Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Metoden går ut på at i stedet for at en lærer foreleser for studentene og leder undervisningen, bytter studentene selv på å undervise hverandre.(Foto: Mostphotos)
Studenter som underviser hverandre: – Utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater. Står vi overfor en pedagogisk revolusjon av lærerutdanningen? spør forsker.
– I en tid hvor demokratiet i verden er truet, er det viktigere enn noen gang at lærere og studenter sammen bidrar til å skape mer dynamisk og engasjerende læring, sier Rolf Baltzersen.
Han er forsker ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet og aktuell med en ny bok om den pedagogiske arbeidsformen kalt hverandreundervisning.
Baltzersen sier at bruken av studentlærere skaper mer variasjon og forståelse for mangfold og for verdien av å bringe inn flere perspektiver i læringsprosessen. Hverandreundervisning styrker både studentmedvirkningen og opplevelsen av at klassen som helhet kan fungere som en kollektivt intelligent enhet.
– Denne type klasseromslæring er ment å modellere demokratiske prosesser i samfunnet som forsøker å inkludere så mange som mulig, sier han.
Metoden går kort fortalt ut på at i stedet for at en lærer foreleser for studentene og leder undervisningen, bytter studentene selv på å undervise hverandre. Vanligvis skjer dette gjennom at studentene fordyper seg i ulike fagområder, som de deretter underviser resten av klassen i.
Metoden lar oss utforske hvordan ulike roller påvirker læring.
– Hverandreundervisning tilbyr en unik læringsopplevelse. Det utfordrer vår tradisjonelle forståelse av hva det vil si å være lærer eller student, sier Baltzersen.
– Hverandreundervisning utfordrer vår tradisjonelle forståelse av hva det vil si å være lærer eller student, sier Rolf Baltzersen.(Foto: Sonja Balci / OsloMet)
Han forteller at studier av hverandreundervisning peker mot at denne arbeidsformen kan gi det som kanskje er den mest kraftfulle læringsopplevelsen vi vet om.
Mer fornøyde studenter
Arbeidsformen ble prøvd ut ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet.
Høsten 2023 tok over 160 lærerstudenter i sitt niende semester over store deler av sin egen undervisning i pedagogikk.
– Resultatene utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring, sier Baltzersen.
En evaluering viste at 62 prosent av studentene opplevde at undervisning ledet av studentene selv var bedre enn tradisjonell seminarundervisning. Et klart flertall av studentene, 64 prosent, oppga også et høyt læringsutbytte.
– Dette resultatet utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger om læring. Det kaster også lys over den største undervurderte læringsressursen i klasserommet: studentene selv, sier Baltzersen.
Utforsker tre læringsposisjoner
Ifølge Baltzersen må vi se nærmere på tre ulike læringsposisjoner for å kunne forstå de gode resultatene. Dette er posisjonen til studentlæreren, posisjonen til studentdeltakeren og posisjonen til klasser som helhet.
Ifølge Baltzersen er alle disse tre posisjonene like viktige for å kunne forstå og legge til rette for hverandreundervisning.
Studentlæreren: Å lære ved å undervise
Annonse
Denne posisjonen beskriver studenten som lærer. For å kunne innta denne rollen må studenten sette seg inn i fagstoffet på en moralsk forpliktende måte. Studentene som har inntatt rollen som lærer må undervise resten av klassen på en måte som gjør at resten av klassen lærer seg noe meningsfylt.
– Dette vekker en sterk sosial motivasjon for studentlæreren som ikke bare forbedrer det faglige læringsutbyttet, men som kan påvirke dypere holdninger til faget, forklarer Baltzersen.
Når studentene planlegger undervisningen, krever det også at de kritisk gransker det mest relevante faginnholdet.
Studentlæreren får også god undervisningstrening. Det er særlig relevant for lærerstudenter.
Studentdeltakeren: Å delta i undervisningen til en studentlærer
Når studentene deltar i undervisningen til en medstudent, opplever de ofte undervisningen som mer relevant og engasjerende enn i tradisjonell undervisning med en formell lærer.
– Umiddelbart virker dette resultatet å stride mot sunn fornuft. Hvordan kan en student som deltar i en klasse for å lære noe av en lærer, være en bedre underviser enn den formelle læreren? spør Baltzersen.
– Selv om studentlæreren åpenbart har mindre faglig bakgrunnskunnskap, peker studier mot at vedkommende kan være i stand til å bruke et mer forståelig fagspråk og mer engasjerende undervisningsmetoder. Relasjonen mellom lærer og student er også mer symmetrisk. Det gjør at flere studenter i klassen føler seg tryggere til å være med i faglige diskusjoner.
Klassekollektivet: Hvordan klassen som helhet lærer sammen
Dette er posisjonen til klassen som helhet. Her utvikles kunnskap på en kollektiv måte. Her kommer verdien av mangfoldet i gruppa fram.
– Studentlærerne bringer inn et større mangfold av perspektiver og undervisningsstiler. Det beriker læringsopplevelsen, også ved å skape mer variasjon, sier Baltzersen.
Studentene opplever at de deltar i en prosess med felles kunnskapsutvikling. De er ansvarlige for hverandres læring ved å være aktive deltakere.
Annonse
Dessuten stimulerer hverandreundervisningen nysgjerrigheten rundt andres undervisning. Studentene blir mer interesserte i å sammenligne ulike økter og reflektere over hvordan undervisningen kan bli bedre.
Krever faglig improvisasjon og mot
Baltzersen mener disse tre læringsposisjonene sammen skaper en unik dynamikk. Det kan forklare hvorfor studentene opplever så høyt læringsutbytte ved hverandreundervisning.
Han mener at i tillegg til å kunne endre hvordan vi underviser, kan metoden også få oss til å tenke nytt om hvordan læring foregår i klasserommet.
– Metoden krever at formelle lærere må lage undervisning som beveger seg mellom de tre læringsposisjonene. Slik kan studentenes læring maksimeres.
Å kunne ta i bruk hverandreundervisinng på en vellykket måte krever mer faglig improvisasjon fra lærerne. De må i større grad bygge undervisningen på studentens tanker, mener Baltzersen.
– Samtidig vil du lære mer om studentene og også kunne få nye ideer til hvordan undervisningen din kan bli bedre ved å observere hva studentene gjør.
Baltzersen forteller at han har fått ideer til nye undervisningsmetoder. Han har merket seg at studentene liker oppgaver som gjør at de må bevege seg rundt i rommet og ikke bare sitte på stolen.
– Jeg lærer også av studentene fordi de ofte trekker inn egne praksiserfaringer fra skolen i undervisningen.
Metoden vil også kreve at læreren bruker mer tid på organisering av undervisning og systematisk evaluering av den. Det må være en god balanse mellom hverandreundervisning og tradisjonelle forelesninger.
Rollen som studentlærerer kan også gi prestasjonsangst hos studentene, i og med at de må vise seg som lærere for andre i et profesjonsfellesskap. De kan også være redde for å ikke kunne fagstoffet godt nok.
– En ganske stor gruppe, én av tre studenter, opplever stor grad av prestasjonsangst i studentlærerrollen. Men det er veldig få som ikke opplever en viss grad av mestring etter gjennomføringen. Det er viktig at klassemiljøet oppleves som trygt, sier Baltzersen.
Annonse
Blir en viktig pedagogisk praksis i framtiden
Selv om det ikke uten videre er lett å utkonkurrere den tradisjonelle forelesningen, er han sikker på at metoden kommer til å bli mer brukt framover.
– Det trengs mer dokumentasjon og forskning rundt læringseffektene av hverandreundervisning. Jeg er likevel ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i framtiden. Kanskje står vi overfor en pedagogisk revolusjon. Særlig gjelder dette i lærerutdanningen, men arbeidsformen er også høyst aktuell for andre profesjonsutdanninger og blant elever i grunnskolen, sier Baltzersen.
