Barn og elever skal arbeide utforskende, kreativt og skapende
med og gjennom digitale teknologier. Det står klart og tydelig både i rammeplanen for barnehagen og skolens læreplan.
Men hva kan det bety i praksis?
Forskerne Karete Roksvåg og Lovise Søyland er opptatt av samspillet mellom fysisk materialitet og digital teknologi. Dette gir nye muligheter i studenters og barns skapende praksiser.
De to underviser og forsker på fagfeltet formgiving, design, kunst og håndverk i lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Digitale hjelpemidler kan brukes på mange måter. Her lages det animasjonsfilm ved hjelp av et nettbrett.(Foto: USN)
– Kunnskap utvikles gjennom aktiv samhandling med materialer og omgivelser. Sammen med studentene undersøker vi hvordan dette kommer til uttrykk gjennom utforskende og skapende arbeider med stop-motion animasjon. Så bestemte oss for å gjøre en lignende undersøkelse med barnehagebarn, forklarer Roksvåg.
– Forskningen vår viser at sanselige og materielle erfaringer fungerer som brobyggere til forståelsen av det digitale. Det gir en viktig pekepinn for hvordan digitale praksiser med barn bør utformes, sier Søyland.
Utstyrt med ull og andre naturmaterialer, nettbrett og en animasjonskasse besøkte de en barnehage i nærmiljøet.
Om stop motion
Begrepet
animasjon betyr å bringe noe til liv eller å levendegjøre noe. I
stop-motion-animasjon formes og forflyttes fysiske materialer og figurer for
hånd mellom hvert enkeltbilde som tas.
Når bildene spilles av i rask
rekkefølge får vi inntrykk av at figurene i filmen beveger seg, eller lever. Stop-motion animasjon skiller seg fra annen animasjonsfilm. Man
bruker kroppen og hendene til å undersøke, forme og forflytte materialene og
figurene. Man bruker digital teknologi for å ta bilder og å sette dem sammen med
lyd til en ferdig film.
Utforskende lek med ull og nettbrett
I barnehagen skjer dette: Barna får dotter med ull i
valgfrie farger. Våren er i emning og det prates om småkrypene som våkner. Snart
er små og store hender i gang med å tove ulla til lange, slangeaktige kryp.
Det utspiller seg dramatiske scener i kassen med ull.(Foto: USN)
Jo fortere det rulles, jo varmere blir
hendene. «Det kiler og det er varmt», sier et av
barna. Barna tover slanger. De leker med dem over og under bordet.
I animasjonskassa ligger det ubehandlet
saueull, råull som lukter sterkt av sau. Ungene blir nysgjerrige.
Ullfibrene klabber seg sammen til klaser. Den
fete lanolinen, som finnes naturlig i ulla, smitter av på barnas fingre.
– Barns første møte med råull kan være en
sterk multisensorisk opplevelse, forklarer Roksvåg.
Så skal slangene få liv ved hjelp av nettbrettet. Teknologien er enkel. Et nettbrett og en app for stop-motion animasjon som for eksempel Stop Motion Studio, er nok.
Mens noen av barna leker med ullslangene blant
materialene i kassa, sitter et annet barn ved nettbrettet og tar bilder ovenfra. Barna veksler mellom å leke og å ta bilder.
«Slangen sitter fast i hullet!» roper et barn.
«Jeg kommer og hjelper deg!» svarer et annet.
De to slangene romsterer og jobber på mens de
akker seg. Barnas lek flyter, definert av rytmen i animasjonsprosessen.
Annonse
Barna lager liv med lekedyrene i kassa. Det bli til en animasjon ved hjelp av et nettbrett.(Foto: USN)
Behov for kreativ digital praksis
Nettbrettet er en del av verktøykassa i de
fleste barnehager. Det er ikke dermed sagt at alle bruker den på kreative
og skapende måter.
– Flere studier og rapporter viser at den
digitale praksisen i barnehagen og skolen i liten grad er utforskende og
skapende, sier Roksvåg.
Forskerne mener at dette skyldes at mange er usikre
på hvordan de digitale verktøyene kan brukes på skapende og kreative måter.
Å bruke digitale verktøy til utforskning av fysiske
materialer vil bygge på barns sanselige og
lekne måter å lære og være i verden på, mener de.
– Gjennom å forme med materialene rundt oss,
formes også vi som mennesker. Dette gir oss et grunnlag for hvordan vi kan
forstå og legge til rette for læring også i utforskende og skapende praksiser
med digital teknologi, sier Søyland.
I arbeid med stop-motion animasjon er barna
tett på både de fysiske materialene og den digitale teknologien. De fysiske
materialene sanses og utforskes gjennom hender, lukt og lyd, for så å
erfares og ta form i en digital film. Arbeidsformen skaper sanselige koblinger mellom det fysisk
erfarte og det digitale uttrykket.
Det
fysiske som brobygger til det digitale
Arbeid med
stop-motion animasjon krever tett samarbeid mellom barna i barnegruppa, og
mellom barna og personalet.
Personalet må kjenne til den digitale teknologien. De må forstå hvordan en animasjonsfilm blir til. Først og fremst må de kunne
legge til rette for utforskende og skapende prosesser som ivaretar barns lek.
Roksvåg forklarer at filmens handling blir til i et direkte samspill mellom barna, materialene og den digitale teknologien. Dette skjer når barna får gode
lekemiljøer, med varierte kvalitetsmaterialer som vekker barnas interesse og
utforskertrang.
Barna hadde ulik erfaring med den type råull
som ble brukt i prosjektet. Noen hadde klappet en sau, og andre hadde også
tovet.
Annonse
Erfaringen de får gjennom å håndtere dette materialet på ulike måter og
i ulike sammenhenger, former barnas kunnskaper om ull og andre fibermaterialer,
tekstur, lukt og fett.
– Uten
slik kroppsliggjort kunnskap om saueull vil ikke et digitalt bilde av saueull
gi mening for et lite barn. Derfor er det så viktig at de materielle
erfaringene får danne bro til
sensoriske erfaringer fra den digitale verdenen, sier Søyland.