Det viser forskning fra Utøyastudien og Cognito-prosjektet ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Vanlige reaksjoner på uvanlige hendelser

Forsker Andrea Barsnes Undset forteller at det i tiden etter en traumatisk hendelse er vanlig å oppleve reaksjoner. Det kan være påtrengende minner og tanker om hendelsen, unngåelse av ting som minner om det som faktisk skjedde, endringer i humør og hyperaktivering.

– For mange vil disse reaksjonene gå over i løpet av de første ukene og månedene etter hendelsen. For noen vedvarer reaksjonene, forklarer Undset.

Det som ikke skjedde

 I tillegg til å plages av minner og tanker om det som faktisk skjedde, opplever også mange tanker om hva som kunne ha skjedd. Forskeren kaller dette kontrafaktiske tanker.

Ifølge Undset kan det defineres som tanker om alternative utfall eller forløp av en hendelse. For eksempel kan man forestille seg hvordan en hendelse man har opplevd, kunne vært unngått eller gått veldig mye verre om man selv eller andre hadde handlet annerledes.

– Kontrafaktiske tanker er vanligvis tanker som hjelper oss å gjøre vurderinger og å lære av våre erfaringer. Etter traumatiske hendelser kan tanker om hvordan hendelsen kunne vært unngått eller fått et enda verre utfall, være smertefulle, sier Undset.

Har egenskaper ved tankene noe å si?

– Vi vet fra tidligere forskning at det er en sammenheng mellom slike tanker og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst og depresjon. Det vi vet mindre om, er om det er noen spesifikke egenskaper ved disse tankene som gjør dem mer skadelige.

Forskerne vet også mindre om hva som kjennetegner de som plages av slike tanker over tid.

Forskerne har derfor analysert data fra den siste intervjurunden i Utøyastudien. Deltakerne var 289 overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011. De ble intervjuet 8,5–9 år etter angrepet. Gjennomsnittsalderen deres var 28 år, 49 prosent var menn, og 51 prosent var kvinner.

Åtte av ti har hatt kontrafaktiske tanker

Av disse fortalte 240 personer (83 prosent) at de hadde hatt tanker om hva som kunne ha skjedd eller hvordan det kunne ha gått annerledes etter terrorangrepet. 

Disse ble så spurt om hvor ofte de hadde opplevd slike tanker den siste måneden. De ble også spurt om hvor livaktig den vanligste kontrafaktiske tanken deres oppleves når de tenker på den. 

For eksempel ble de spurt om de ser det for seg, hører lyder, kjenner at følelsene endrer seg eller om de får en fysisk reaksjon. Forskerne spurte også om de kjenner det som en ekte hendelse eller som om man reiser tilbake i tid.

– Vi fant en sammenheng både mellom hvor ofte og hvor livaktig de tenker på hva som kunne ha skjedd etter terrorangrepet, og hvor mye posttraumatiske stressreaksjoner de rapporterte om, forteller Undset.

Sammenheng med den traumatiserende opplevelsen

Forskerne ville også undersøke om de som var utsatt for veldig mange farlige og skremmende inntrykk, hadde hyppigere og mer livaktige kontrafaktiske tanker enn dem som var mindre eksponert. Det kunne være inntrykk som for eksempel å miste noen nærstående, å bli fysisk skadd og å ha sterke reaksjoner under hendelsen. 

Forskerne fant en liten, men statistisk tydelig effekt.

– Alle deltakerne i denne studien var eksponert for høy grad av fare og ekstreme inntrykk. Dermed kan det tenkes at forskjellene i hva de hadde vært eksponert for, ikke var så utslagsgivende for hvilke tanker de rapporterte om nesten ti år senere, sier Undset.

Viktig at behandlere er bevisste

Resultatene fra denne studien viser at selv nesten et tiår etter et traume kan man finne en sammenheng mellom vonde tanker om det som kunne ha skjedd og posttraumatiske stressreaksjoner. 

Både frekvens og hvor livaktige kontrafaktiske tanker er, ser ut til å påvirke symptomer på PTSD.

– Det er viktig at behandlere og andre som jobber med mennesker som strever med reaksjoner etter traume kjenner til at tanker om hva som kunne ha skjedd, kan være like vanskelige som tanker om det som faktisk skjedde. Det kan påvirke traumereaksjoner i like stor grad, sier Undset.

Cognito-prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og gjennomført i samarbeid med Rådet for Psykisk helse.

Referanse:

Andrea Undset mfl.: «What if…?»: Vividness and frequency of counterfactual thinking in survivors of terrorism. Applied Cognitive Psychology, 2024. Doi.org/10.1002/acp.4176 

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

• 

  Foreldre kan selv bidra til god behandling av barn med traumer

• 

  Norge har nasjonale eksperter på vold og traumer: – Dette er en løsning flere land misunner oss

• 

  Lærere trives bedre på jobb når de er positive til fler­kultur

• 

  Vold i nære relasjoner: Volden ser verken politiske eller geografiske grenser

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER