– Enkelte dager har det vært så vondt at det kjennes ut som noen borer inn i beinet mitt, forteller Pål Røhnebæk.

Han beskriver hvordan fantomsmertene kan være på de verste dagene. Det er smerter i beinet hans som ikke lenger er der.

De fleste som opplever å få amputert bort en arm eller et bein, utvikler det man kaller fantomsmerter. Det er smerter i kroppsdeler som er borte eller som ikke lenger har fungerende nerveforsyning, men som hjernen fortsatt husker.

Slik ble det også for Pål Røhnebæk selv om han likevel fikk det bedre etter amputasjonen. Smertene var faktisk enda verre før.

For over ett år siden måtte han amputere det venstre beinet sitt fra kneet. Da hadde han i lang tid strevd med isjias og nervesmerter nedover beinet og i tillegg en vond ankel.

Det viste seg at han hadde flere brudd i beinet som han hadde gått med for lenge. Alt dette gjorde at det ble nødvendig med amputasjon.

Behandler fantomsmerter i ny studie

I dag finnes det få behandlingsmuligheter for mennesker med fantomsmerter. Ved OsloMet forskes det på en ny behandling, som har gode resultater så langt.

– Helt nye forskningsfunn viser at synet av et tilsynelatende intakt bein som beveger seg smertefritt på den amputerte siden, selv om det bare er på en skjerm, kan føre til reduksjon av fantomsmerter, sier forsker Terje Gjøvaag.

Han står bak studien sammen med forsker Jens-Christian Trojel Hviid.

Tilstanden kan være veldig smertefull og ubehagelig, og mange lever med kroniske fantomsmerter hele livet. Det kan også være vanskelig å behandle fantomsmerter, men behandlingen som forskerne jobber med, virker lovende.

– De første resultatene fra våre studier viser at så lite som én behandling, kan føre til akutt reduksjon av fantomsmerter, sier Terje Gjøvaag.

I studien brukes det avansert helseteknologi. Pasienten trener foran en skjerm der hjernen lures til å tro at det er et intakt ben på den amputerte siden som kan bevege seg uten smerter.

Kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen

Behandlingen går ut på at systemet først filmer ulike øvelser og bevegelser man gjør med det friske beinet sitt.

Systemet lager så en speilvendt versjon av denne kroppsdelen som da «erstatter» det amputerte beinet. Filmen av to intakte bein vises deretter på en stor dataskjerm foran pasienten.

– Pasienten får dermed inntrykk av å ha to intakte kroppsdeler som begge kan utføre normale bevegelser, forklarer Hviid.

Samme metode har også vært brukt for slagpasienter.

– Vi kan si det slik at har du en kroppsdel som du ikke har beveget på flere år, så blir den stiv og vond. Den amputerte kroppsdelen eksisterer fortsatt i hjernen til folk, men den blir ikke brukt, sier Hviid.

– Etter hvert som man gjør øvelsene i denne behandlingen, får man faktisk en opplevelse av at det amputerte beinet kan bevege seg uten smerter.

Merker at behandlingen hjelper

De to siste månedene har Pål Røhnebæk vært en av deltakerne i den nye studien.

Han har vært gjennom 16 behandlinger, og denne dagen i desember er den siste så langt.

Under øvelsene er det full konsentrasjon.

– Det er mye som sitter i hodet, sier han.

– Jeg vet jo at jeg ikke har et bein, men uansett så ser jeg på skjermen at beinet og stumpen ved kneet mitt gjør øvelsene. For eksempel kan jeg flakse med tærne og dra på meg sokken.

Etter behandlingene merker han at beinet med den amputerte delen er mindre stivt. Han har fått en annen bevegelse og stabilitet når han går der hvor det er bratt.

– Jeg opplever at treningen er med på å døyve fantomsmertene.

Reduserer dosene med smertestillende

Behandlingen med øvelsene er uten bivirkninger. I motsetning til sterke smertestillende, som har høy risiko for det.

– De fleste med amputasjon bruker smertestillende i større eller mindre grad. Og det er skummelt med disse opiatene som er effektive, men vanedannende, sier Terje Gjøvaag.

Forskerne ser at en stor del av deltakerne i studien, reduserer dosene med smertestillende på eget initiativ i løpet av behandlingene og at fantomsmertene blir mindre.

En av deltakerne fortalte for eksempel at han i årevis hadde gått med en følelse av å ha en stein i skoen. Under en behandling simulerte de at steinen ble fjernet, og det fungerte. Endelig ble han kvitt steinen i skoen, og smertene ble borte.

Flest eldre som må amputere

Noen må amputere på grunn av ulykker, men de fleste er eldre med vaskulære lidelser.

Vaskulære lidelser er sykdommer i blodkarsystemet, for eksempel nedsatt blodsirkulasjon til beina. Dårlig blodsirkulasjon til beinet kan føre til sår og infeksjoner, og til slutt at man må amputere ved alvorlige tilfeller.

– Vi vet at personer med amputasjon har lavere livskvalitet enn den generelle befolkningen. Og de som lider av fantomsmerter rapporterer om enda lavere livskvalitet, sier Gjøvaag.

Alt dette har noe å si for hvor selvstendige og aktive de er i samfunnet.

– Det er fascinerende å se hvor mye det hjelper med mental og visuell trening. Resultatene så langt gir håp for videre forskning, sier forskeren.

I løpet av 2025 skal de også utvide studien til å inkludere pasienter som har mistet en arm. Studien er pågående, og de rekrutterer fortsatt pasienter med både arm- og benamputasjon.

Trass og humor hjelper

Pål Røhnebæk forteller at det er mye han må lære på nytt med det amputerte beinet. Blant annet må han lære seg å bruke og leve med en benprotese.

Det er nesten som å lære å gå på nytt, og i begynnelsen kan det nesten føles som å gå på stylter.

– Men trass og galgenhumor har hjulpet meg gjennom alt, sier han.

– Og torpedoen som borer meg i beinet, han kommer heldigvis sjeldnere på besøk. Før kunne han komme både to og tre ganger i uka. Nå har han ikke vært her på fire uker.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Eldreomsorg: Bestemor er ikke på anbud

• 

  Ny rapport: Lokalpolitikerne har fått mindre makt

• 

  Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten

• 

  Hva skal politiet registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet?

• 

  Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur

• 

  – Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER