Den norske økonomien er relativt sterk, men boligpolitikken bidrar til økende forskjeller. 

De fleste norske husholdninger klarer å betale boutgiftene sine. Likevel viser forskere i en ny rapport at det blir stadig vanskeligere for sårbare grupper å dekke kostnadene ved bolig. 

Det er grupper som studenter, innvandrere og andre med lav inntekt. Husleien blir stadig vanskeligere å håndtere for disse gruppene.

Rapporten er del av et internasjonalt forskningsprosjekt. Der undersøker forskere utfordringer i boligmarkedet i ni europeiske land, inkludert Norge.

Skyhøye boutgifter

Mange i disse sårbare gruppene bruker mer enn 30 prosent av den disponible inntekten sin på husleie. 

Begrepet boutgiftsbelastningen viser til en indikator. Den bruker forskere til å forstå alvoret i en boligpriskrise. 

Nye data viser en kraftig økning de siste årene i andelen som har høy boutgiftsbelastning. Særlig for de i byområder som Oslo og Viken.

Byforsker Rebecca Cavicchia forklarer at denne trenden tyder på at det blir stadig vanskeligere å navigere i boligmarkedet for store grupper i samfunnet. 

– Uten målrettede politiske tiltak vil disse ulikhetene sannsynligvis forsterke seg, advarer hun.

Nedgang i boligeierskap

Andelen som eier egen bolig i Norge, har sunket jevnt og trutt siden 2003. Det har gått fra 83 til 79 prosent. 

Fortsatt eier de fleste en bolig. Høyere boligpriser – særlig i byene – presser imidlertid stadig flere over på leiemarkedet.

Denne trenden er ikke unik for Norge. 

Også i Storbritannia har andelen som eier egen bolig, falt de siste årene. Hovedsakelig er det på grunn av stigende boutgifter og et skifte mot privat utleie. 

Andelen boligeiere i Frankrike steg fram til 2013. Deretter har det flatet ut på 58 prosent. Grunnen er at de høye prisene på eiendom skaper økonomiske barrierer for yngre generasjoner. 

Også i Spania har det blitt vanligere å leie. Særlig etter finanskrisen i 2008.

Funnene viser at det er behov for å revurdere hvordan leiemarkedet i Norge er regulert. 

Forskerne har sammenlignet Norge med de fleste andre landene i denne undersøkelsen. Da ser de at det norske leiemarkedet gir svak beskyttelse og lite stabilitet for leietakere.

– Denne trenden i flere europeiske land tyder på et strukturelt skifte i boligmarkedene. Høyere utgifter, finansielle begrensninger og endrede økonomiske forhold gjør det stadig mindre oppnåelig for yngre og husholdninger med lav inntekt å eie egen bolig, forklarer Cavicchia.

Drømmen om å eie egen bolig blir stadig fjernere for yngre generasjoner og husholdninger med lav inntekt.

Kutt i statlig finansiering bidrar til krisen

Forskerne peker også på at offentlige investeringer i boliger har gått betydelig ned. 

Siden 1995 har slike investeringer i bolig utgjort mindre enn en prosent av de totale offentlige utgiftene. Investeringene i offentlige og kommunale boliger har dessuten stadig krympet.

– Det har bidratt til å svekke tilbudet av rimelige boliger, sier bysosiolog Roberta Cucca. 

Hun forteller at denne mangelen på støtte fra myndighetene rammer lavinntektsgrupper uforholdsmessig. Det gjør at de ikke kan stole på at de får sosialboliger eller subsidierte boligalternativer.

Energiutfordringer og det grønne skiftet

I Norge har vi satset på en grønnere og mer bærekraftig framtid. Det har gitt 75 prosent lavere CO₂-utslipp fra byggesektoren. Det er sammenlignet med 1970. 

Men stigende strømpriser og global ustabilitet i energisektoren har gjort det enda vanskeligere for husholdninger med lav inntekt å holde tritt.

Cucca sier at innsatsen for energieffektivisering i bygg må gå hånd i hånd med rimelige boliger.

– Hvis ikke risikerer vi en situasjon der en bærekraftig bypolitikk kommer de rikeste boligeierne til gode. Samtidig blir leietakere og lavinntektsgrupper ekskludert, sier hun.

Hva må gjøres?

Forskerne oppfordrer til umiddelbare politiske reformer for å hindre at forskjellene på boligmarkedet fortsetter å vokse. 

Dette er noen av anbefalingene deres:

• Utvid det offentlige boligtilbudet. Det kan redusere avhengigheten av det private leiemarkedet.
• Endre reglene for utleie. Det kan sikre stabilitet, regulere korttidsutleie og hindre for store utgifter for sårbare grupper.
• Samkjør boligpolitikken med initiativer for grønn omstilling. Det kan sikre rettferdig tilgang til bærekraftige boliger.
• Forebygg regionale forskjeller ved å øke støtten til rimelige boliger i byer med høy etterspørsel.

Cucca understreker at det er viktig å samkjøre miljøpolitikken i byene med tiltak for rimelige boliger: 

– Politikerne må sikre at alle har tilgang på boliger av god kvalitet. Særlig i bysentra der prisene er presset. Dette er et viktig mål i det nye europeiske initiativet for rimelige boliger. Det vil snart bli lagt fram av EU. Det er noe vi følger nøye med på gjennom denne forskningen.

Referanse:

  Rebecca Cavicchia, Roberta Cucca og Anne-Kristine Kronborg: National report on housing inequalities – Norway (PDF). Rapport fra ReHousIn, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

• 

  Snart kan protein­pulveret ditt være dyrket i et laboratorium

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER