Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Hannbjørn besøker hårfelle i Pasvikdalen sommeren 2023.(Foto: Viltkamera / NIBIO)
Forskerne overvåker brunbjørn ved hjelp av hårfeller i Pasvik og Inari
Siden 2005 har forskere overvåket bestanden av brunbjørn i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. I fjor sommer ble det påvist DNA fra 22 bjørner.
De første årene ble prøver fra hår og
ekskrementer samlet inn tilfeldig i felt. Siden 2007 har man imidlertid drevet en
mer systematisk innsamling av bjørnehår ved hjelp av såkalte hårfeller.
Metoden har
bestått i å utplassere slike feller med luktstoff innenfor et nett av 5 x 5
kvadratkilometers ruter i Norge, Finland og Russland.
Det totale området som har vært undersøkt, har
hatt et areal på cirka 1.400 kvadratkilometer.
Luktende lokkemiddel i hårfellene
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire
eller flere trær, omtrent 40 centimeter over bakken, slik at man avgrenser et
kvadratisk område på omtrent 5 x 5 meter (25–30 kvadratmeter). Tanken er at bjørnene skal
etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for
å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten.
Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten
haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt
luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert
blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de
blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte,
men kun som duftlokkemiddel.
Redusert undersøkelsesområde i 2023
Etter at man begynte med systematiske undersøkelser ved bruk av hårfeller i Pasvik-Enare Trilateral Park, har metoden vært gjentatt
hvert fjerde år – i 2011, 2015, 2019 og 2023.
– På grunn av den geopolitiske situasjonen
ble det ikke samlet inn prøver fra Russland i 2023, forteller laboratorieleder
Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
– Fjorårets studie ble utført innenfor et
område på 1.075 kvadratkilometer i Pasvik i Norge og Inari i Finland. Totalt ble
det etablert feller i 43 ruter, mot tidligere 56. For øvrig var metoden den
samme som i tidligere studier.
Studieområdet i 2023 inkluderte områder i Norge og Finland. Området ble delt inn i 43 kvadrater (5x5 kilometer) med én hårfelle i hver rute. Hårfellene ble flyttet til et annet punkt innenfor samme kvadrat halvveis i innsamlingsperioden.(Kart: NIBIO)
22 påviste bjørner i 2023
I 2023-sesongen ble det totalt samlet
inn 97 prøver.
– Hele 71 av hårprøvene viste seg å stamme
fra bjørn. En komplett DNA-profil kunne bestemmes for 63 av de positive
prøvene, forteller Fløystad.
Totalt ble det påvist 22 forskjellige
bjørner, 10 hunner og 12 hanner. Av disse 22 var 12 individer påvist i
tidligere år. 10 av dem var ukjente bjørner som ikke hadde blitt påvist i
tidligere undersøkelser.
Totalt ble det i denne undersøkelsen påvist 13 bjørner
i Finland og 11 bjørner i Norge. Tilsvarende tall fra 2019 var 20 bjørner i Finland og 14 bjørner i Norge.
Fløystad understreker at resultatene ikke
er umiddelbart sammenlignbare med resultatene fra tidligere år. Grunnen er at området de har undersøkt ikke er det samme:
– Antall påviste bjørner var 53 prosent lavere i
2023 enn i 2019, mens undersøkelsesområdet bare var 26 prosent mindre. Vi kan anta at
dette skyldes lavere bjørneaktivitet i det overvåkede området. Det kan også være mindre
overlapp i tid og rom mellom fordelingen av bjørnene og plasseringen av
hårfellene, sier hun.
Totalt ble det påvist 22 bjørner i hårfelleprosjektet i Pasvik-Inari i 2023. 11 bjørner på norsk side og 13 bjørner på finsk side av grensen.(Graf: NIBIO)
Nest høyeste suksessrate i 2023
Årets prøveinnsamling har nest høyeste
suksessrate for antall bjørner per prøverute: 0,51 individer
per rute sammenlignet med 0,81 individer i 2019 (høyest suksessrate), 0,49 individer
i 2015, 0,35 individer i 2011 og 0,42 individer i 2009.
– Våre resultater viser at selv med et mindre
studieområde og færre ruter gir prosjektet med hårfeller verdifull informasjon om bjørnene
i området. Undersøkelsen er derfor et viktig supplement til det nasjonale
overvåkingsprogrammet for brunbjørn i Norge. Det baserer seg på tilfeldig
innsamling av ekskrementer og hår, sier Ida Fløystad.
