Forsker Ivar Bredesen er ikke bekymret for de direkte konsekvensene av den amerikanske tollmuren. Likevel tror han de indirekte effektene på Norge kan være alvorlige.

USA har innført 15 prosent toll mot varer fra Norge, men det vil ikke ha veldig store konsekvenser, mener Bredesen.

– Jeg tror ikke de direkte virkningene av tollen på 15 prosent blir svært store for Norge. Andelen av norsk eksport som går til USA, er cirka 8 prosent, sier han.

Ivar Bredesen er dosent ved Handelshøyskolen på OsloMet. Han har i en årrekke undervist i internasjonal økonomi og skrevet lærebøker innen investering, samfunnsøkonomi med mer. Han er også aktiv i forskningsgruppen Finans og regnskap ved universitetet.

Han tror tollen vil merkes innen enkelte næringer som for eksempel sjømat. Han tror imidlertid at næringen vil klare å lete etter andre markeder for å dekke opp deler av tapet som oppstår i USA.

– Det har man lykkes med tidligere også, sier han.

Hvordan kan dette påvirke Norge?

– For Norge er jeg nok mer engstelig for de indirekte effektene. Trump har påført verdensøkonomien et sjokk vi knapt har sett maken til. Aksjemarkedene faller voldsomt verden over, inkludert i Norge og i USA.

Over 60 prosent av amerikanere eier aksjer, og Bredesen sier det er tragisk for mange å se at sparemidlene fordufter.

– Oljefondets plasseringer får en kraftig smell. Flere tusen milliarder er borte. Det er klart at virkningene på Norge blir store, sier han.

Mange har tapt millioner allerede

– For aksjemarkedene og private er det mange i Norge nå som har tapt mange millioner. De er fattigere enn de var for få uker siden. Det vil påvirke negativt hva de kan kjøpe av varer og tjenester, sier Bredesen.

Flere tusen milliarder er borte fra oljefondet. Dette er han redd vil få en negativ effekt på statsbudsjettet.

– Hvis vi tenker på norsk eksport av sjømat, til Europa for eksempel, er det relativt dyre produkter. Hvis det blir såkalt resesjon og økende ledighet, så vil det påvirke markedets kjøpekraft. Vi må forvente redusert etterspørsel, sier han.

Resesjon er innen samfunnsøkonomi det samme som tilbakegang eller økonomisk nedgang.

Høy toll på biler vil kunne bety at bilsalget går ned. Det vil ha konsekvenser for norsk industri:

– Det vil ha negative konsekvenser for norske bedrifter som leverer produkter til bilindustrien. Et eksempel er Hydro som lever av å selge aluminium som bilindustrien bruker.

Beregningene til Trump mangler rasjonalitet

– Beregningene av tollsatsene som Trump-administrasjonen utførte, mangler enhver rasjonalitet. Det kan se ut som om det også kan være gjort en feil når satsen ble beregnet for Norge, sier Bredesen.

Han peker på at Norge har handelsunderskudd med USA og skulle derfor bare hatt grunntollen på 10 prosent og ikke 15 prosent.

– Måten Trump-administrasjonen har regnet seg frem på, er å se på handelsunderskuddet som USA har til det enkelte land og delt det på importen til USA. Dermed er det ikke bare feil beregning for Norge. 

Toll til øyer med pingviner og seler

– Satsene er også svært påvirket av hvilket år USA hentet handelstallene fra. For eksempel fikk Sveits en svært høy sats på over 30 prosent fordi det var en engangshendelse med eksport av gull til USA i 2024. Det førte til høyt handelsoverskudd det året, sier han.

Ikke alle beregningene til Trump-administrasjonen fremstår like rasjonelle:

– 99 prosent av amerikanske varer som importeres til Sveits, har ingen toll. De australske Heard- og McDonald-øyene har fått 10 prosent, men der er det visst bare pingviner og seler og ingen mennesker har vært i land på 10 år sies det. 

– Så ingen er trygge, og det fremstår som merkelig at en så voldsom beslutning fra USA sin side ikke er bedre utredet, sier Bredesen. 

Ikke aktuelt for Norge å gjengjelde

Norske myndigheter har også slått fast at det ikke er aktuelt med gjengjeldelse.

– Det tror jeg er en fornuftig strategi. Ingen er tjent med å eskalere konflikten ytterligere. Kanskje kan man forhandle tollen ned til ti prosent eller under, sier Bredesen.

Han mener vi også må tenke oss at USA vil ha motytelser, som lavere toll på landbruksvarer.

Markedet stoler ikke på Trump

– Hadde markedet festet lit til Trump sin forsikring at det kommer noe godt ut av dette i form av økt vekst på sikt, hadde markedet ikke reagert på denne måten. Det er svært få som tror på fortellingen om at toll vil skape velferd, sier Bredesen.

Bredesen mener Trump ser på internasjonal handel som et nullsumspill, og han ser på handelsunderskudd som tap.

– Han vil ha overskudd eller i alle fall minst balanse. Dette er hvordan merkantilistene argumenterte på 1700-tallet. For økonomer fremstår det som absurd, sier han. 

Fare for resesjon

– Mange økonomer sier nå at det er en betydelig fare for at USA og andre land i verden kan komme inn i økonomisk resesjon i 2025. Det vil si negativ utvikling i nasjonalproduktet i minst to kvartaler på rad, sier Bredesen.

Etterspørselen faller. Det vil helt sikkert ha en negativ innvirkning på norsk eksport og dermed norske arbeidsplasser og verdiskapning.

– Med lavere internasjonal handel blir det også redusert etterspørsel etter olje, og oljeprisen faller. Nå er prisen cirka 63 amerikanske dollar. Det er det laveste siden 2021. Det har åpenbart stor effekt på Norge. 

– Kursen på norske kroner faller og har falt med cirka 70 øre mot euro på bare ei uke. Så jeg er nok mer engstelig for at de generelle skadevirkningene på verdensøkonomien kan få større effekt på Norge over noe tid enn den bilaterale tollen alene, sier han.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) ser ut til å være parkert 

– Noe som har slått meg i denne tiden, er at verdens handelsorganisasjon (WTO) ser ut til å være fullstendig parkert. Riktignok har Kina nå levert inn flere saker mot USA. De hevder at Trump sin politikk er ulovlig og brudd med WTO sine regler, sier han.

WTO står for en regelorientert verdenshandel. Konfliktløsningsmekanismen (DSB) er en viktig funksjon der små land har en mulighet til å nå fram mot store og mektige land.

– USA har blokkert mye av disse funksjonene ved å nekte å utnevne dommere til tribunalet. Tiden hvor verdenshandelen fulgte regler og normer, er over. Norge er et lite land med en åpen økonomi. Det er ikke i vår interesse at Trump setter internasjonale avtaler til side og selv skal bestemme regler for verdenshandelen. Ingen vet om WTO kan komme tilbake på banen, sier Bredesen.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Er Trump som en romersk keiser?

• 

  Russegutter som drikker mye, bruker oftere kokain

• 

  Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten: – Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen

• 

  Har Oslo knekt koden for å få flere barn inn i idretten?

• 

  Folk som trenger langvarig omsorg trenger hjelp, ikke tidkrevende planer

• 

  Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER