– Jeg synes det er fascinerende å se hvordan noe så grunnleggende som lys er så styrende for laksens kjønnsmodning, sier Vetle Skjold, forsker i Nofima.

Noen oppdrettere av stor laksesmolt på land har utfordringer med at laksen blir tidlig kjønnsmoden i oppdrett. 

Vetle Skjold mener at hans forskning kan gi dem noen løsninger.

SLys er naturens kalender

I naturen bruker laksen dagslyset som en kalender. Laksen oppfatter endringer i daglengde, som den bruker til å styre og samkjøre utviklingsprosesser. 

Økende daglengde på våren forteller den lille laksen i elvene at det er på tide å svømme ut i havet. Dette lyset forteller den store laksen når den skal starte tilbakevendingen til elvene for å gyte.

I dagens oppdrettsnæring brukes kontinuerlig lys for å optimalisere produksjonen. Det har sine fordeler for produksjonen, men er det egentlig bra for fisken?

– Vi fratar laksen sin naturlige døgnrytme. Dette kan være negativt, spesielt dersom det fører til økt kjønnsmodning, mener Vetle Skjold.

Kjønnsmodning til feil tid

Tidlig kjønnsmodning hos hannlaks er et stort problem i oppdrettsnæringen. 

Det er fordi en oppdrettslaks i sjø som kjønnsmodner, starter tilpasning til ferskvann i elvene. Når laksen likevel må bli i sjøvann er det negativt for fiskens velferd, og den kan til slutt dø. 

Kjønnsmodningen fører også til at fisken slutter å spise, noe som er negativt for tilveksten. Fisk som er kjønnsmoden når den skal slaktes, er blek i fileten. Denne fargen er en utfordring for kvaliteten.

Tradisjonelt har oppdrettsnæringen til en viss grad tilpasset seg den naturlige livssyklusen til laksen. Fisken holdes i ferskvann i kar på land frem til den er klar for å overføres til sjøen. 

I senere tid har man derimot holdt fisken lenger på land for å korte ned produksjonstiden i sjøen. Dette gjøres blant annet for å unngå utfordringer med lakselus i åpne merder. 

Men hvordan lager man det beste miljøet på land for en fisk som egentlig er klar for å overføres til sjøen?

Resultatene gjenspeilet laksen naturlige livssyklus

Skjold og hans kolleger testet hvordan ulike lysregimer påvirker laksens vekst og kjønnsmodning under produksjon av stor laksesmolt i oppdrettsanlegg på land. 

De undersøkte hvordan laksen reagerte på kontinuerlig lys, økende daglengde som simulerer vår, og synkende daglengde som simulerer høst. 

Fiskene som var med i forsøket, ble først smoltifisert og deretter satt i kar på land i brakkvann ved Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. 

Brakkvann har en saltholdighet mellom ferskvann og sjøvann. Det kan være en av måtene å lage et godt miljø til laks på land som egentlig er klar for sjø. 

I løpet av forsøket i brakkvann vokste laksene fra 100 til 1.000 gram. Deretter ble de flyttet til kar med sjøvann, hvor de vokste frem til 2,5 kilo.

Resultatene viste at vårlys ga høy andel kjønnsmodning, kontinuerlig lys ga middels høy kjønnsmodning, mens høstlys ga minimal kjønnsmodning.

– Dette stemmer godt overens med laksens naturlige reproduksjonsmønster, sier Skjold. 

Han forklarer:

– Om våren startes kjønnsmodningen, mens høsten er en periode hvor fisken enten gyter eller spiser seg opp for å gyte året etter. Kontinuerlig lys derimot ser ut til å tilrettelegge for at fisken kan kjønnsmodnes tidlig etter smoltifisering, selv om det ikke innebærer endringer i lyssignaler til fisken.

Testikkelvekst med energitett fôr

Forskerne undersøkte også om fôrets sammensetning kunne påvirke kjønnsmodningen. De testet fôr med ulike nivåer av protein og fett.

– Når vi ga laksen fôr med mye protein og lite fett, med andre ord et lavere energiinnhold, fant vi at testikkelveksten ble redusert. Fisken lagret også mindre overflødig fett, forklarer Skjold.

Forskerne fant også at med lite fett i fôret kompenserer laksen med selv å bygge opp korte mettede fettsyrer for å dekke behovet for fett.

Skjold og kollegaer undersøkte også genuttrykk i testikler, hypofyse og fettvev hos hannlaks. Genuttrykk handler om hvordan gener forteller cellene våre hva de skal gjøre, som å lage proteiner.

De avdekket betydelige endringer i aktivitet i gener som regulerer pubertetsprosesser i testiklene og hypofysen, når de sammenlignet kjønnsmoden og umoden fisk. 

I tillegg identifiserte de flere ukategoriserte gener som kan spille en viktig rolle i kjønnsmodningen. 

Disse funnene gir forskerne en dypere forståelse av hvordan kjønnsmodning reguleres hos laks, noe som kan være verdifullt for fremtidig forskning.

Funnene bekrefter også tidligere funn på mindre smolt.

Konkrete råd til oppdrettsnæringen

Skjold har anbefalinger til oppdretterne som ønsker å utvide produksjonsfasen på land:

Oppdrettere kan teste lys som simulerer fallende daglengde eller redusert daglengde etter smoltifisering av fisken. De kan gjøre dette i stedet for kontinuerlig lys, særlig hvis det er utfordringer med kjønnsmodning eller dårlig tilvekst. 

Forskeren sier at magrere fôr i postsmoltfasen også kan være et verktøy for å for å redusere vekst av testiklene og overflødig fettlagring. 

– Dette må veies opp mot potensielle negative effekter, som økt fôrfaktor og utslipp av nitrogen, sier han.

Referanser:

Vetle Skjold mfl.: Endocrine and Transcriptome Changes Associated with Testicular Growth and Differentiation in Atlantic Salmon (Salmo salar L.). Current Issues in Molecular Biology, 2024. Doi.org/10.3390/cimb46060319

Vetle Skjold mfl.: Gradually decreasing daylength after smoltification induced by “winter signal“ reduced sexual maturation in male Atlantic salmon. Frontiers in Aquaculture, 2024. Doi.org/10.3389/faquc.2023.1235584

Vetle Skjold:  Kjønnsmodning, metabolisme, og vekst hos Atlantisk laks: Effekter av fotoperiode og forholdet mellom protein og fett i fôret under produksjon av post-smolt. Nettside på NMBU om doktorgradsavhandling, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

• 

  Hysa bør ikke slaktes på båt om vi vil ha best kvalitet på fisken

• 

  Kan oppdrettslaksen spise et mer bærekraftig fôr?

• 

  Denne gjengen har bedre lukt- og smakssans enn de fleste. Nå har de testet julepølser

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER