Bjørn, eller egentlig brunbjørn, er det største og sterkeste rovdyret som lever på land i Europa. 

Brunbjørnen kan bli opptil 2,3 meter lang, og hannene veie opp mot 300 kilo. 

Til tross for sin imponerende størrelse, spiser brunbjørnen mindre elg og enda mer bær enn vi tidligere har antatt, viser ny forskning. Blåbær er den klare favoritten.

– Bjørnen spiser bare 12 prosent kjøtt årlig til tross for god tilgang på elg og annet kjøtt i leveområdet sitt. Dette føyer seg inn i rekken av stadig flere bevis på at betydningen av kjøttspising har blitt overvurdert. Hele 89 prosent av kostholdet består av bær, sier Ashlee Jean Mikkelsen.

Hun er fra staten Washington i USA nær grensen til Canada og reiste til Norge og Bø i Telemark for å forske på bjørn. 

På Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har hun fullført doktorgraden i økologi. Avhandlingen handler om kosthold hos brunbjørn og hvordan bjørnen fordeler energiforbruket sitt mellom egen vekst og reproduksjon.

Enklere å skaffe bær enn elg

Mikkelsen har undersøkt hva brunbjørner spiser, hvor store de blir og hvordan de formerer seg. 

Selv om det er kjent at bjørner spiser mye bær, planter og nøtter, har Mikkelsen funnet at brunbjørnen er enda mer avhengig av bær enn vi har visst til nå. 

Forskningen hennes gir ny og verdifull innsikt i hvor stor rolle bær spiller i bjørnens kosthold og hvordan bjørnens energifordeling påvirker vekst, helse og overlevelse.

– Når bærproduksjonen er lav, påvirker det bjørnens valg av mat, men de foretrekker fortsatt bær fremfor elg selv når det er mye elg i området. Bjørnen vet at å jakte på elg krever mer energi, mens bær krever mindre innsats å få tak i, forteller Mikkelsen.

Mikkelsen har konsentrert seg om brunbjørnen i Sverige som en del av det skandinaviske bjørneprosjektet – The Scandinavian Brown Bear Research Project. 

I over 40 år har prosjektet fulgt de samme bjørnene, som blir fanget flere ganger gjennom hele livet, merket og utstyrt med GPS-sendere for å overvåke bevegelsene deres. 

Mikkelsen håper forskningen kan bidra til bedre beskyttelse av bjørnepopulasjonene. 

Under mastergraden ved Oregon State University studerte hun kosthold og energibruk hos et langt mindre dyr, nemlig ugler. Hun hadde null erfaring med bjørner før hun fikk tilbud om å delta i det store bjørneprosjektet.

– Jeg visste at dette var en unik mulighet, og jeg kunne ikke si nei. Prosjektet hørtes så spennende ut, forteller hun.

Har brukt hår fra bjørnen

Mikkelsen og forskerteamet har brukt hårprøver fra bjørner i stedet for den tradisjonelle metoden med bjørnebæsj. Dette ga mer nøyaktige resultater. 

Ved hjelp av estimater på bjørnens kosthold fra de siste 25 årene beregnet hun hvor mange kalorier bjørnen får i seg og hva slags mat den spiser. Dette ble sammenlignet med bjørnens fysiske tilstand og reproduksjonsevne.

– Vi brukte flere statistiske modelleringsteknikker for å finne kvantitative sammenhenger mellom diett, kroppstilstand, metabolske krav, livshistorie og miljø. Selv om bjørnene bruker mest energi på vekst fremfor å produsere avkom, har det vært nok mat i området til at hunnene ikke trenger å velge mellom vekst og reproduksjon. Bjørnene tilpasser seg og trives godt i et økosystem som gjør det mulig for populasjonen å overleve til tross for et kosthold med lite protein, sier hun.

Metabolske krav handler om nødvendige mengder energi og næringsstoffer som kroppen trenger for å fungere normalt.

Vil forske videre

Mikkelsen har ikke lyst til å gi seg ennå og ser frem til nye viktige oppdagelser. 

Hun håper at bjørneforskningen på sikt også kan gi nye ideer til å løse medisinske utfordringer hos mennesker, som for eksempel muskelmassetap ved inaktivitet.

– Det er fascinerende at brunbjørner med et proteinfattig kosthold kan sove i hi i fem til syv måneder uten å miste muskelmasse og samtidig produsere avkom. Hvordan kan mennesker klare det samme? Vi har ikke svaret på det, men vi kan lære mye av dyrene i naturen, sier Mikkelsen.

Referanse:

Ashlee Jean Mikkelsen: The effects of diet and metabolism on the life history of an omnivorous carnivore. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Eldre pårørende: Mannlige omsorgs­personer får mer ros

• 

  Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

• 

  Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter

• 

  Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?

• 

  Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertel­kreft

• 

  12 råd for ein god skule

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER