor at teinene kan bli mer bærekraftig ved å øke antall rømningsveier fra fire til åtte.

– Slik kan vi forbedre fangstredskapene slik at det er mulig å få sortert ut undermålskrabbe før de tas om bord i båt og skades, påpeker fiskeren.

Haugan forteller videre at en annen viktig faktor med å øke antall rømningsveier er at leveransen av stor krabbe vil gå opp. Fiskerne vil bruke mindre tid å sortere krabbene på dekk. 

– I dette tilfellet vil vi få en vinn-vinn situasjon hvor vi tar vare på ressursen på en bærekraftig måte, sier krabbefiskeren.

Referanse:

Sten Ivar Siikavuopio, Erling Haugan og Torleif Weigama: Et mer bærekraftig teinefiske etter kongekrabbe ved økt antall rømningsveier (PDF). Rapport fra Nofima, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

• 

  Hysa bør ikke slaktes på båt om vi vil ha best kvalitet på fisken

• 

  Kan oppdrettslaksen spise et mer bærekraftig fôr?

• 

  Denne gjengen har bedre lukt- og smakssans enn de fleste. Nå har de testet julepølser

• 

  Laksen utskiller stoffer som tiltrekker seg lakselus

• 

  Norsk fiskesaus: En ny smaksopplevelse fra havet

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER