tag

Nordisk byplanlegging møter kritikk fra utenlandske arkitekter

Grønne lunger, lys, luft og lavblokker. Men blir det egentlig inkludering og sosial likhet av den nordiske byplanleggingen? spør BBC.

I Bergens nye bydeler er industrihistorien et salgsargument

Når tidligere industriområder i Bergen blir til bolig- og næringsstrøk, får den gamle historien nytt liv. Forskeren Grete Swensen har sett nærmere på forvandlingen.

Lanserer håndbok om aldersvennlig stedsutvikling

UTVALGTE STILLINGER:

– Vi må lære oss å bygge byer på nytt

Arkitekter ønsker å innføre et nytt begrep for å få et større fokus på samspill mellom bygg og gate.

Ny metode viser hvordan bruer beveger seg

Det er viktig å vite hvilke krefter som påvirker bruer. Nå har en forsker utviklet en modell som viser hvordan bølger og vind får bruene til å bevege på seg.

Norge var først i Europa: Utdannet landskapsarkitekter for å bygge nasjonen

Hvordan kan det ha seg at lille Norge var først i Europa med å utdanne landskapsarkitekter, flere tiår før kulturnasjoner som Tyskland, England og Frankrike?

Pesten ble importert til Europa flere ganger gjennom nye handelsruter

De gjentatte utbruddene av pest i Vest-Europa i middelalderen skyldtes muligens en plutselig økning i importen av pels.

Hva kan vi egentlig bruke VR til?

BAKGRUNN: Tror du Virtual Reality bare kan brukes til moro og underholdning? Tro om igjen! Dette er en teknologi med stadig større samfunnsnytte, sier forsker.

Byens grønne tak passer ikke for fuglene

Fuglene har for få gjemmesteder på takene som skal være byens nye grønne lunger. De trenger flere trær og busker for å trives.

Hva er mest klimavennlig: gamle hus eller nybygg?

Å oppgradere gamle hus kan være like miljøvennlig som å bygge nye hus etter dagens standarder. Men det stiller noen krav til brukerne av bygget.

Norske arkitektar meiner levedyktige bygg ikkje berre kan målas på CO2-utslepp

FORSKEREN FORTELLER: Dei som bur i bygga må også reknast med når vi tenkjer berekraft.

Måten nordmenn bruker gravlunder på skiller seg fra andre land

Det å minnes de døde er bare en liten del av hva norske gravlunder brukes til.

Små grep gjør barnehagebygget bedre for barn og voksne

Vinduer i barnehøyde, stellerom ved lekeplassen – dette er små, men viktige grep for å få til bedre barnehagebygg.

Atmosfære er byutviklingens missing link

FORSKEREN FORTELLER: Vi har egentlig mange gode kriterier for å planlegge byrom som folk trives i. Allikevel ser vi stadig hvordan papirflotte byrom ikke funker i praksis. Å planlegge for en mangfoldig urban atmosfære kan være linken vi har savnet.

– Norske byer tåler ikke store regnskyll

Det haster med å få på plass nye løsninger for å håndtere styrtregn i norske byer, mener forsker og landskapsarkitekt.

Forskeren forteller: Neste generasjons trebygg kommer nå

Dette er alt du ikke visste du ville vite om massivtre.

Hvilken ideologi representerer fengselsbygg?

Forskeren forteller: Hva betyr grønne omgivelser for helsa vår?

Grøntområder er viktige helsefremmende faktorer som man bør ta hensyn til i all planlegging.

Avdekker Nidarosdomens hemmeligheter

Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.

Mer regn skaper trøbbel også for norske hus

Allerede i dag regner det 20 prosent mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden.

Slik kan gamle bygninger hindre fraflytting

– Du bygger ikke en bygning lenger, du bygger en idé, sier arkitekturprofessor Ana-Maria Dabija. Hun vil motvirke flyttestrømmen fra landsbygden ved å gi historiske bygninger nytt liv.

Vil utvikle byer med virtuell virkelighet

Forsker mener virtuell virkelighet vil gjøre byutvikling til en mer gjennomsiktig og åpen prosess.

Snart får verden flytende byer

Forskere fra Norge og Singapore samarbeider for å kunne bygge byer på havet og universiteter under bakken.

Mange eldre bor i hus som ikke er tilpasset alderdommen

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Vil bruke regn til å skape vakre byer

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

Har forsket på hus som produserer energi

Skal vi ta vare på stygge kulturminner?

– Jeg mener det er viktig å respektere argumentene både for bevaring og rivning, mener forsker. Men vi kommer ofte til kort i forsøkene på å redigere fortida.

Forskere gir råd om bygging i bratt terreng

Middelalderkonger bygde byer og borger av stein fra pyramidene

En gang var Giza-pyramidene dekket av hvit kalkstein som skinte om kapp med solen. Men siden middelalderen har konger skrelt av pyramidenes ytterste steinlag av for å bruke det i nye monumenter.

Gjorde bilverksted om til lekker bolig på Bislett

Ved å kombinere nytt og gammelt kan du få en bolig som bruker mindre energi og som bidrar til et mer attraktivt boligområde. Forskere viser deg hvordan.

Gode skolebygg gir bedre elever

Likevel utsetter lokalpolitikere å vedlikeholde skolebygningene, ifølge forsker i økonomi.

Hvor mye utbygging tåler historiske Halden?

Det er rom for vekst og utbygging også i et historisk bymiljø, mener byplanleggere fra NIKU.

Se hvordan fiffen bodde i Pompeii før vulkanutbruddet

2000 år gammelt hus gjenoppstår fra ruinene.

Hvordan kan vi få smarte mikrobyer rundt hovedstaden?

I Europa vokser få byer så fort som Oslo. Nå skal også småbyene rundt bli voksne.

Er nærområdet ditt treningsvennlig?

Hvor du bor betyr mye for om du beveger deg mye eller lite, tyder en global studie på.

Forskeren forteller: Slik kan vi bruke skogen mer

Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi dyrke, bruke og bearbeide skogen mer. Her er treforskernes fire miljøvennlige punkter til mer trebruk.

Nidarosdomen mangler stein

Jakten på kleberstein til Nidarosdomen intensiveres. Det er bare én vinters forbruk igjen før lageret hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er tomt.

– Modulbygg fortjener ikke dårlig rykte

Useriøse aktører har ødelagt. Men å bygge hus med moduler er effektivt og økonomisk og trenger ikke forhindre kvalitet, spennende løsninger og god design, konkluderer ny rapport.

Tåler husene våre å stå ute?

Mot slutten av dette århundret vil det regne bortimot 20 prosent mer enn i dag, tror klimaforskerne. Det blir en utfordring for trehusene våre.

Elever på yrkesfag får dårligst klasserom

Store forskjeller mellom undervisningslokalene til elever på yrkesfag og studiespesialisering.

Hjemmet kan gjøre deg gladere

Det er kanskje lett å forestille seg at et hjem med trapper kan gjøre oss sunnere. Men boligen kan også få oss til å gi mer – og være mer i kontakt med hverandre. Det mener en britisk forsker.

Lev i et laboratorium

Eksperimenthuset ZEB Living Lab i Trondheim søker folk til forsøk.

Slik blir huset moderne og miljøvennlig

SINTEF-forsker og arkitekt gir deg råd om hvordan du kan oppgradere både bo-komfort og energivennlighet. Se hvordan huset ble etter renovering.

Gravplassene endrer seg hele tiden

Danskene hyller naturen på sine gravplasser, mens nederlenderne bruker plassbesparende navneplater. Selv om gravplasser ofte blir oppfattet som uforanderlige, endrer de utseende hele tiden.

Tusenvis av sjatteringer i grått

Arkitektene ønsker å bygge mer i tre – også i høyden og i urbane strøk. 3D-visualisering kan vise arkitekter og byggherrer hvordan ubehandlet trevirke tar seg ut over tid.

Intelligente gardiner kan skape mer bærekraftige hjem

Gardiner er ikke bare pynt. Tekstiler kan bidra til et mer bærekraftig hjem – og bringe naturen nærmere byfolk.

- Vi skaper et Oslo for turister, næringsliv og de rike

Eksklusivitet er viktig i Fjordbyen, byutviklingsprosjektet som forvandler Oslos sjøside. – Det er et paradoks at velferdsstaten og likhetsidealet er fraværende i byutviklingen, sier forsker.

Politisk styring ga fornøyde beboere

Der andre byer lar utbyggerne bestemme fritt, har Trondheim kommune tatt mer styring over boligutviklingen. Resultatet er mer fornøyde beboere og bedre byrom.

Groruddalen – Oslos vakreste verkebyll

Groruddalssatsingen kan bidra til at det dårlige ryktet forsterkes enda mer, advarer forsker.

- På tide å anerkjenne kopien som kulturminne

Både Eidsvollsbygningen, Nidarosdomen og Akershus slott er delvis rekonstruerte bygninger. Så hvorfor kan ikke kulturminnevernerne verdsette en god kopi? spør kunsthistoriker.

Fra slum til status på Enerhaugen

De elskede og forhatte blokkene på Enerhaugen kan spores tilbake til byplanleggingideer som preget hele etterkrigstiden.

Osloslummen som forsvant

Et av Oslos mest forslummede områder lå der hvor Aker Brygge ligger i dag.

Norges glemte arkitekt

Heinrich Ernst Schirmer var en av de viktigste arkitektene i Norge på 1800-tallet. Likevel er det få som kjenner til hans arbeider.

Gjenskapte klangen fra Nidarosdomen i et studio på Manhattan

Hvordan kan du bruke tonene fra et instrument til å endre lyden i et rom uten å bruke elektroniske hjelpemidler? Les hvordan det gikk da en musikkforsker fra Trondheim tok med seg akustikken fra Nidarosdomen til New York.

Kronikk: Tar vare på bynaturen i planleggingen

Vi er helt enige med forskerne om at naturmangfold skal tas på alvor, og det har fått et mye sterkere vern de siste årene, skriver Hilde Olea Simonsen og Tore Mauseth fra Plan- og bygningsetaten

Småkryp og planter ikke med i byplanleggingen

Oslo fortettes og grøntområder forsvinner. Det biologiske mangfoldet er under hardest press.

- Velkommen til de døde byer, hvis vi lar bilene dominere.

Byer planlegges fortsatt uten å ta hensyn til ny kunnskap om hva som gjør dem levende og attraktive, mener profilert dansk arkitekt.

Fra framtidshåp til betonghelvete på Ammerud

Synet på drabantbyene har endret seg drastisk på 40 år.

Håper på kreativ revolusjon for arkitekter

Selv om arkitekter er en kreativ yrkesgruppe, så er det begrenset hvor mange designforslag de klarer å komme opp med. Et nytt datasystem kan endre på dette.

Magi får fart på kreativiteten i Snøhetta

Arkitektene i Snøhetta lar seg bevisst forføre av teknologi og opprinnelsesmyter for å bli mer kreative. Dette kan flere bedrifter lære av, mener antropolog.

En forskningsbasert oppussing

Eidsvollsbygningen er trolig det nærmeste vi kommer et nasjonalt ikon i Norge. De siste årene er mye av den blitt revet ned – og bygd opp igjen slik bygningen egentlig så ut i 1814.

Norge finnes på hytta

Hytta er kanskje like viktig som naturen i norsk identitet.

En ny generasjon trearkitekter

Trearkitekturen kommer tilbake etter flere tiår dominert av mur og betong. En ny generasjon arkitekter gjør moderne grep med det urgamle materialet.

Utviklingen av Tøyen kan gi fraflytting

Hva om utviklingen av Tøyen bydel blir så bra at de som bor der nå må flytte?

- Zombie-urbanisme preger Bjørvika

Byutvikling i Oslo preges av klisjeer om hva en by skal være, mener forsker Jonny Aspen. Resultatet kan bli et dødt byliv.

Den usynlige byen blir synlig

Arkitektur er mer enn bygninger. Prosjekt YoUrban tegner lag på lag av handling, samhandling og framtidsdrømmer med digitalteknologi.

Slik slipper du støy på kontoret

Tekstiler kan brukes til å dempe støynivået på kontoret. For eksempel gir stoffskilpadder bedre romklang.

En boligdrøm om null utslipp

Kan bygg som gir null utslipp hele levetiden utgjøre noe mer et fåtall boligprosjekter og signalbygg i framtidas Norge?

En treby strekker seg mot himmelen

Kan du tenke deg å bo i et åtte etasjers trehus? Maxiversjonen av kryssfinér gjør det mulig, men byen blir ikke nødvendigvis vakker.

3D-print revolusjonerer designyrket

3D-printing blir stadig mer vanlig i designbransjen. - Kvaliteten på produktene er ennå ikke perfekt, men det peker frem mot en ny industriell revolusjon, sier forsker.

Arkitekturen påvirker barnehagenes pedagogikk

Det er for liten interesse for barnehagebarnas fysiske omgivelser, mener forsker.

Lite bærekraftig vekst i afrikanske byer

Mangel på regulert byplanlegging i afrikanske land fører til ukontrollert byvekst - ofte med et lite bærekraftig resultat.

Bekymret for mindre dagslys i skolebygg

Nye skolebygg er kompakte og slipper inn mindre dagslys. Arkitekt og forsker er bekymret for konsekvenser dette får for elevene.

Hestepynt var statussymbol for vikinger

Vikingkvinner pyntet seg med utenlandske hverdagsgjenstander. De kan ha vært datidens japper.

Bakgrunn: Hvilke bygninger skal vi ta vare på?

Det står én million bygninger på 170 000 norske gårder. Mange av dem er bevaringsverdige, men vi kan ikke ta vare på alle.