I år skal alle land som er med i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven.

Gjennom Parisavtalen har verden forpliktet seg til å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader, helst til 1,5 grader. For å nå dette målet må de globale utslippene av klimagasser være netto null senest i 2050. 

Det vil si at mengden klimagasser som slippes ut i atmosfæren, er lik den mengden som fjernes.

Er vi ambisiøse nok?

Omstillingen til et slikt nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett, både nasjonalt og globalt. For å få dette til må vi tenke langsiktig og handle mer strategisk allerede nå, også i Norge. Er vi ambisiøse nok?

Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt høringssvar til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima– og miljøforskere har bidratt til dette. Deriblant professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Voigt leder også arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tråd med Parisavtalens krav.

I en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo hører vi Voigt og Boasson drøfte temaet.

– Vi må ha et effektivt klimapolitisk styringssystem

Parisavtalen er en internasjonal avtale mellom 196 land. Den ble inngått i 2015 og trådte i kraft i 2016. I avtalen ble landene enige om en rettslig forpliktelse til å melde inn nasjonale klimaplaner, såkalte klimamål, hvert femte år. 

Året vi er i nå, 2025, er ett av de årene hvor en ny femårssyklus begynner, forteller Voigt.

Parisavtalen stiller meget høye krav til nasjonal klimapolitikk. Den etterlater ikke tvil om at hvert enkelt land må ha klare mål og delmål, skriver UiOs ledelse i Rektoratbloggen på UiOs nettsider. 

De presiserer der at «vi må ha et effektivt klimapolitisk styringssystem og et robust rettslig regelverk som er tilpasset både mål og nasjonale behov for reell omstilling av industri, økonomi og samfunn».

Norge har ikke meldt inn innen fristen

Fristen for å melde inn nye klimaplaner for landene var satt til 10. februar. Men fristen har passert uten at Norge har meldt inn sine mål enda.

– Norge er i selskap med veldig mange land som heller ikke har meldt inn sine nye klimaplaner innen fristen. Men vi håper jo at vi i løpet av året får se at mange klimaplaner meldes inn til FN-systemet. Men det viktigste er hva planene inneholder, slår Voigt fast.

I henhold til Parisavtalen skal planene som meldes inn hvert femte år være mer progressive enn forrige plan og tilsvare hvert lands høyest mulige ambisjonsnivå. Dette setter rammen for den prosessen som vi nå ser foregå i Norge, understreker hun.

– Et spørsmål om global rettferdighet

Noen land oppfordres til å gjøre mer. De landene som historisk sett har et større ansvar, samt også har kapasitet til å redusere sine utslipp, bør gå fortere frem i sine utslippskutt enn andre land som trenger litt mer tid til å kutte, understreker Voigt.

Denne balansegangen er likevel vanskelig, og den byr på problemer som gjenspeiler seg i de globale forhandlingene, forteller hun.

– Å få den globale fordelingen til å gå opp slik at hele verden kommer ned til netto null utslipp i midten av dette århundret, er et stort spørsmål om global rettferdighet. De verste klimaendringene inntreffer jo i deler av verden og i land som historisk sett har bidratt veldig lite til at problemet oppstod.

UiO har i sitt høringssvar pekt på en rekke utfordringer ved det som foreslås av regjeringen. Blant annet at høringsnotatet har uklare mål for 2035, og at det ikke legges opp til å utvikle bedre styring og et regelverk som kan sikre at målene nås. Norge har heller ikke utformet et nasjonal netto-null mål, forteller Voigt.

– Vi har heller ikke etablert et sterkt nok styringssystem for klimapolitikken. Det mangler også en avklaring rundt hvilken status norske klimamål har i forhold til EUs, utdyper Boasson.

Hva er realismen?

Er det realistisk at verdenssamfunnet når klimamålene innen 2050?

– Vi er nødt til å være optimister når vi jobber med klima, og vi er nødt til å ha et lengre tidsperspektiv, mener Boasson.

– Vi har eksempelvis fått gunstigere prisforhold mellom fossile energipriser og fornybare energipriser. I Norge har vi også erfart på relativt kort tid å gå fra at alle bilene som ble solgt brukte fossil energi til at alle bilene som blir solgt, er elektriske biler. Så det er veldig masse positivt som har skjedd.

Norge er også med på store deler av EUs klimapolitikk. Og der er ambisjonsnivået veldig høyt, forteller hun.

Boasson mener imidlertid at Norge er nede i en liten bølgedal nå, hvor klimaet ikke er så høyt på den politiske dagsordenen.

– Det tror jeg vi er nødt til å leve med. Det er ingen politiske spørsmål som alltid kan være helt fremst på den politiske dagsordenen.

Men hun understreker hvor viktig det er at land som Norge tar Parisavtalen på alvor.

– Dersom landene ikke melder inn mål og planer for å nå disse, så undergraver man hele dynamikken i Parisavtalen.

– Vi henger etter

Nylig avgåtte direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet uttalte også nylig til Aftenposten at hun mener Norge bør gjøre mer, og at regjeringens nye forslag til klimamål ikke er bra nok.

– Vi er på ingen måte best i klassen. Vi henger langt etter. Så det er ikke mye å slå seg på brystet av.

For fem år siden skulle utslippene i Norge vært 20 prosent lavere enn i 1990. Om fem år skal Norge i samarbeid med EU ha kuttet 55 prosent. Men det betyr ikke at de norske utslippene nødvendigvis må kuttes. 

Per nå er status en nedgang på ni prosent. Til sammenligning har Danmark, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Finland kuttet utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent.

Fortsatt mulig å nå målene – med hastetiltak

Voigt mener det fortsatt er fullt mulig å overholde de målene som verdenssamfunnet har avtalt i Parisavtalen. FNs klimapanel støtter dette i sine rapporter, forteller hun.

Klimapanelet utarbeider rapporter som oppsummerer og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet og klimaendringene. 

I den siste av FNs klimarapporter fra 2023 påpekes det at de menneskeskapte klimaendringene er omfattende, raske og at de intensiverer seg. 

Endringer og risiko kommer raskere og vil bli mer alvorlige tidligere, og at de som er minst ansvarlige for klimakrisen rammes hardest. Med hastetiltak er 1,5-gradersmålet i Parisavtalen likevel fortsatt innen rekkevidde.

Netto null i 2050 

Klimapanelet har beskrevet utslippsbaner som hele verden må forholde seg til for at klimamålene skal nås. Målsetningen for 2035 kan ikke vurderes isolert, men må sees som del av målbanen fra 2025 til 2050.

Vi må se en nedgang av globale utslipp på rundt 45 prosent i 2030. Det er fem år fra nå.

Deretter må nedgangen av globale utslipp økes til 60 prosent i 2035. Det er den tidshorisonten den nåværende planen ser for seg. Og så skal verden ned mot netto null CO₂-utslipp i 2050, forteller Voigt.

– Men det stopper ikke der. Verden må ned til netto negative utslipp, som betyr at vi må fjerne mer CO₂ fra atmosfæren enn det som slippes ut. Og det er et veldig stort krav, men ikke umulig. Det er absolutt realistisk hvis man har de riktige tiltakene og politisk vilje, forteller Voigt.

Gode diskusjoner er viktig

Utfordringene ved klimaomstillingen er imidlertid mer komplekse enn vi har tatt inn over oss tidligere, understreker Boasson. Vi ser også en fremvekst av populisme og høyreradikale partier som ytrer motstand mot klimapolitikken.

– Vi må ta inn over oss at det å løse klimaproblemet kommer til å skape nye utfordringer. Og politikk for å få ned utslipp kan skape nye ulikheter mellom folk. Vi snakker om å planlegge samfunnet vårt på en helt ny måte. Da er det helt naturlig at vi får diskusjoner i bredere lag av befolkningen om hvordan man kan gjøre dette på en god måte. Det er opp til både akademikere og politikere å prøve å få til gode diskusjoner og prosesser hvor alle kan delta og komme med sine innspill.

Hør forskernes tanker om Trumps klimakrumspring i podkasten fra Universitetet i Oslo!

Referanser:

Tydelige nasjonale klimamål er nødvendig. Rektoratbloggen, Universitetet i Oslo, 2025.

Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Regjeringen, 2023. 

UiOs høringssvar til forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Rektoratbloggen, Universitetet i Oslo, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny lov kan gjøre det vanskeligere for terrorofre

• 

  Gråsoner i forskningen: – Vi må snakke om etisk ubehag

• 

  8. mars:– KI kan føre til et tilbakeslag for kvinnekampen

• 

  8. mars: Kvinner gjør mest av det mentale arbeidet hjemme

• 

  Ny forskning avslører: Landet hever seg raskere på Sørøst-Grønland

• 

  Han jaktar på den riktige væske­membranen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER