– Dette understøtter behovet for tidlig behandling og forebygging, også for å redusere risikoen for demens, sier forsker Ragnhild Holmberg Aunsmo ved Aldring og helse. 

Hun har forsket på psykiske lidelser og demens. 

Hun understreker at motivasjonen for å behandle psykiske plager først og fremst må være å bli bedre der og da. Selv om resultatene på demens er betydelige på gruppenivå, har de begrenset betydning for enkeltpersoner.

– Politisk er det veldig lurt å legge til rette slik at folk får mindre av både angst og depresjon. Det er det aller beste. Men også at man har strategier for å hjelpe folk ut av det, sier Aunsmo.

Hun understreker at det handler jo ikke bare om behandling. 

– Det handler om hvordan vi drar lasset sammen med hverandre når ting er litt tungt. Det handler om oss som samfunn.

Kvinner med angst har større sannsynlighet for demens

De som hadde demens i Helseundersøkelsen i Trøndelag i 2017–2019 (HUNT4), hadde flere symptomer på depresjon elleve år tidligere. 

De skåret dessuten høyere i snitt på angst og depresjon samlet i alle de tidligere undersøkelsene. Altså over 30 år før de ble testet for demens.

Det var også ulikhet mellom kjønnene. 

Forskjellen mellom gruppene med og uten demens var størst for angst hos kvinner. Og for angst var sammenhengen tydelig også 22 år før demenstesten.

– Hvordan kan det ha seg? Det kan være at det er forskjell på menn og kvinner. 

Hun forklarer at spørsmålene kan være stilt sånn at en gruppe responderer mer på noen spørsmål i skalaen enn andre. Her må man ta forbehold.

– Men når en ser på alle samlet, skårer generelt kvinner høyere på angst, og menn høyere på depresjondelen av skalaen. Men likevel var det forskjell mellom de gruppene som fikk demensdiagnose og de som ikke fikk det.

HUNT-undersøkelsen har fulgt de samme personene i tre tiår

– Til HUNT 4 hadde vi rundt 10.000 personer over 70 år som fikk tilbud om å bli med på en undersøkelse av kognisjon. Av dem viste det seg at cirka 1.500 hadde demens, forteller Aunsmo.

Forskerne kunne så sammenligne hvordan de to gruppene hadde svart på spørsmål om mental helse i tidligere runder av HUNT.

Det ble ikke spurt slik at man kunne skille mellom angst og depresjon i HUNT 1 (1984-1986). Men på samlet skår kunne man se på psykisk uhelse omtrent 33 år bakover i tid. Diagnosene angst og depresjon kunne man se på 22 og 11 år tidligere enn da diagnosen ble satt i HUNT 4. 

– I forskningen som finnes om demens og depresjon fra før, er det spesielt de siste fem årene før demensdiagnosen at man ser en sammenheng, ifølge Aunsmo.

Referanse:

Ragnhild Holmberg Aunsmo mfl.: Associations between depression and anxiety in midlife and dementia more than 30 years later: The HUNT Study. Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease MonitoringVolume, 2024. Doi.org/10.1002/dad2.70036

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Ansiktets aldring kan kanskje avsløre mer enn vi tror

• 

  Myter om demens: Flertallet tror fortsatt at det er en uunngåelig del av aldringen

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Det finnes måter å forebygge demens på – og det er ikke en konspirasjonsteori

• 

  Forsker advarer mot ultraprosessert mat: – Kan fremskynde aldring

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER