Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten: – Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen
Minoritetsungdom møter flere utfordringer når de skal få seg kjæreste.
Publisert
«De som bryr seg mest om meg i verden, er min mor og far, og jeg vet at dette er langt ifra hva de har sett for seg som en ideell livspartner for meg. Det blir liksom en kamp for å tilpasse seg. Så begynner du å gjøre et regnestykke, og du prøver å vente ut forelskelsen. Det høres kanskje dumt ut, men du må prøve å finne ut om den personen er verdt den kampen.»
Dette forteller «Shoaib», en ung mann i 20-årene, født og oppvokst i Oslo med pakistansk familiebakgrunn. Han er en av 15 minoritetsnorske personer som forskere ved OsloMet har intervjuet i en ny studie.
Klare forventninger fra familien
Shoaib har forelsket seg i en majoritetsnorsk jente i klassen på videregående.
Han vet at foreldrene har klare forventninger og forhåpninger til hans fremtidige livspartner. Han ler når han forteller at moren drømmer om en svigerdatter med pakistansk bakgrunn. En som hun kan snakke punjabi med og holde i hånden, mens de går sammen til moskeen.
Selv ønsker Shoaib å finne seg en sterk og selvstendig dame. Hvilken etnisk og religiøs tilhørighet hun har, er i utgangspunktet ikke så viktig for ham. Det er derimot hennes plass i familiefellesskapet.
Siden familien hans er tett sammensveiset og betyr mye for ham, vil han at dette også skal være viktig for den han gifter seg med.
Han ser for seg at et ekteskap med en majoritetsnorsk jente vil innebære at alle – jenta, han og familien hans, må gjøre store tilpasninger og gi slipp på deler av seg selv og sine ønsker for at det skal fungere.
Alle disse refleksjonene som Shoaib forteller om, er det han mener med regnestykket i sitatet. Han må bestemme seg for om det er verdt å kjempe for denne jenta og forelskelsen.
Flere intervjuer over tid
Den nye studien gir en innsikt i utfordringene som minoritetsungdom møter når de får kjæreste og hva som bryter med familiens normer. Forskerne har sett på dette over tid.
Ungdommene i studien har til felles at de har vokst opp i Norge med familiebakgrunner fra samfunn med konservative seksualitetsnormer. Det betyr samfunn hvor kjæresteforhold og seksuelle relasjoner før ekteskap i liten grad er akseptert. Spesielt ikke for kvinner.
Forskerne har undersøkt forhandlingene mellom ungdommene og foreldrene. De har sett på hva som er et akseptabelt parforhold, hvem som er akseptabel partner og hvordan et akseptabelt forhold skal inngås.
– Ungdommer som Shoaib, som vokser opp i minoritetsfamilier, vil kunne oppleve at familien og storsamfunnet trekker i ulike retninger, sier forsker Monica Five Aarset ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Hun er en av forskerne bak studien.
– Flere forteller at en del problemer kunne ha vært unngått hvis de hadde snakket mer med foreldrene om dette underveis.
Mange er modige og kreative
Forskningen til Monica Five Aarset og kollegaene hennes, Monika Grønli Rosten og Ida Sabina S. Shiraz, viser at unge stadig forhandler om hvem de kan være sammen med og hva som er akseptabelt.
Et av funnene er at ungdom må balansere mellom egne følelser og familiens forventninger. Prosessen kan være både krevende og langvarig.
– Jeg ble overrasket over hvor modige og kreative mange er for å få ting til å gå opp, sier Aarset.
– Et av parene for eksempel sparte penger i flere år for å kjøpe et hus sammen. Til slutt klarte de det. De holdt det hemmelig, men la en lang plan for jobber og sparing ved siden av skolen.
Kvinnene og mennene i denne studien har alle sammen i ung alder på ulike måter flyttet grensene for hva slags intime relasjoner som kan anses som akseptable.
– Alt de har vært gjennom, har endret livet for dem, men også for foreldrene deres, forteller Aarset.
– I en del tilfeller har det kostet både dem og foreldrene mye.
De tause fortellingene
Noen minoritetsnorske unge kan bli utsatt for vold fra foreldrene når de får seg kjæreste. Det er ofte slike fortellinger som får mest oppmerksomhet i media og samfunnsdebatten.
– I denne studien har vi derimot rettet søkelyset mot mindre dramatiske fortellinger. Det er også disse fortellingene som er mest vanlige, forklarer forskeren.
– Vi har vært opptatt av å snakke med de som har hatt det trøblete, hvor det har vært en konflikt, sier hun.
Og hva endte Shoaib med å gjøre? Han valgte til slutt å ikke satse på jenta i klassen.
Da forskerne snakket med ham, ventet han fortsatt på å finne en kjæreste å satse på.
Referanse:
Monica Five Aarset, Monika Grønli Rosten og Ida Sabina Iversen: Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: Minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU), 2024. Doi.org/10.18261/ntu.5.1.3
