Sammenligningen mellom Trump og romerske keisere tar utgangspunkt ledelsesteori fra en historiker som levde mellom år 69–122, Gaius Suetonius Tranquillus.

– Han står bak verket The Lives of the Caesars. Den betraktes som den første boken i historien om dårlig lederskap, sier forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen.

Ser likheter med de seks verste keiserne

– Den amerikanske presidenten deler noen likhetstrekk med de aller mest notoriske keiserne, sier Terjesen.

Da Terjesen skrev sin doktoravhandling, fikk han endelig tid til å gjøre et dypdykk tilbake i ledelseshistorien. Da kom han over Suetonius. 

På noen punkter er Trumps ledelsesstil og historikk påfallende lik de verste romerske keiserne. 

Julius Cæsar (100 f.Kr.–44 f.Kr.) var selvhevdende

Først ut har vi den mest kjente av de romerske keiserne, Julius Cæsar. Hva er likheten mellom Cæsar og Donald Trump?

– Cæsar er jo kjent som en dyktig general, en god lytter og en god kriger. Det er ikke der likhetene er tydeligst. Han hadde noen andre sider som ligner mer, sier Terjesen.

Han var nemlig veldig selvhevdende.

– Han var veldig opptatt av å fortelle alle om hvor overlegen han var. I dag ville vi kanskje klassifisert ham som en klassisk narsissistisk leder. Cæsar var veldig opptatt av å være best i alt og fortelle om det, sier han.

Cæsar var også veldig selvbevisst om hårtap.

– Han var bekymret for å bli skallet. Så her har vi likheter på både selvskryt og forfengelighet, sier Terjesen.

Tiberius' (42 f.Kr.–37 e.Kr.) seksuelle eskapader

Terjesen beskriver keiseren Tiberius som det vi i dag ville omtalt som en «Laissez-faire»-leder.

– Tiberius er først og fremst kjent for å være fraværende fra embetet. Han likte primært å tilbringe tid på resorten sin på øya Capri, sier han.

Keiseren beskrives også som en pioner innenfor pornografien, av alle ting.

– Han var berømt for sin seksuelle appetitt. Da han forlot Roma for å være på Capri, var det ofte for å få utløp for forlystelse, drikking og seksuelle eskapader, sier Terjesen.

Hadde Tiberius levd i dag, hadde han nok hatt en haug av varslingssaker på seg, sier Terjesen. 

– Det var veldig krenkende atferd fra keiseren, sier han.

Donald Trump har også sin egen resort, samt saker på seg for seksuelle eskapader.

– I sin første periode hadde vel Trump omtrent 300 dager på golfbanen. Det var et absurd tall. Og en av tingene som kjennetegnet Trump i hans første periode, var at han var ganske lat i embetet, sier han.

Caligula (12–41 e.Kr.) gjorde som han ville

Gaius Julius Cæsar Augustus Germanicus er bedre kjent som Caligula. Han er kjent som en av de mest grusomme keiserne gjennom tidene. Så å bli sammenlignet med ham er ikke noen stor heder.

– Caligula er nok mest husket for å si: «Husk at jeg kan gjøre hva jeg vil mot hvem jeg vil», forteller Terjesen.

Caligula påpekte også en gang at han kunne gjøre hesten sin til rådgiver om han ønsket det.

– Og her er det en parallell. Trump har riktignok ikke oppnevnt hester, men han har oppnevnt medspillere til sin administrasjon og ministerposter fordi de støtter ham. Ikke fordi de primært er kvalifiserte, sier Terjesen.

Terjesen peker blant annet på utnevnelsen av helseminister Robert F. Kennedy Jr.

– Helseministeren er vaksineskeptiker. Og det er flere andre eksempler man kunne nevnt.

Å sette lojalitet foran kompetanse kan føre til at man gir råd ut ifra hva man tror presidenten vil høre, ikke hva som er de beste løsningene.

Nero (54–68 e.Kr.) brukte andre mennesker 

Sammenligningen av Trump og Nero er muligens litt drøy. Det innrømmer Terjesen. Nero er kjent for mye ondskap, mot fiender og allierte.  

– Det skal nemlig påpekes at Nero var klin gal, sier han.

Nero hadde flere ektefeller, både mannlige og kvinnelige, som han ikke behandlet særlig pent.

– Visstnok sparket Nero sin gravide kone Poppæa Sabina i hjel, forteller Terjesen.

Deretter forelsket han seg i en yngre gutt som han fikk kastrert og giftet seg med.

– Det er ikke her likhetene med Trump er. Akkurat dette har ikke Trump i seg så vidt vi vet, sier han.

Likhetene Terjesen trekker frem handler mer om hvordan Nero brukte andre mennesker som spillebrikker for å oppnå det han ønsket.

Brukte flystyrt for å fremme politikk

– Trump bruker Ukraina som et forhandlingskort for å få tak i mineraler og en flystyrt med flere døde for å fremme sin anti-mangfoldspolitikk, sier Terjesen.

Trump antydet offentlig at det var mangfold som bidro til en flyulykke der 67 mennesker mistet livet. Og at det var Barack Obama og Joe Biden som hadde svekket flysikkerheten. Det hadde de gjort blant annet ved å fremme mangfold ved ansettelser.

– Her er det en ørliten parallell til Nero. Han var også hensynsløs i hvordan han brukte menneskeskjebner for å få det som han ville, sier han.

– Men Nero var som nevnt sprute gal, sier han.

Er Trump som en romersk keiser?

Nei, det er kanskje litt friskt å påstå. Men det er mer en artig sammenligning og en interessant øvelse i ledelsesteori.

– Men det er en del ting Trump gjør som er litt keiseraktig sammenlignet med tidligere presidenter. Se på hvordan han skulle få krigsrammede Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å si takk og unnskyld og gjøre ham liten foran tv-kameraene, sier han.

Men det var ikke en fysiske kastrering, slik det Nero ville valgt. Men kanskje et forsøk på en mer moderne variant av det samme.

– Zelenskyj skulle ikke få lov til å være en felles statsleder eller likemann i dette møtet, sier Terjesen.

Terjesen mener en slik måte å opptre på er noe som gir gjenklang til det gamle Romerriket.

– Det kan aldri gjentas nok at vi alltid har noe å lære av historien, sier han.

Gaius Suetonius Tranquillus (født i 75 e.Kr.)

• Mest kjent som Suetonius og Sveton.
• Romersk historiker.
• En av de fremste kildene om det tidlige Romerriket.
• Inkluderte en del sladder i verkene sine, ifølge Terjesen.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Trumps toll: – Mange i Norge har tapt millioner

• 

  Russegutter som drikker mye, bruker oftere kokain

• 

  Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten: – Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen

• 

  Har Oslo knekt koden for å få flere barn inn i idretten?

• 

  Folk som trenger langvarig omsorg trenger hjelp, ikke tidkrevende planer

• 

  Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER