Tenk deg at du konstant svinger mellom å være på toppen av verden og ekstremt nedfor. Noen dager er du ekstra impulsiv med masse energi som flommer over. Andre dager er du dypt deprimert, helt tiltaksløs og mangler energi. 

Slike unormale svingninger i humøret er helt vanlig for en person med bipolar lidelse.

Lidelse er i stor grad genetisk. Det betyr at noen har en medfødt sårbarhet for å utvikle sykdommen senere i livet.

– Bipolar lidelse er en av de mest arvelige psykiske lidelsene. Vi vet at arveligheten er antatt å være rundt 80 prosent. Det er veldig høyt.

Det sier forsker Kevin O’Connell ved Senter for presisjonspsykiatri på Universitetet i Oslo (UiO).

– Likevel er de fleste av de underliggende genene som øker risikoen for å få sykdommen, fortsatt ukjente, sier professor og senterleder Ole Andreassen. Det er han som ledet studien.

Studien inkluderte 2,9 millioner mennesker

Sammen med et stort internasjonalt forskerteam har de to utført den største studien som hittil er gjort på bipolar lidelse og genetikk. Studien inkluderte mer enn 2,9 millioner mennesker.

I studien har forskerne identifisert 298 områder på genomet som er knyttet til bipolar lidelse. Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle.

Antall områder som ble identifisert på genomet, økte med nesten fire ganger sammenlignet med hva som er funnet tidligere. Grunnen er blant annet studiens størrelse og det høye antallet deltakere.

– 267 av de 298 områdene vi fant, har ikke vært koblet til bipolar lidelse tidligere, sier O’Connell.

De fant videre 36 gener som spiller en nøkkelrolle i utviklingen av sykdommen.

Mer kunnskap gir muligheter for ny og bedre behandling

Resultatene gir ny innsikt i de biologiske mekanismene bak utviklingen av bipolar lidelse.

– Vet vi mer om genetikken bak sykdommen, kan vi bruke det til pasientenes fordel, sier Andreassen.

Han forklarer at dette kan føre til forbedret diagnostisering og behandling. Det gir også mulighet for tiltak på et tidlig tidspunkt. I tillegg kan det bli mulig med forebyggende tiltak for personer som er i risiko for å utvikle bipolar lidelse.

Har funnet spesifikke områder knyttet til sykdommen

Men hva betyr det egentlig å ha identifisert mange områder på genomet som er knyttet til bipolar lidelse?

Genomet er den totale mengden av vårt genetiske materiale. DNA er selve materialet som bærer den genetiske informasjonen.

Når forskerne har identifisert 298 områder på genomet knyttet til bipolar lidelse, så betyr det at de har funnet spesifikke steder i DNA-sekvensen vår som er knyttet til sykdommen.

Å identifisere slike områder er viktig for å forstå de genetiske faktorene som bidrar til at noen utvikler bipolar lidelse.

Vi har genetisk informasjon til felles med våre nærmeste slektninger

I identifiserte områder av genomet kan man finne gener som er knyttet til en sykdom. Det kan være gener som påvirker risikoen for å utvikle en sykdom. Det kan også være gener som sier noe om en sykdoms alvorsgrad.

De 36 genene som forskerne fant i denne studien, spiller en nøkkelrolle i bipolar lidelse.

Alle er vi genetisk unike. Samtidig har vi mye genetisk informasjon til felles med våre nærmeste slektninger. Derfor kan denne informasjonen si noe om arveligheten til en sykdom.

Forskerne fant også tegn på at nerveceller i spesifikke deler av hjernen kan ha en betydelig rolle i utviklingen av bipolar lidelse. Det er i områder av hjernen som prefrontal cortex og hippocampus.

– Her trenger vi mer forskning for å forstå biologien bedre, påpeker O’Connell.

To hovedtyper av bipolar lidelse

Det er to hovedtyper av bipolar lidelse:

Type 1 innebærer en veksling mellom depresjon og mani. 

Type 2 innebærer episoder med depresjon og hypomani. Det er en mildere form for mani.

Funnene i studien antyder også at det kan være forskjeller i den genetiske risikoen mellom de to hovedtypene. Forskerne sier det ser ut til å være et spekter av risiko fra mildere til mer alvorlige typer av bipolar lidelse.

– Ved å forstå de genetiske forskjellene mellom ulike typer bipolar lidelse kan forskningen bidra til mer persontilpasset behandling, sier Andreassen.

Kan gi mer målrettet behandling 

Det er rundt 160.000 personer som lever med bipolar lidelse i Norge, ifølge tall fra Helsedirektoratet. 

Globalt regner man med at rundt 40 til 50 millioner mennesker lider av sykdommen.

Bipolar lidelse er koblet til mange negative utfall, som blant annet selvmord. Det tar i gjennomsnitt åtte år å få en diagnose.

– Å få innsikt i de biologiske risikofaktorene for bipolar lidelse kan også støtte behandlere i å håndtere tilstanden bedre. Det kan også gi mer målrettede behandlinger. Den kan tilpasses den enkelte pasients genetiske profil, forventede respons og bivirkninger, sier Andreassen og legger til:

– Selv om funnene våre ikke umiddelbart påvirker behandlingen av pasienter, finnes det flere muligheter på lang sikt.

Studien gir også grunnlag for videre forskning som kan lede til utvikling av nye medisiner. Da spesielt rettet mot de genetiske faktorene knyttet til bipolar lidelse.

Referanse:

Kevin S. O’Connell mfl.: Genomics yields biological and phenotypic insights into bipolar disorder. Nature, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41586-024-08468-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  De norske krigsbarna: – Vi var tause i skam i femti år

• 

  Ny metode bereknar ekstreme påkjenningar på skip og oljeplattformer

• 

  Fysikere har laget avansert verktøy for å takle mange dimensjoner – forklart med sokker

• 

  Slik kan hybride kraftverk best utnytte både sol og vind

• 

  Hvordan kan vi forsvare oss mot en fiende som har en kvante­datamaskin?

• 

  Ny kvantebrikke fra Google: Kommer endelig kvante­datamaskinene?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER