NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Mange sliter med pusteproblemer når vi trener. For idrettsutøvere kan det bety slutten på karrieren. Det samme gjelder for travhester.
Kunnskapen fra hesteklinikkene kommer nå oss mennesker til gode.
– Det viktigste funnet vi har gjort, er at hester og mennesker er sammenlignbare når det kommer til pusteproblemer som er forårsaket av forhold i øvre luftveier, sier forsker og veterinær Zoe Fretheim-Kelly ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Forsker og veterinær Zoe Fretheim-Kelly ved NMBU Veterinærhøgskolen.(Foto: Kristine Welde Tranås / NMBU)
Upresis måling med kamera
Hennes doktorgradsavhandling viser at testmetoden som har vært brukt på hester i mange år, også kan brukes på mennesker.
Hun forteller at pusteproblemer hos oss mennesker kan skyldes problemer i de øvre luftveiene, ikke bare i lungene. Dette er ganske nye funn innen feltet, og derfor er forskning på øvre luftveisproblemer under trening også ganske nytt.
– Nå vet vi mer om hva pusteproblemer kan skyldes, men fortsatt vet vi lite om hva som skjer i strupen og hva vi kan gjøre med det, sier Fretheim-Kelly.
Fram til nå har forskere brukt kamera for å se inn i luftveiene og strupen hos mennesker. Dette kan vise at vevet i luftveiene er sammenklappet eller kollapset som det heter på fagspråket. En slik kollaps blir vurdert i en tabell med tre ulike grader.
– Siden man kun benytter det blotte øye, blir vurderingene av det som skjer i strupen nokså upresis, forklarer hun.
Tester hester med presis trykksensor
Siden 1800-tallet har det vært anerkjent at pusteproblemene hos hester kan komme fra flere steder i luftveiene. Helt siden 1970-årene har veterinærer undersøkt travhester på tredemølle.
– I likhet med mennesker, setter vi et lite kamera opp i nesen deres for å studere luftveiene. I tillegg plasserer vi en liten trykksensor i luftrøret nedenfor strupen. Ved hjelp av den ser vi hvilket trykk hesten har i luftveien på inn- og ut-pust, forklarer forskeren.
Sensoren plukker opp trykkforandringer som skyldes vev som kollapser. Stort sett alle luftveisproblemer hos hester behandles med kirurgi. Den samme sensoren blir brukt for å gi svar på om operasjonen har hjulpet hesten.
– Når vi tester hesten igjen etter operasjonen, får vi nye trykkverdier. Da ser vi om hesten har blitt bedre eller ikke, sier hun.
En trykksensor i luftrøret viser hvilket trykk hesten har i luftveien på inn- og utpust. Under undersøkelsen bruker veterinærer også kamera.(Foto: Kristine Welde Tranås / NMBU)
Samarbeid med Haukeland universitetssjukehus
Ved NMBU Veterinærhøgskolen Dyresykehuset – hest gjennomfører de ukentlig slike tester på travhester.
– Veterinærene får veldig gode svar til både forskning og i den kliniske hverdagen. Målet med denne studien var å slippe å starte helt fra begynnelsen med mennesker, ved å se om denne testen, som er så innarbeidet i veterinærmedisin, kunne overføres til mennesker.
Studien er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen og Haukeland universitetssjukehus. På Hjerte/lunge testlaben ved Barne- og Ungdomsklinikken på Haukeland har de testet rundt 70 personer ved å ta utgangspunkt i utstyret og erfaringen fra NMBU Veterinærhøgskolen.
Annonse
– På mennesker bruker vi to sensorer: en nede i luftrøret under strupen og en som sitter over strupen/bak tunga, og så måler vi trykket mens de løper eller sykler. Det vi er interessert i, er hvor mye motstand det er i strupen.
En trykksensor i luftrøret hos testpersonen viser hvor mye motstand det er i strupen.(Foto: Zoe Fretheim-Kelly)
Viktig for forskning innen sportsmedisin
Resultatene indikerer at testen gir like gode svar hos mennesker som hos hester.
Fretheim-Kelly forklarer at den testen de nå har utviklet, gir verdifull fysiologisk informasjon om hva som skjer i luftveiene under trening. Den viser i hvilken grad hindringer i øvre luftveier forårsaker økt motstand mot pust.
– Vi kan bedre forstå hva som skjer i strupen når vevet begynner å kollapse. At vi nå har et objektivt mål på tilstanden i luftveiene, er viktig for fremtidig forskning innen blant annet sportsmedisin, sier hun.
Gir svar på om kirurgi hjelper
I tillegg kan testen gi svar på effekten av ulike behandlinger. Operasjoner i strupen ikke er uten potensielle komplikasjoner og konsekvenser over lang tid.
– Derfor bør man være helt sikker før man gjør et inngrep. Det viktigste med denne nye testen er at vi kan se om trykket endrer seg etter kirurgi eller annen behandling. Vi er bedre i stand til å si om behandlingen hjelper pasientene eller ikke, sier hun.
Alle pusteproblemer er ikke astma
Barneklinikken får inn pasienter i starten av tenårene som blir svært andpustne under trening. De har gjerne begynt å konkurrere hardere. Flere oppdager at de har problemer med luftveiene under anstrengelse.
Mange av disse barna har sykdommen EILO, exercise-induced laryngeal obstruction, som handler om tranghet i strupen utløst av anstrengelse.
En rådende oppfatning har vært at alle pusteproblemer under anstrengelse skyldes astma. Astmamedisin som corticosteroider til inhalasjon brukes derfor mye.
Annonse
Slik medisin hjelper ikke de som har sykdommen EILO, men kan i stedet gi bivirkninger. Når medisiner ikke hjelper og pusteproblemene består, så slutter mange unge med idrett og trening.
– Selv om du ikke skal bli toppidrettsutøver, vet vi at mosjon er viktig både for den fysiske og psykiske helsen. Så det er denne gruppen vi prøver å hjelpe, sier Fretheim-Kelly.
Kan også hjelpe kols- og astma-pasienter
Testing ved hjelp av trykksensorer på mennesker vil imidlertid bli brukt mer til forskning enn til daglige undersøkelser av pasienter.
– Vi mennesker er ikke så enkle å ha med å gjøre som hester. Hestene er ikke så sensitive i strupen, så det er lett å føre sensoren ned i luftrøret deres. Men på mennesker må vi bruke lokalbedøvelse, for vi vet jo alle hvor ubehagelig det er å få noe ned i luftrøret, sier hun.
Derfor er det nok foreløpig mindre sannsynlig at testen vil brukes til å undersøke pasienter i hverdagen, slik forskerne gjør på hester i klinikken. Men testen kan blir brukt for å lære mer om ulike luftveislidelser.
Fretheim-Kelly forteller at kolleger ved Haukeland nå ser på mulighetene for å bruke trykkmålingene også for å hjelpe andre typer pasienter.
– Teknikken er overførbar til pasienter med andre type pusteproblemer, for eksempel de med KOLS eller astma, sier hun.
Det betyr at forskerne kan få bedre innsikt i hvorfor noen har større problemer enn andre. De kan også undersøke effekten av ventilasjonsstøtte eller maskebehandling hos pasienter med svært alvorlig pustebesvær.
Referanse:
Zoë Fretheim-Kelly: From horses to humans: A comparative study developing the first protocol for measuring upper airway pressures in exercising human. Doktorgradsavhandling ved NMBU, 2021. (Nettside på NMBU om avhandlingen)
