Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Folk som trenger langvarig omsorg trenger hjelp, ikke tidkrevende planer
Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skulle få bedre oversikt over hjelpen de har krav på. En ny studie viser hvorfor mange velger den bort.
Mange sliter med innlogging, navigering og tekniske feil. Det fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon for å kommunisere med hjelpeapparatet.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du rett til å få utarbeidet en såkalt individuell plan. Du har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.
Retten til
Individuell plan ble først innført i 2001 og gjelder både for
kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Individuell plan ble innført for å styrke samarbeidet mellom
tjenester og gi brukere en tydelig oversikt over hjelpen de har krav på. Den
skulle bedre tilbudet til mange ulike brukere, blant andre kreftsyke,
barnevernsbarn, rusmisbrukere og funksjonshemmede barn.
Nå viser en ny studie at mange ikke bruker den.
– Vi har studert familier med funksjonshemma barn, men
funnene våre er også relevante for de andre gruppene som bruker individuelle
planer.
Det forteller forsker Sigurd Eid Jacobsen ved Veldferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Forskerne peker på tre hovedårsaker til at individuell plan
ikke blir brukt.
Digital løsning som skaper frustrasjon
Overgangen fra papirbaserte til digitale løsninger skulle
gjøre individuell plan mer tilgjengelig. I stedet opplever mange koordinatorer
og foreldre at systemene er tungvinte, vanskelige å bruke og lite intuitive.
En koordinator sier: «Du må trykke på mange knapper for å gjøre noe, og hvis
du trykker feil, kan alt forsvinne.»
Sigurd Eid Jacobsen.(Foto: OsloMet)
Jacobsen bekrefter utfordringene:
– Digitaliseringen av individuell plan har ikke gjort den
mer brukervennlig for familiene. Mange sliter med innlogging, navigering og
tekniske feil. Det fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon
for å kommunisere med hjelpeapparatet.
Stor innsats, liten nytte
Individuell plan krever mye arbeid, men gir ifølge forskerne
liten merverdi for familiene.
– Foreldre vil ha hjelp til å få tjenester på plass, ikke
bruke tid på en plan som ikke gir dem noe mer, sier Jacobsen.
Han påpeker at mange familier har en krevende hverdag. De mangler overskudd til å sette seg inn i planens funksjoner. For dem blir
arbeidet med planen en ekstra byrde uten en tydelig gevinst.
Lite engasjement fra fagpersoner
Individuell plan er ment å styrke samarbeidet mellom ulike
instanser. Studien viser at dette sjelden skjer i praksis. Mange
koordinatorer opplever at de er alene om ansvaret for planen, mens fagpersoner
fra skole, helsevesen og andre tjenester sjelden deltar aktivt.
Annonse
«Jeg er ofte den eneste som ser på planen mellom
møtene», sier en koordinator.
Ifølge studien er det flere årsaker til dette. Noen
fagpersoner har ikke tid, andre har ikke tilgang til systemet, mens enkelte
ikke ser det som sin oppgave å oppdatere planen.
Når de ulike tjenestene ikke
bidrar, mister individuell plan mye av sin funksjon.
Individuell plan og koordinator
Retten til individuell plan ble innført i 2001 og er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Individuell plan er et tiltak som pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet. Hensikten er at brukeren og de pårørende skal slippe ansvaret for å koordinere tjenestene som tilbys fra helsetjenesten, slik at hjelpen oppfattes som sammenhengende, koordinert og helhetlig.
Koordinator er den som skal sørge for at brukeren involveres tett i arbeidet med den individuelle planen. Koordinator er ofte en av de man mottar tjenester fra som for eksempel en helsesykepleier eller fysioterapeut.
