Det er farlig å være blind i Norge

Blinde og svaksynte er mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, alvorlige ulykker og livstruende sykdom.

Ofres voldsutsatte mødre på likestillingens alter?

Målet om likestilt foreldreansvar gjør livet svært vanskelig for mødre som må samarbeide med voldelige ekspartnere.

Voldtektsdømte menn har nytte av motstand i samtaler

– Å få snakke åpent om egne handlinger kan bidra til at de tar ansvar, uten at de i egne øyne blir et monster som ikke kan endre seg, hevder kriminolog.

– Vi tar ikke vold blant unge kjærester på alvor

Vold mellom unge kjærester blir ofte bagatellisert. Mange jenter føler det er deres eget ansvar å takle et voldelig forhold.

Kunnskapssenter gir korona-råd til både voksne og barn

Derfor er omskjæring forbudt på jenter, men lov på gutter

For kurdere bosatt i Norge kan denne forskjellen være forvirrende, ifølge forsker.

Jobber poliklinikken din kunnskapsbasert?

Forskning kan beskytte mot vold

Om bekjempelse av vold mot barn skal opp på den politiske dagsorden i det enkelte land, må de ofte ha egen forskning på fenomenet. – Det hjelper ikke å vise til forskning om barn i andre deler av verden, forteller forsker.

Norske kommuner mangler planer mot vold i nære relasjoner

Kun fire av ti kommuner har en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette til tross for at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem.

Forsker: Å dele nakenbilder av en annen uten tillatelse er et seksuelt overgrep

– Vi må klare å snakke med ungdommen om faren ved å ta slike bilder, men uten å påføre skyld og skam, mener en forsker.

Foreldre ser personlig vekst hos traumeutsatte ungdommer

Å bli utsatt for et terrorangrep kan gi store utfordringer både psykisk og fysisk. Men et flertall av foreldrene til de som overlevde på Utøya ser også tegn på positive endringer hos barnet sitt.

Hvordan skal vi hjelpe barn og unge med skadelig seksuell atferd?

Når barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep, er gjerningspersonene i noen tilfeller barn selv. Disse barna har stort behov for hjelp, men kunnskapen om hvordan hjelpe dem er mangelfull.

Lærere må snakke med barn som bor på krisesenter

– Disse barna lever med stor usikkerhet, og læreren kan hjelpe dem til å føle seg tryggere i skolehverdagen, sier forsker.

– Voldsutsatte barn må bli hørt i forskningen

Forsker mener det kan være positivt for barn, under de rette omstendigheter, å få fortalt om tidligere traumatiske hendelser i forskningsintervjuer.

Amerikansk terapimetode kan hjelpe traumatiserte barn

Metoden går ut på at foreldrene selv skal fungere som terapeuter for barn som har vært utsatt for traumer. Forskere skal nå teste metoden.

Slik snakker du med barna om skremmende nyheter

– All min erfaring tilsier at det ikke er åpenhet som skaper problemer for barn, men fortielse og hemmelighold, sier forsker. 

- Voksne må fortelle om det som har skjedd

Det var mange barn og ungdommer blant dem som ble rammet av bomben utenfor Ariana Grande-konserten i Manchester. Dette angrepet kan derfor virke ekstra skremmende for barn i Norge.

Skam hos voldsofre gir dårligere psykisk helse

Svært mange barn og voksne som har vært utsatt for vold, sliter med følelser av skyld og skam. Det kan gi dårligere psykiske helse i fremtiden.

Lyd og lukt bringer terroren tilbake

Flertallet av de som overlevde terrorangrepet var ett år etter fortsatt plaget av ting som minner dem om angrepet, som skarpe lyder, folkemengder eller løping. Det gjør hverdagen vanskelig.

Terrorofre med langvarig støtte fra sine nærmeste klarte seg best

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men støtten må vare for å virke.

Utøya: De som var mest redde, fikk flest plager

Mange av ungdommene som var på Utøya under masseskytingen, fryktet ikke bare terroristen. De trodde også at andre leirdeltakere, båtførerne eller innsatspersonell som politi og ambulanseførere var ute etter å skade dem. 

Unge overgripere får ikke hjelpen de trenger

De som skal behandle barn som utøver vold og seksuelle overgrep, mangler kunnskap og kompetanse.

Når et traume definerer hvem du er

Hvis minnene om en traumatisk hendelse blir et referansepunkt i livet ditt, kan det forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Mer negativt syn på sjefen når du sliter psykisk

Det er en sammenheng mellom redusert psykisk helse og å oppleve dårlig ledelse viser forskning på ansatte i regjeringskvartalet. Over lang tid viser det seg også at de som sliter, synes at sjefens lederstil blir verre og verre. 

Bakgrunn: Har posttraumatisk vekst en skyggeside?

Forskere advarer om at det å fokusere på et traume med et positivt fortegn, også kan føre til at man blir sittende fast i det vonde.

Moderat fysisk skade ga like mye psykiske traumer som hard skade

Ikke alle som rammes av terrorangrep, blir like hardt skadd fysisk. Ny forskning viser at det er grunn til å tro at ofre med moderat skade likevel trenger tidlig oppfølging på lik linje med de hardt skadde.

- Politiet må våge å snakke med barn som er utsatt for vold

Politiet er ofte usikre på hvordan de skal forholde seg til barn når de rykker ut for å stoppe familievold. Resultatet kan bli at de ikke snakker med barna i det hele tatt. Det kan i verste fall sette disse barna i fare, sier forskere.

Bedre behandling når ungdommen føler at relasjonen til terapeuten er god

..men terapeutene feiltolker ofte hva ungdommene opplever, og det kan føre til at traumebehandlingen blir dårligere. 

– Må kartlegge foreldrenes følelser

Terapeuter bør kartlegge foreldrenes reaksjoner når barn kommer i behandling etter traumatiske hendelser, mener forsker.

Hvordan rammet terroren de som ikke var på jobb?

Forskere har undersøkt senskader hos ansatte i Regjeringskvartalet som ikke var på jobb 22. juli 2011.

Enslige flyktningbarn sterkt preget av familievold

Mange enslige mindreårige som flykter til Norge har ikke bare vonde opplevelser fra krig og uro med i ryggsekken. 

Hvor stor er frykten ett år etter?

Hvorfor føler noen terrorutsatte seg trygge, mens andre er utrygge på jobb ett år etter et terrorangrep mot arbeidsplassen?

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig

Voksne flyktninger som går til behandling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av traumatiske barndomserfaringer enn av krigs- og torturtraumer, viser ny norsk studie.

Lærer meldte mistanke om kjønnslemlestelse - gjorde seg skyldig i etnisk diskriminering

Offentlig ansatte er fanget mellom to lover når de får mistanke om kjønnslemlestelse. - Det kan føre til at noen ikke våger å melde ifra, advarer forskere.

Setter mer pris på livet etter bombe-angrepet

Mange av de ansatte i regjeringskvartalet opplevde seg sterkere og mer fornøyde med livet  etter 22. juli-terroren. For noen av disse er opplevelsen av vekst forbundet med stressreaksjoner.

Mange etterlatte sliter med kronisk sorg etter Tsunamien

Nesten fire av ti etterlatte etter Tsunamien i 2004 slet med alvorlige depresjoner, angst og posttraumatiske stresslidelser seks år etter katastrofen. 

Nesten halvparten av asylsøkergutter sliter med psyken

Av 160 asylsøkergutter hadde 42 prosent minst én psykisk diagnose. – Dette er syke barn, og flere trenger akutt behandling, sier forsker.

Unge somaliske jenter vil ha moderne omskjæring

Stadig færre kvinner i Somalia støtter tradisjonell omskjæring og vil heller ta i bruk en variant som oppfattes som mildere. Spørsmålet er om det egentlig bare handler om en endring av begrepsbruken, og ikke i praksis, sier forsker.

Foreldre har godt av at barna går i terapi

Foreldre har også utbytte av at barna får behandling etter traumatiske hendelser.

Hvert fjerde voldsutsatte barn utvikler posttraumatisk stress

Barn som blir misbrukt eller opplever krig og terror utvikler oftere posttraumatisk stresslidelse enn barn som blir ofre for ulykker eller plutselig tap av en forelder.

Barn av overgrepsutsatte mødre har oftere adferdsproblemer

Mødre som ble utsatt for overgrep i barndommen, opplever mer uro og oppmerksomhetssvikt hos barna sine enn de som ikke var utsatt for overgrep, viser fersk studie. 

- Vi må tørre å spørre om selve traumet

Terapeuten må tørre å be klienten om å fortelle om hendelsen og følelsene knyttet til traumet, mener forsker Kristin Alve Glad ved NKVTS.

Mobbing reduserer arbeidsdeltakelse

15-åringer som opplever å bli mobbet eller utsatt for vold, har større sjanse for å falle utenfor arbeidslivet når de kommer i 20-årene.

Nye råd for hjelp til mulig traumatiserte

Rådene for hvilken støtte man skal gi til mennesker etter potensielt traumatiserende hendelser, er modne for en oppdatering fra forskningsfeltet.

Utøya-overlevende har seks ganger høyere posttraumatisk stressnivå

De som overlevde terrorangrepet på Utøya har seks ganger så høyt posttraumatisk stressnivå som den øvrige befolkningen. Jenter og etniske minoriteter er hardest rammet.

Faller fra behandling mot voldsutøvelse

En manns alder, etniske bakgrunn, og tidligere erfaring med behandlingsapparatet har betydning for om han fullfører frivillig behandling mot partnervold.

Bedre traumebehandling ved positiv innstilling

Pasienter som behandles etter den nye metoden traumefokusert atferdsterapi, har større sannsynlighet for å bli bedre dersom de tidlig har et positivt syn på behandlingen.

Trenger oppdragelse i digitale medier

– Barn og unge trenger veiledning og oppfølging i bruk av digitale medier, på samme måte som for eksempel når de skal lære å kjøre bil.

Hodepine kan varsle vold

Fire av 10 barn og unge med hodepine ukentlig, har opplevd én eller flere traumatiske hendelser.

Hvilke tiltak virker mot kjønnslemlestelse?

Selv om det er en reduksjon i utbredelsen av kjønnslemlestelse, skjer reduksjonen langsomt og det er vanskelig å si hvilke mottiltak som har størst effekt.

Straff er ingen løsning etter partnervold

Kvinner som utsettes for vold fra partner ønsker først og fremst fred og ro.

Psykiske senskader blant ansatte i Regjeringskvartalet

Én av fire av dem som var på jobb i Regjeringskvartalet da bomben smalt 22. juli 2011, hadde en posttraumatisk stresslidelse 10 måneder etter.

God virkelighetsoppfatning øker livskvaliteten

Sterkt traumatiserte mennesker med god evne til å se verden slik andre ser den, har bedre livskvalitet enn traumatiserte som ikke klarer å tolke omgivelsene riktig.

Kan vokse av traumer i ungdommen

Ungdommer opplever positive endringer etter terapi i kjølevannet av en traumatisk hendelse.

Hjelpeapparat varsler mest familievold

Før var det voldsutsatte selv som førte til flertallet av registrerte saker.

Like mye familievold

Etter 30 år med offentlig engasjement mot vold i nære relasjoner, er omfanget fortsatt det samme.

Drikker ikke mer med traumer

De som har vært utsatt for en traumatisk hendelse drikker hverken mer eller mindre enn andre.

Dårligere karakterer ved mobbeskoler

Elever på skoler med mye mobbing, presterer i gjennomsnitt nesten en hel karakter lavere enn elever på skoler der mobbing ikke er utbredt.

Vekst midt i krisen

Barns vansker etter traumer påvirker foreldrene til å se nytt på verden og kan gi personlig vekst.

Studerer terapiens kvaliteter

Kvalitativ metode enger seg godt til å analysere psykoterapeutisk behandling.

Barn i familievoldens midte

Barna opplever seg selv som sentrale, delaktige aktører i hjemmevoldsepisoder, tyder en ny studie på.

Styrket av vonde opplevelser

En gruppe flyktninger er intervjuet om hva de har opplevd som styrkende faktorer i livet sitt. Alle svarte at de traumatiske hendelsene de hadde opplevd, hadde styrket dem.

Ubevisst traumeformidling

Traumatiserte klarer ikke å formidle sine traumer med ord, men viser dem, ubevisst, gjennom upassende atferd og destruktive samspill.

Høy beredskap – ukjent omfang

Det finnes høy beredskap på bekjempelse av kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at omfanget av problemet er ukjent.

Voldsutøvere er ofte tidligere ofre

En studie av menn som frivillig gikk til behandling for voldelig atferd mot partner, tyder på at voldsutøveren i langt større grad enn normalbefolkningen selv har opplevd vold i barndommen.

Sårbar med nedsatt funksjonsevne

Kvinner med nedsatt funksjonsevne ser ut til å være mer utsatt for langvarige overgrep enn kvinner uten nedsatt funksjonsevne.

Unge overgripere trenger hjelp

Hver fjerde voldtekt av barn under 15 år begås av en person under 18 år. Overgriperen er selv et barn som trenger hjelp.

Vet lite om behandling

Enslige mindreårige asylsøkere ser ut til å være høyt disponert for psykiske helseproblemer. Likevel finnes det ingen forskning på hvordan de best kan behandles.

Liten effekt av voldsbehandling

Eksisterende behandlingsformer har liten effekt på menn som er voldelige mot partneren sin. Norsk forsker anbefaler mer langvarig behandling med individualterapi.