Sammen med kolleger på NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo har Lars Roar Frøyland undersøkt betydningen av individ, nabolag og skole for kokainbruk blant elever i videregående skole i Oslo.

Forskerne fant at skolens festkultur har større betydning for kokainbruk enn hvor elevene bor og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de kommer fra. Og det er særlig elever på det som gjerne omtales som russeskoler, som er i faresonen.

Russegutter som drikker mye, bruker oftere kokain 

– Totalt er det i underkant av ti prosent av Oslo-ungdommene som sier at de har brukt kokain det siste året, sier Frøyland.

– Det er kanskje ikke kjempehøyt, men det er noen grupper som oppgir mye høyere bruksnivå enn dette. Blant eldre gutter som oppgir å drikke mye alkohol, svarer så mange som én av tre at de også har brukt kokain.

Det er særlig guttene i tredje klasse på videregående, altså de som er russ, som har dette bruksmønsteret. 

Frøyland understreker at de viktigste årsakene til at noen ungdommer velger å bruke kokain, er individuelle. Likevel mener han at festkulturen ved skolene ikke må undervurderes.

Skoler med sterk festkultur 

Forskerne har laget en indeks over hvor viktig russetiden er på de ulike skolene. Dette handler både om hvordan elevene stiller seg til russetiden, hvor mye penger de planlegger å bruke på feiringen og om skolen har en sterk russebusskultur.

Russeskolene er preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående. Elevene organiserer seg gjerne i bussgrupper fra første klasse – eller allerede før de begynner på videregående.

– Det har vært en uttalt bekymring at en del av russemiljøet skaper sosiale arenaer som fremmer både utstrakt bruk av alkohol, men også ulovlige rusmidler som kokain, sier Frøyland. 

Det kan bidra til en kultur der ulovlige rusmidler blir mer tilgjengelige og bruken blir sosialt akseptert, og kanskje til og med forventet i noen miljøer.

– Hvis du allerede i første trinn på videregående etablerer en gruppe som fester sammen i tre år, kan du få en gradvis normalisering innad i denne gruppen. Da tror jeg fort man kommer i en situasjon der dette ikke er uvanlig lenger, sier Frøyland.

Bekymring for kombinasjonen av alkohol og kokain 

Selv om de fleste unge vil lande på beina etter russetiden, på tross av rusbruk, har forskeren noen bekymringer.

– Kokain er blant de mest avhengighetsskapende rusmidlene vi har, og bruken har vært koblet til både vold og risiko for akutte skader, særlig i kombinasjon med alkohol. 

– Vi bør være bekymret for den tette koblingen mellom rusmidlene. Det lovlige, aksepterte rusmiddelet, alkohol, som «alle» bruker og som veldig mange kommer til å bruke gjennom store deler av livet, og et rusmiddel som kokain. 

Frøyland forteller at mange bruker kokain for å regulere alkoholrusen. Det får dem til å føle seg klarere og mindre beruset, og gjør det mulig å drikke enda mer.

– En del unge legger til seg et ganske skummelt forbruksmønster for alkohol, som forutsetter at de har tilgang til kokain for å regulere dette.

Dermed kan det høye alkoholforbruket i seg selv bli et problem den dagen de bestemmer seg for å kutte ut kokainen.

Hva kan skole og foreldre gjøre? 

Frøyland tror forskningen kan bidra til forebyggende tiltak direkte mot skoler og miljøer med en slik festkultur.

– For foreldre kan det være nyttig å ha et bevisst forhold til at dette kan være et miljø som barna dine møter hvis de begynner på en skole som er preget av festkultur. 

– Det gir jo et grunnlag for å kunne snakke om at man vet at det er noe som skjer og være mer åpen angående forebygging. 

Referanse:

Lars Roar Frøyland mfl.: School Party Culture as a Driver of Cocaine Use Among Norwegian Adolescents: A Cross-Classified Multilevel Analysis. Drug and Alcohol Dependence, 2025. Doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2025.112627

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten: – Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen

• 

  Har Oslo knekt koden for å få flere barn inn i idretten?

• 

  Folk som trenger langvarig omsorg trenger hjelp, ikke tidkrevende planer

• 

  Mange kjenner til baksidene med Temu, så kvifor handlar vi der?

• 

  – Vanskeligere for jenter å bli godtatt som gamere

• 

  Ni måter å få fart på boligbyggingen

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER