Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer
Hva kan vi gjøre for å redusere både de økonomiske og personlige kostnadene ved disse sykdommene?
– Lavere blodtrykk, mer fysisk aktivitet, vektnedgang, røykeslutt og redusert alkoholforbruk kan minske risikoen for disse sykdommene, sier forsker Geir Selbæk.(Illustrasjonsfoto: Aldring og helse)
Heldigvis finnes det forebyggende tiltak som reduserer risikoen for alle tre sykdommene – samtidig.
Sykdommene det er snakk om er demens, hjerneslag og diabetes. De ligger an til å bli de dyreste sykdommene for Norge i årene som kommer.
Forebygging: 3 for 1
– Lavere blodtrykk, mer fysisk aktivitet, vektnedgang, røykeslutt og redusert alkoholforbruk kan minske risikoen for disse sykdommene, sier Geir Selbæk.
Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han er også medlem av Lancet-kommisjonen. Som en del av denne har han bidratt til å identifisere viktige risikofaktorer for demens.
– Diabetes og høyt blodtrykk er selvstendige risikofaktorer for demens, sier Selbæk.
Å gå en tur med venner gir både sosialt påfyll og fysisk aktivitet. Det kan virke forebyggende for flere sykdommer.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Reduseres antallet nye tilfeller av diabetes vil også demensrisikoen kunne gå ned. Men for å få til dette må vi gjøre noen endringer i livsstilen vår.
– Det er vanskelig å endre helseatferd, sier Selbæk.
Kanskje må det en liten pisk til for at vi skal få smaken på gulrøtter igjen?
Ifølge Selbæk finnes det nemlig flere internasjonale studier som viser at bruk av avgifter på usunne matvarer kan være et effektivt virkemiddel. Men selv om forebygging kanskje er den beste strategien, er det ikke den eneste.
Hva om det ble oppdaget tidligere?
I senere tid har man blitt mer opptatt av tidlig diagnostisering av demens.
Forskning har funnet ut at enkelte typer proteiner i blodet kan fortelle oss noe om risikoen for å utvikle demens.
Geir Selbæk holder jevnlig foredrag om hva som skjer på demensforskningsfronten.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Det finnes også gentester. De kan si noe om hvor utsatt man er for å utvikle Alzheimers sykdom. Det er den vanligste formen for demens.
Men hva betyr det i praksis når det ikke finnes noen kur?
– Tidlig diagnostisering gir trolig bedre mulighet til å planlegge oppfølgingen. Det kan dermed virke kostnadsbesparende, sier Selbæk.
Han mener det er en mulighet for at tidlig diagnostisering kan gjøre at man forebygger sykdomsutvikling bedre og at sykdommen starter senere.
– Hvis man ikke lever tilsvarende lenger med sykdommen, men at tiden med sykdom komprimeres, vil det kunne bety reduserte kostnader, sier Selbæk.
Annonse
De skjulte kostnadene
Med flere pleietrengende og store kostnader knyttet til dette, trekkes de pårørende frem som en avlastning for helsevesenet. Vi må ta mer ansvar for våre egne igjen. Samtidig er det et stort press på pårørende i disse situasjonene.
Mange får en stor omsorgsbyrde i tillegg til jobb og eget familieliv. Dette kan være både fysisk og psykisk krevende.
– Det er vanskelig å beregne kostnaden ved pårørendes innsats og belastning. Likevel er det en viktig faktor i den totale kostnaden for samfunnet, sier Selbæk.
Hvis pårørende blir overbelastet, kan det gi helseutfordringer. Det igjen påvirker samfunnsøkonomien.
– Flere studier viser at pårørende til personer med kroniske sykdommer har økt risiko for å utvikle helseproblemer. Det kan for eksempel være depresjon, sier han.
Frivilligheten kan være en del av løsningen
Når kostnaden er for stor for helsevesenet og byrden for tung for pårørende, finnes det heldigvis en tredje ressurs å støtte seg på – frivilligheten.
En undersøkelse utført på oppdrag av pensjonistforbundet i 2023 viste at 7 av 10 eldre hadde deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene. I tillegg svarte 25 prosent at de gjerne ville bruke mer tid på frivillig arbeid.
– Det er ingen tvil om at den største ressursen vi har for å møte utfordringen med flere hjelpetrengende eldre, er den samtidige økningen i antall eldre som er funksjonsfriske, sier Selbæk.
Kanskje kan frivillig arbeid, hvor eldre hjelper andre eldre, bli en del av løsningen.
