tag

Politisk strid om hva som skal til for å skyte ulv

Skal det være nok at bestandsmålet er nådd?

Gribben lytter etter maten

Forskere har lenge trodd at gribb og andre flygende åtseletere bare bruker synet for å finne mat. Ny forskning tyder på at de også bruker hørselen.

47 bjørner er observert i grenseområdene mot Finland og Russland

Dobbelt så mange brunbjørner ble registret i tellingen i 2019 som fire år før. Forskerne samler inn hår og bæsj fra dyrene for å finne antallet.

UTVALGTE STILLINGER:

Jerven lagrer mat i naturlige kjøleskap

Mens andre rovdyr må jakte hver gang de er sultne, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine kjølerom.

Nye ulvevalper fra elleve kull denne vinteren

Seks av elleve nye valpekull denne vinteren er født i helnorske ulverevir, mens fem er fra grensereviret ved Sverige. Jerven øker mest blant de store rovdyrene.

Ny metode gjør det lettere å telle sjeldne dyr

Truede arter er vanskelige å kartlegge. Den nye metoden er godt nytt for dyreelskere og viltforvaltere over hele kloden.

Stadig færre viper på jordene

De første vipene har kommet til norske hekkeplasser, men det blir stadig færre av dem. Og de er ikke de eneste fuglene som går tilbake i antall.

Rødreven Gunnel gikk like langt som tre maratonløp på én dag

Reven rasker over isen, heter det i sangen. Zea Waltons doktorgradsarbeid viser at rødreven beveger seg over mye større områder enn vi har vært klar over.

Opp mot 100 ulv påvist i Norge

Det er så langt påvist mellom 86 og 96 ulv i Norge, viser en kartlegging.

Norsk fjellrev og afrikansk villhund kan bli reddet

Fjellreven i Norge og den afrikanske villhunden er utrydningstruet. Nå får de to artene i hundefamilien hjelp til å overleve av forskere som bidrar til å restaurere natur.

Flere binner og bjørnunger enn på ti år

Brunbjørnene er totalfredet og står på rødlista over truede arter i Norge. Nå viser en nasjonal overvåking en positiv utvikling for bestanden.

Rovdata ber jegere og turfolk om å samle bjørnebæsj

Jegere og turgåere blir oppfordret av Rovdata til å samle inn bjørnebæsj. Prøvene skal bidra til å kartlegge bestanden av brunbjørn i Norge.

Ørreten spiser kanskje mye lemen

En lemen svømmer på vannflaten. Så blir den borte. Hva hendte?

Hvordan kan hundre ulver skape så mye konflikt?

Konfliktene rundt ulv har bare blitt verre og verre i Norge og i flere vestlige land. Det er det to grunner til, ifølge forsker Ketil Skogen.

Tigerbestanden i India i vekst

Bestanden av ville tigre i India har økt med mer enn 30 prosent på bare fire år, viser en ny telling offentliggjort mandag.

Litt færre gauper i Skandinavia

Det ble påvist 257 gaupefamilier i Skandinavia i år. Det er en nedgang på 5 prosent sammenlignet med året før.

Halvparten av norsk rødrev har spist rottegift

De nye resultatene viser at mange legger ut forgiftet åte, selv om det er forbudt.

Hva skal vi gjøre med ulvehybridene i Europa?

Forskere er usikre på hvordan ulvehybrider vil påvirke den rene ulven, og de blir ikke enige om hva som skal gjøres med dem.

Færre ulver i Norge

I vinter ble det registrert en nedgang i antall ulv og kull med ulvevalper i Norge. Antallet har gått ned med 10 prosent siden toppåret i fjor.

Forskere har for første gang oppdaget finske bjørner i Sverige

Forskere har for første gang dokumentert at det finnes bjørner fra den finske bjørnebestanden også i Sverige. Det kommer fram i en ny studie.

Hvor kommer den skandinaviske ulven fra?

Det er ingen tegn på at hybrider mellom hund og ulv skal ha bidratt til den skandinaviske ulvestammen, ifølge ny forskning.

Flere bjørner i Norge

Etter mange år med nedgang ble det i fjor registrert 10 prosent flere bjørner i Norge sammenlignet med året før. Størst økning er det i antall hunnbjørner.

Rundt 100 ulver påvist i Norge

Det er så langt i vinter påvist mellom 99 og 102 ulver innenfor Norges grenser. 64 til 66 av dem er kun påvist i Norge, viser foreløpige tall fra Rovdata.

De aller fleste ulver unngår områder der vi bor

Forskere har fulgt 170 ulver med GPS gjennom 20 år. Det viser seg at de fleste ulvene generelt unngår bebodde områder. Unntaket er unge ulver på leting etter et nytt revir.

Hvordan ta ut den ene haien som dreper mennesker?

Forskere vil ta ut den ene haien som angriper mennesker, uten å drepe tusenvis av andre fisk.

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Britiske og kontinentale kjøttferaser er ikke akkurat avlet fram for å gå på egen hånd i norske skoger. Men de klarer seg bra i den røffe norske utmarka, forteller forsker som har fulgt dem på beite i tre somre.

Hund og strøm beskytter sauen mot ulv

Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.

Debattinnlegg: Tilfeldig og uforsvarlig forvaltning av norsk jerv

Hvis det å kalle forvaltningen av norsk jerv «morbid» er i overkant, må det å kalle den «god» kunne plasseres i motsatt grøft.

Debattinnlegg: God forvalting av jerv i Noreg

Jerven er freda og klassifisert som sterkt truga på Norsk raudliste for artar 2015. I nokre tilfelle kan ein likevel tillate felling for å hindre skade på sau og tamrein. Dette er i tråd med både norsk lovverk og internasjonale avtaler.

Kronikk: Morbid forvaltning av norsk jerv

Norske myndigheter desinformerer om størrelsen på bestanden, og bruker uetiske metoder for å holde bestanden nede. Samtidig fraskriver myndighetene seg ansvar for overbeskatning og for at nasjonale bestandsmål innfris.

Debattinnlegg: Mer om ulv og ulveforskning: Ingenting er ignorert

Vi har ikke utelatt noen fakta, men stilt spørsmål ved hvilke konklusjoner man kan trekke av de observasjoner som fins.

Når forskere ignorerer forskning

Debattinnlegg: Selvsagt kan andre forskere som ikke er fageksperter på ulv interessere seg for ulveforskning og uttale seg om ulv, men det må kunne forventes at de setter seg inn i forskningen på feltet.

Er det lov at forskere som ikke er ulveforskere interesserer seg for ulveforskning?

Kronikk: Vi har fått høre at våre fagfelt burde diskvalifisere oss fra å ha meninger om bevaringsbiologi. Enkelte nøler ikke med å bruke ord som «pseudovitenskap» og «konspirasjonsteorier» for å hindre saklig debatt.

Jakt gjør bjørnunger til mammadalter

Menneskelig jakt endrer bjørnenes adferd slik at ungene blir lenger hos mor. Resultatet er at hunnene får færre unger, men blir eldre.

Mindre is kan gi flere slike etegilder for isbjørn

Bildene av hundrevis av isbjørn som spiser av samme hvalkadaver, gikk viralt før jul. Men fenomenet er ikke så uvanlig, og med mindre is i Arktis kan det komme flere slike bilder i årene som kommer.

Tigrene på Sumatra er sterkt truet av for liten plass

De presser seg sammen på stadig mindre flekker på øya.

Mye jakt gir færre bjørnunger

Selv om det er forbudt å jakte på bjørnefamilier, blir det født færre bjørnunger når det er mye jakt.

88 ulver registrert i Norge så langt

Ekstrem innavl hos norske og svenske ulver

At den skandinaviske ulven er innavlet, har det ikke vært noen tvil om. Nå har forskere gjort en grundig kartlegging av hva det gjør med ulven.

Ulvetider i forsknings-journalistikken

Debattinnlegg: Hvis vi er «brukt» i denne saken, hva skal man da si om forvaltningens forskere over en årrekke?

Hvor kommer egentlig ulven fra?

– Det er fortsatt et uavklart spørsmål hvor ulven vår kommer fra, sier Kjetill Jakobsen. Han har nettopp studert ulvens arvemateriale. Snart settes det i gang et nytt, stort forskningsprosjekt for å komme til bunns i det kontroversielle spørsmålet.

Hvordan kan folk og rovdyr leve sammen?

De har levd side om side i uminnelige tider ved nasjonalparken Serengeti i Tanzania. Men sterk befolkningsvekst gjør at rovdyr og folk må leve tettere og tettere innpå hverandre.

Lærer om ørn av natur-reality

Hva spiser de og hvordan oppfører de seg? Direkteoverføringene fra havørnreiret kan bli nyttig for forskerne. Men først og fremst er det folk flest som lærer mer om virkeligheten i norsk natur.

Nytt ulvekull observert i Elverum

For første gang på å sju år er det observert et nytt ulvekull, med tre valper, i Kynnareviret på Elverum.

Bjørnen dropper frokosten for å unngå jegere

Ny forskning viser at menneskelig jakt gjør at bjørnene endrer spisevanene sine.

Forskere vet ikke hva som hjelper mot rovdyrangrep

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at elektriske gjerder beskytter sauen mot rovdyr, viser en oppsummering av forskning.

Hvorfor satte Tsavo-løvene mennesker på menyen?

Matmangel har fått skylda for at løvene i Tsavo fråtset i menneskekjøtt på slutten av 1800-tallet. Tanngarden deres forteller kanskje en annen historie.

Bjørnen konkurrerer med ulven om matfatet

Når bjørnen våkner fra dvalen i mars, vil den ha kjøtt. Da blir den en direkte konkurrent til ulven i kampen om mat, ser forskere nå i flere land.

Den norske brunbjørnen var aldri død

På 1970-tallet var brunbjørnen så godt som utryddet her i landet. Nå er arten tilbake, men i hvilken grad er dagens bjørner i slekt med de som fantes her i gamle dager?

Positive til tigere i nabolaget

Det er få tigere igjen i en stadig skrumpende villmark. Isolasjon er en stor trussel, men viltkorridorer kan være til hjelp.

Så farlig er musegift for andre dyr

En studentoppgave avdekket at én av fem hunder var forgiftet av muse- og rottegift. Nå er det satt i gang mer forskning. Forskere mener giften er mye farligere for andre dyr enn tidligere antatt.

Forhistorisk rovdyr drepte med tommelen

Det er ingen nålevende kjøttetere som bruker den spesielle jaktteknikken.

New Zealand vil utrydde flere dyrearter

New Zealand har et hårete mål. Å utrydde alle rottene i landet. – Veldig bra, sier zoolog Petter Bøckman. Men Dyrevernalliansen er kritisk til utryddingsmetodene.

Filmet Østmarka-ulvene på musejakt

Ferske opptak fra Østmarka ved Oslo viser de to gjenværende ulvene i reviret som jakter på det som trolig er mus i gresset.

Stadig færre bjørner i Norge

I 2015 ble det påvist 128 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser av hår og avføring. Det er det laveste antall bjørner som er registrert i landet siden de landsomfattende innsamlingene startet i 2009.

Slik overlever bjørnen sju måneder uten mat og drikke

Brunbjørnen overlever opp mot sju måneder i hiet uten å spise, drikke eller gå på do. Hvordan klarer den det?

Frykt like viktig som drap i naturen

Rovdyr spiller en viktig rolle i økosystemene. Men frykten de skaper kan være minst like viktig som hvor mange dyr de dreper.

Kronikk: Nasjonalparker vil ikke redde rovdyrene i Norge

Det er ikke til å unngå at mennesker og ulv lever sammen. Norge har ikke lenger uberørte villmarksområder som er store nok til å romme de store rovdyrene.

Kjenner du igjen en bjørnebæsj?

Brunbjørnens meny består av blant annet kadaver, maur, gress og bær. Men har bjørnens diett noe å si for hvordan bæsjen ser ut? Test deg selv i dyrebæsj-quiz!

Forskere: Fakta er ikke nok i ulvedebatten

– Folks opplevelse av rovdyr må legges vekt på i rovdyrdebatten.

Vanskelig å overvåke internasjonale bjørner

Bjørner som krysser landegrenser kan villede forvaltingen til å tro at bestandene er mye større enn det de faktisk er.

Hvorfor kan pus smake bittert?

Ideen er at evnen til å smake bittert er en beskyttelse mot å spise giftige plantestoffer. Men katter spiser ikke planter. Likevel er de fullt i stand til å kjenne bitre smaker.

Bæsjen avslører bjørnens liv

Når brunbjørnen gjør sitt fornødne ute i skogen, legger den igjen DNA som forteller mye om dens liv og historie. Nå kan du delta i innsamlingen av bjørnebæsj over hele Norge.

Kommentar: Hvor kommer ulvehatet fra?

Menneskets eksistens er ikke lenger truet av at ulven spiser maten og ungene våre – men av det stikk motsatte. Vi har skjøvet ulven og alt annet i naturen helt ut på kanten. Hvis vi dytter litt til, er ikke bare den ferdig, men vi også, skriver Erik Tunstad.