Innsatte i norske fengsler har dårligere helse enn befolkningen ellers. Flere opplever dessuten at den blir verre under soning. De sliter både med mentale og fysiske helseplager, kroniske sykdommer, rusavhengighet og risiko for å oppleve vold.

– Selvbestemmelse og kontroll over eget liv er avgjørende for at en person skal oppleve å ha god helse. Det sier seg selv at det kan være vanskelig for den som soner en fengselsstraff. Mange strever med at de ikke lenger opplever å være et selvstendig menneske. Det kan påvirke helsen negativt, sier forsker Stein Egil Kolderup Hervik ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Han har gjennomført en undersøkelse i et norsk lavsikkerhetsfengsel sammen med kollegaene Astrid Kolderup Hervik og Trine Thoresen og Miranda Thurston fra Universitetet i Innlandet.

Ønsker større grad av selvbestemmelse

Forskerne har spurt de innsatte om hva fengslet kan gjøre for at de skal få bedre helse under soningen.

Svarene de fikk, tyder på at dette er det viktigste:

• De innsatte må oppleve større grad av selvbestemmelse.
• De innsatte må få mulighet og nødvendig støtte til å ta større kontroll over eget liv og til å forme sin egen hverdag.
• Fengslet må bygge en kultur der de innsatte opplever gode sosiale bånd med andre.
• Fengselet må legge til rett for effektiv kommunikasjon slik at de innsatte opplever å få god informasjon.

Det siste punktet er spesielt viktig i situasjoner der de innsatte opplever liten grad av selvbestemmelse.

– Jeg er min egen sjef

I fengselet der denne studien ble gjort, er det lagt opp til større grad av selvbestemmelse enn i mange andre fengsler. 

Flertallet av de innsatte svarte at det er gode muligheter for fysisk aktivitet og sunnere kosthold, og at de kan ta mange avgjørelser selv.

«Jeg er min egen sjef, kan trene når jeg vil, og lage den maten jeg vil ha, når jeg vil», sa «Roger».

Forskerne oppdaget imidlertid at det var store forskjeller på hvordan de innsatte var i stand til å bruke de mulighetene de hadde i fengselet. 

Flere etterlyste derfor mer veiledning og oppfølging knyttet til alt som kan påvirke helsen deres. Det var blant annet mat og trening. Særlig gjaldt dette de som manglet et godt sosialt nettverk i fengselet.

– Vi finner for eksempel at flere av de innsatte ønsker hjelp til å kunne lage og spise sunnere mat, sier Astrid Kolderup Hervik.

De innsatte satte stor pris på vennskap og sosiale bånd til andre innsatte. De rapporterte at det å ha et godt forhold til de ansatte hadde positiv effekt. Flere etterlyste også det å bli oppsøkt og engasjert i samtaler med ansatte eller helsepersonell.

«Hvis du vil at vi skal forbedre seg oss, må først de som jobber her og har ansvar for oss, jobbe litt mer med oss. Kalle deg inn til en samtale og spørre hvordan du har det og sånn», sa «Liam».

De innsatte opplevde det enklere å få medisinsk behandling for sykdommer enn å få hjelp og tilgang til forebyggende oppfølging før sykdom oppstod.

Må forstå hva som forventes

Overføringen fra et lukket fengsel til et mer åpent fengsel med lavere sikkerhetsnivå opplevdes ikke så enkelt for alle. Noen innsatte var ikke klar over forventningen om at de skulle ta et større ansvar for seg selv. Dette førte til frustrasjon og forvirring.

Stein Egil Kolderup Hervik mener derfor de innsatte må få tydelig beskjed om forventningene. Det må til for at fengselet skal fungere som en god forberedelse til å vende tilbake til samfunnet.

– Jeg tror det handler om at det forventes at innsatte her skal ta ansvar for seg selv og ta selvstendige valg. Noen innsatte har ikke ressurser og ferdigheter som gjør dem i stand til det. Derfor er det ikke tilstrekkelig for alle å sone i et fengsel med gode muligheter. De må også få hjelp til å bruke mulighetene.

Venner og familie er godt for helsen

Innsatte med familie og venner utenfor fengselet sa at kontakten med dem var viktig. Hvis det oppstod vanskeligheter med å opprettholde kontakten, opplevde de det som negativt for helsen.

Flere eldre innsatte opplevde at de var satt på sidelinjen. Noen var frustrerte over at de ikke fikk de samme rettighetene til å se barnebarna som fedre hadde til å se barna sine. De følte dessuten at det manglet tilbud tilrettelagt for deres aldersgruppe. Flere av aktivitetene var kun for innsatte som deltok i arbeid eller utdanning.

Selv om studien er gjennomført i et spesifikt lavsikkerhetsfengsel i Norge, mener forskerne at funnene kan betydning for andre fengsler, både i Norge og internasjonalt.

– Vi mener at de foreslåtte tiltakene også kan bidra til å gjøre andre fengsler mer helsefremmende for innsatte, sier Stein Egil Kolderup Hervik.

Referanse:

Stein Egil Kolderup Hervik, Astrid Kolderup Hervik mfl.: When you’ve been living in darkness, the light suddenly becomes frightening – prisoners’ experiences of health promotion in a Norwegian prison. International Journal of Prison Health, 2024. (Sammendrag). Doi.org/10.1108/IJOPH-05-2024-0026

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertel­kreft

• 

  12 råd for ein god skule

• 

  Med VR-briller kan du være turist uten å reise

• 

  Forsker: – Drammen har fått det til

• 

  Hva er forskjellen på å fortelle barna om Rampenissen og Jesus?

• 

  Mensa-medlemmer om egen skoletid: 13 års kjedsomhet

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER