Elleve år etter 22. juli-terroren, slo en masseskyter til i Oslo sentrum natt til Pride 25. juni 2022.

Rettighetene til ofrene for de to terrorangrepene er ikke de samme. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at ofre for terroren under Oslo Pride stiller noe svakere enn 22. juli-ofrene. 

I januar 2023 fikk Norge nemlig ny voldserstatningslov.

– Forskningen vår tyder på at den nye loven kan ramme skjevt, sier forsker Hanna Buer Haddeland i 22. juli-prosjektet RIPPLES. 

Særlig utsatt er terrorofre med dårlig økonomi.

Må finne utav ting selv

Haddeland har dybdeintervjuet 23 personer. De ble på ulikt vis rammet 22. juli. I tillegg har hun analysert intervjuer med 21 bistandsadvokater. De ble oppnevnt etter både 22. juli og 25. juni. 

Målet har vært å undersøke hvordan velferdsstaten har ivaretatt de rammede i ettertid.

– Erfaringene deres kan si oss noe om mulige svakheter med den nye loven, sier forskeren.

Ordningen med voldserstatning sikrer at en som er utsatt for alvorlige voldshandlinger, faktisk får utbetalt pengene. Det skjer ved at Staten betaler i gjerningspersonens sted.

Den nye loven skulle gjøre erstatningen mer effektiv og forutsigbar. Men for noen har det blitt vanskeligere:

– I dag er det lagt opp til at alt knyttet til erstatning skal løses i straffesaken mot gjerningspersonen. Alt som kan komme etterpå, må du finne ut av selv, forklarer Haddeland.

Skader kan forverres

I Oslo tingretts dom i straffesaken mot 25. juni-terroristen er de rammede delt inn i grupper. Alle i samme gruppe får samme kronebeløp. 

Den største gruppen er på nærmere 300 personer. Gruppen heter Fornærmede uten fysiske skader som befant seg på og rundt C.J. Hambros plass på gjerningstidspunktet.

– En slik enkel prosess der alle får like mye, er positivt, framhever forskeren.

Men noen skader oppdages eller rapporteres først senere. Både fysiske og psykiske problemer kan melde seg eller forverres lenge etter angrepet og straffesaken. Det kan føre til avbrutte studieløp og tapt arbeidsinntekt.

I så fall kan man ha rett på mer voldserstatning. Dette må søkes om. Og det er her den nye loven spiller inn: Mens 22.juli-rammede fremdeles kan få hjelp av sin bistandsadvokat til slike søknader, har rammede etter 25. juni ikke automatisk rett på advokathjelp etter at straffesaken er over.

– Dette er problematisk for personer som har fått omfattende skader, påpeker Haddeland.

«Umulig» å gjøre det selv

En bistandsadvokat er en offentlig betalt advokat. Hen skal ivareta interessene til rammede i enkelte straffesaker. Haddelands intervjuer med 22. juli-rammede viser at bistandsadvokatene har spilt en avgjørende rolle i kompliserte søknader om voldserstatning.

Det er både tidkrevende og vanskelig å dokumentere årsakssammenheng mellom et terrorangrep og senere hendelser som frafall fra studier eller tap av framtidig inntekt. 

Det er også vanskelig å regne ut hvor stor erstatningen i så fall skal være. Selv med hjelp av bistandsadvokat har flere opplevd søknadsprosessen som tung, ifølge forskerens intervjuobjekter:

– På spørsmål om de ville fremmet slike komplekse krav uten advokat, eller lagt ut pengene om de ikke visste at de ville få dem tilbake, har de svart nei, sier hun.

Bistandsadvokater er også kritiske til lovendringen, ifølge Haddeland:

– Flere mente at det vil være «umulig» for voldsofre å søke erstatning selv. Grunnen er at sakene er så komplekse. Selv for en advokat uten spisskompetanse i erstatningsrett er dette vanskelig.

Rammer ressurssvake

Utgiftene til advokathjelp kan fremdeles dekkes. Men terskelen er høy. Det gis heller ingen garanti på forhånd.

– Risikoen må tas av den enkelte. Dette kan ramme voldsofre som ikke har økonomi til å betale på forhånd, eller som ikke tør å ta sjansen på at utgiftene blir refundert, sier Haddeland.

Det er også mulig å søke uten hjelp av advokat. Men ikke alle har de samme forutsetningene for å lykkes, påpeker forskeren:

– Ofte er det sånn at personer med høyere utdanning og gode språkferdigheter har lettere for å sette seg inn i ting og nå fram i systemet enn andre.

Dermed kan den reelle tilgangen til rettigheter være avhengig av hvilke ressurser den enkelte har.

Etter at 25. juni-terroristen trakk anken til lagmannsretten i februar i år, har rammede som ikke var inkludert i den opprinnelige straffesaken, varslet sivilt søksmål. Disse vil i så fall få advokathjelp og saken dekket, presiserer Haddeland.

Sykmeldt etter avslag

Terrorsaker er spesielle på den måten at de fleste rammede ikke vitner i straffesaken. Søknaden om voldserstatning kan derfor være første gang de presenterer for myndighetene hvordan angrepet har påvirket dem personlig.

For søkeren kan det handle om mer enn penger:

– Å gå gjennom en slik søknadsprosess for så å få avslag, kan oppleves veldig heftig. Det kan påvirke den psykiske helsen og øke behovet for trygdeytelser, sier Haddeland.

To av dem forskeren intervjuet, ble sykmeldt som følge av avslaget.

– Å få voldserstatning føles som en form for anerkjennelse av det du har opplevd og hva det betyr for livet ditt. Dette er viktig for personer som er rammet av terror. På samme måte kan mangel på anerkjennelse oppleves som en ny form for krenkelse, sier hun.

Loven evalueres

Professor Ingunn Ikdahl leder delen av 22. juli-prosjektet som handler om velferdsstatens møte med de rammede.

– Det er forsket mye på ekstremisme, men altfor lite på hvordan velferdsstaten svarer når store, dramatiske hendelser som terror skjer, sier hun.

– Terror setter velferdsstaten på prøve enten det gjelder bistandsadvokater, trygd eller helsetjenester. Derfor er det viktig å forstå både systemets svakheter og hva som fungerer godt, framhever Ikdahl.

Den nye voldserstatningsloven har møtt mye kritikk, ifølge Haddeland:

– Regjeringen varslet tidlig at den skulle evalueres. Stortinget har senere kortet ned tiden fra fem til to år. Hensikten er blant annet å se om loven har fått uheldige konsekvenser, sier hun.

Referanser:

Hanna Buer Haddeland: Victims of Terrorism: The Interplay Between the Right to Compensation and the Risk of Secondary Victimization. European Public Law, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.54648/euro2024011

Hanna Buer Haddeland: Betydningen av advokatbistand for tilgang til voldserstatning. Blir publisert i Lov og Rett

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Norge må gjøre mer for klimaet nå

• 

  Gråsoner i forskningen: – Vi må snakke om etisk ubehag

• 

  8. mars:– KI kan føre til et tilbakeslag for kvinnekampen

• 

  8. mars: Kvinner gjør mest av det mentale arbeidet hjemme

• 

  Ny forskning avslører: Landet hever seg raskere på Sørøst-Grønland

• 

  Han jaktar på den riktige væske­membranen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER