Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Noen arter kan skifte egenskaper for å leve lenger.Men lønner det seg alltid?

Dyr og planter som kan tilpasse seg omgivelsene, lever ofte lenger. Men det er ikke alltid en fordel.

Flere amerikanske forskere visste om kinesisk eksperiment med genredigerte babyer, men de varslet ingen

Nobelprisvinner var blant dem som visste at den kinesiske forskeren He Jiankui ville endre på menneskers arvestoff.

Firma ga FBI innsyn i kundenes DNA for å oppklare voldtekter og drap

Et amerikansk firma som tilbyr DNA-tester innrømmer å ha gitt genetisk informasjon videre til FBI. De ber sine kunder om unnskyldning.

UTVALGTE STILLINGER:

Farlig antibiotikaresistens-gen fra Mumbai dukket opp på Svalbard

FORSKEREN FORTELLER: Hvordan kan bakterier med et gen som alle frykter, ha havnet i jord med permafrost i Kongsfjorden på Svalbard bare få år etter den første pasienten ble syk i India?

I denne hulen i Sibir har det bodd to forskjellige menneskearter i en periode på over 200.000 år

Men når bodde de der, og bodde de der sammen?

Det er fornuftig av regjeringen å ikke hasteinnføre mitokondriedonasjon

KRONIKK: Mitokondriedonasjon skaper barn med gen fra tre foreldre og endrer arvematerialet overført til kommende generasjoner. Forutsetningen for å vurdere etikken i dette bør være at teknologien er trygg. Det vet vi imidlertid ikke. Behandlingen garanterer heller ikke at kvinner med sykdom i mitokondriene faktisk får egne, friske barn.

Genene kan bestemme om du er et A- eller B-menneske

En kjempestudie har sett på sammenhengen mellom gener og folks indre døgnrytme.

Kunstig intelligens kan se sjeldne genetiske sykdommer i ansikter

Og den er ganske god til det, hvis vi skal tro forskerne.

Overflod av mat i farfars ungdom ga barnebarn økt risiko for kreft

Den merkverdige sammenhengen skyldes sannsynligvis at genene våre påvirkes av verden rundt oss.

Gendykk i norsk natur gir ny kunnskap

KRONIKK: Nå har vi endelig verktøyene til å kartlegge det komplette arvestoffet til alle artene på jorda. Det vil gi oss verdifull innsikt i en arts biologi og evolusjonshistorie. Arvestoffet til over 100 norske arter er allerede sekvensert og flere er på vei.

Kinesisk forsker borte etter påstander om genredigering av mennesker

Den kinesiske forskeren He Jiankui er ikke blitt sett offentlig siden konferansen i Hongkong der han hevdet å ha redigert DNA-et til to babyer.

Enda et genredigert barn kan være på vei

Midt i en storm av flengende kritikk kunngjorde den kinesiske forskeren He Jiankai at enda et par kan være gravide med et genredigert barn.

Bakterien bak Svartedauden er påvist i norsk skjelett for første gang

Pestofferet var en mann på mellom tretti og førti år som levde i middelalderen. Den grunne graven hans tyder på en rask begravelse.

Påstar at de første genredigerte menneskene har blitt født i Kina

Forskergruppen får krass kritikk fra forskere over hele verden. Universitetet der genforskeren jobber nekter for å ha noe med forsøket å gjøre og kinesiske myndigheter sier de vil etterforske eksperimentet.

Torsken manglar eit viktig gen i forsvaret mot miljøgifter

FORSKEREN FORTELLER: Korleis kan eit gen som er så viktig i nokre virveldyr gå tapt i evolusjonen av andre artar?

Potet-gen kan ha stålsatt de første Andes-folkene for livet i høyden

Fjellfolk som lever i ekstreme høyder, har gener som er tilpasset et liv under ekstreme forhold. Tibetanere har gener som beskytter dem mot høydesyke. Urfolkene i Andesfjellene tilpasset seg heller en diett av poteter.

9000 år gammel barnetann funnet i 1949 kaster nytt lys over de første amerikanerne

En barnetann ble funnet i Alaska i 1949. Først nå gjør den nytte for forskerne som kartlegger hvordan Amerika ble befolket av mennesker fra Beringia-kulturen.

Kartlegger verdens biodiversitet for fremtiden

KRONIKK: Det tok 13 år og kostet nesten 25 milliarder kroner å kartlegge arvestoffet til mennesket. Verdens største biologiprosjekt går nå løs på resten av naturen.

Nøtt, bær eller sannhet

Det er ikke så vanskelig å se hva vi har lagt under mikroskopet denne gangen. Men det er en fin anledning til å sette sluttstrek for den evige «Er jordbær nøtt eller bær?»-diskusjonen.

– Foreldre betyr noe i barns liv, men de gjør ingen forskjell

Hvis foreldre tror at de kan forandre barn gjennom oppdragelsen, tar de helt feil. Det viktige foreldre gir barna er gener, mener Robert Plomin.

Disse frøene er ikke mye å skryte av – heldigvis

Skinnet bedrar. Det er ikke mye futt i frukten det spises mest av i hele verden.

Modifiserte gener fikk malariamygg i laboratoriet til å dø ut i løpet av kort tid

Men er det klart for naturen?

Spør en forsker: Hvor kom neandertalerne fra?

Neandertalernes historie er på mange måter også vår historie. Fortellingen om hvordan våre veier skiltes, begynte med en gruppe oppdagelsesreisende for om lag 700 000 år siden.

Faktisk.no: Ingenting tyder på at det er farlig å spise GMO-mat

Lege og blogger Berit Nordstrand er en av flere som er kritisk til genmanipulert mat. Men hva er egentlig GMO-mat? Og er det farlig for oss å spise?

Mener å finne klare bevis på at villsau og elg lærer hvor de skal beite av hverandre

Hva skjer når du flytter villsau fra et kjent område til ukjent mark?

Røykegener fører ikke til mer drikking

Enkelte gener kan gjøre deg mer disponert for røyking. Nå har forskerne undersøkt om de samme genene også får deg til å drikke mer.

Arvematerialet til hvete er kartlagt – og det er fem ganger større enn menneske-genomet

Den detaljerte kartleggingen av det enorme genomet har tatt 13 år og baner vei for utviklingen av bedre typer hvete.

Professor:– Absurd dom setter CRISPR i bås med GMO

Nå blir det vanskelig for forskere i Europa å sørge for bærekraftig matproduksjon til en voksende befolkning, ifølge kritikk av en avgjørelse fra EU-domstolen.

Derfor kan hunder bli bittesmå og kjempestore

Forskerne mener de har funnet forklaringen på hvordan hunder er i stand til å se så forskjellige ut.

Hvordan har tre ulike plantearter tilpasset seg et liv i Arktis?

FORSKEREN FORTELLER: For et par uker tilbake flyttet Siri Birkeland tre planter til et rom med temperatur rundt frysepunktet. Hensikten var å gi plantene et kuldesjokk for at de skulle sette i gang maskineriet som beskytter planten fra lave temperaturer