Det kommer fram i sluttrapport fra et omfattende forskningsprosjekt
utført av Nofima og Havforskningsinstituttet.
Det mest vanlige nå er at fisken bløgges og slaktes om bord
i fiskebåten. Å bløgge betyr å skjære fisk slik at blodet renner av den.
Forskerne har derfor dokumentert hvordan god fiskevelferd
under fangst og transport har direkte sammenheng med kvalitet og utbytte.
Hyse
som er håndtert skånsomt og levert levende, gir fileter med mindre nedbrytning av fiskekjøttet,
fastere konsistens, mindre blod og lengre holdbarhet enn hyse som kommer død
til anlegget.
Best kvalitet på levendefanget fisk
Og forskjellene i kvalitet varer under lagring. Selv etter åtte og tolv dager holder filetene fra hyse levert levende fortsatt en overlegen
kvalitet.
– Kunnskap så langt har vært at rask bløgging er
hovedprinsippet for å oppnå god kvalitet på fisk. Slik er det nødvendigvis ikke lenger, sier forsker Torbjørn Tobiassen.
Han slår fast at bløgging fortsatt er viktig. Likevel er prinsippet om å holde fisken i god form og levende
fram til den skal slaktes, er i en helt annen divisjon for kvalitet.
– Et faktum er udiskutabelt: Du får best god
kvalitet på fisk som er levende og lite stresset når den slaktes. Om økt kvalitet på råstoffet er målet, er
levendefangst, levendelagring om bord og levendelevering løsningen. Prinsippet
om at fisken skal ha det godt for å oppnå topp kvalitet, er bredt dokumentert,
legger kollega Sjurdur Joensen til.
– Du får best god kvalitet på fisk som er levende og lite stresset når den slaktes, sier forsker Sjurdur Joensen.(Foto: Audun Iversen)
– Håndboken gir en innføring
i riktig håndtering av fisk som skal holdes levende. Altså veien til god
kvalitet og velferd både i levendefangst og i ordinært fiske, sier Joensen.
Høy overlevelse med riktig behandling
For å oppnå god overlevelse og dermed god kvalitet på hysa må den ifølge forskerne fangstes skånsomt med små snurrevad-hal. Snurrevad er et fiskeredskap som består av bunnslepenot med to vinger og stor pose på midten.
– Å få fisken om bord må skje hurtig og skånsomt.
Fisk som har skader eller er utmattet, bør sorteres ut. I tankene er det viktig
med god tilførsel av sjøvann. Det aller viktigste for at hysa skulle overleve
under føring, er å sørge for tilførsel av rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen
av tankene, sier Tobiassen.
Han påpeker at mengden fisk også må tilpasses i hver tank. Mesteparten av fisken
hviler på bunnen av tanken under transport.
Enkel metode for bedre sortering
I prosjektet med hyse fanget med snurrevad, har forskerne
undersøkt ulike metoder. Det har vært for å kunne måle hvilke fisker som egner seg for å leveres
levende og hvilke som bør slaktes om bord.
Den kanskje enkleste og mest effektive metoden er å vurdere
øyerefleksen til hysa.
Annonse
– En levende hyse i god form vil justere på
øynene. Typisk vil øyet se nedover når fisken ligger på siden. En død eller
redusert fisk stirrer rett ut. Den bør ikke velges til levendelevering, sier Tobiassen.
Stor betydning for næringen
Utforming av nye fiskefartøy har mye å si for best mulig
kvalitet på fangst. Fisket må også tilpasses målet om levende fisk til levering.
Fisk levert levende gir industrien bedre kontroll over slakteprosessen og
mulighet til tidlig filetering. Det gir produkter av ypperste kvalitet.
– Levendelevering styrker lønnsomheten gjennom
hele verdikjeden. Bedre kvalitet på råstoffet gir færre reklamasjoner og høyere
priser. Det gir gevinst for både fiskere, industri og lokalsamfunn, sier Tobiassen.
Hovedfunn i prosjektet
Levendelevert hyse har mindre spalting, bedre konsistens og mindre blod i filetene.
Lengre holdbarhet på produktene.
Levende levert hyse har vesentlig høyere utbytte av høykvalitetsprodukt enn vanlig leveranse av hyse.
God velferd gir høy overlevelse, som igjen gir høy kvalitet og godt utbytte.
Vitalitetsmålinger er nyttige for å vurdere velferden og mulighetene for overlevelse til hysa.
Riktig oksygennivå og vanntilførsel er kritisk for overlevelse.
Værforhold og fangstdybde påvirker fiskens vitalitet.
Prosjektet er finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Det er gjennomført i samarbeid med Båtsfjordbruket AS, Lerøy Norway Seafood AS, Gunnar Klo, Båtsfjord sentralfryselager og snurrevadfartøyet MS Julie Pauline.
