«I gode og onde dager, i sykdom og i helse». Dette er kjente lovord mange erklærer ved alteret. 

For noen blir løftet virkeliggjort, og for hjemmesykepleien er pasientenes ektefeller ofte en enorm ressurs i omsorgsarbeidet.

Å ta på seg en omsorgsrolle for en syk partner kan imidlertid være svært ulike opplevelser for kvinner og menn. 

Det viser en ny studie utført ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) av forskerne Hege Stokmo Melilla, Beate Lie Sverre, Grethe Eilertsen og Siri Tønnessen.

I studien deltok ti personer som ble intervjuet om deres hjemmesituasjon med en syk ektefelle. De fortalte om hvordan de opplevde det å bli omsorgsperson for sin partner.

– Mistet meg selv

Én av seks personer over 67 år mottar hjemmebaserte helsetjenester, og de fleste eldre ønsker å bo hjemme. Dette er både kostnadseffektivt og verdifullt for samfunnet, men kan samtidig være en stor belastning for pasientens ektefelle.

For at omsorgsgivere skal kunne gi god støtte til sine syke partnere, er det avgjørende at også deres behov blir ivaretatt. Disse behovene var forskjellige for menn og kvinner, viser studien:

– For kvinner var det viktig å framheve egentid og å bli sett, hørt og inkludert av hjemmesykepleien. Mange opplevde omsorgsarbeidet som en stor belastning med tap av frihet, sier forsker ved USN, Hege Stokmo Melilla.

Noen av kvinnene fortalte at situasjonen ble lettere når de fikk god avlastning gjennom hjemmesykepleien. Men når støtten var utilstrekkelig, ble opplevelsen en helt annen:

«Mine aktiviteter og egentid er nå begrenset til å gå en tur på terrassen og klippe litt plen. Huset mitt har blitt en institusjon, og jeg spør meg selv om jeg er kone eller personlig assistent. Jeg har mistet meg selv.» Det sier en av kvinnene med syk ektefelle.

Føler seg oversett

I tillegg opplevde mange kvinner at hjemmesykepleien prioriterte ektemannens ønsker framfor deres egne behov:

«De fra hjemmesykepleien er veldig snille og hyggelige, og mannen min er trygg på dem. Men når det kommer til avlastning skulle jeg ønske de kunne prøvd litt hardere. Når han sier «nei» blir det akseptert med en gang, siden han er samtykkekompetent. Men de er her for ham, ikke for meg.» Det sier den samme kvinnen.

Stokmo Melilla forteller at flere av omsorgsmottakerne ikke ønsket å benytte seg av avlastning, noe som hindret kvinnene i å få nødvendig restitusjon.

– Kvinnene trengte tid for å hente seg inn igjen gjennom ulike aktiviteter, enten alene eller sammen med andre. Tilbud om avlastning, som dagsenter eller korttidsopphold, var derfor avgjørende for deres egen helse, sier hun.

Menn mer fornøyde

Mennene i studien var generelt mer fornøyde og hadde forsonet seg med situasjonen som omsorgsgiver for ektefellen sin, viser studien.

– For dem var det viktig å videreføre hverdagslivet og få sosial støtte i hverdagen for å opprettholde eller styrke egen helse.

Å opprettholde tradisjoner, rutiner og en følelse av normalitet i hverdagen ble viktig for mennene. Dette inkluderte også oppgaver de tidligere ikke hadde ansvar for:

«Før tok jeg meg av det meste tungarbeidet. Men etter at kona mi ble syk, har jeg også tatt over husarbeidet. Jeg gjør det fordi jeg liker rutiner og tradisjoner. Jeg trives med det.» Det sier en mann i studien.

Andre menn uttrykte at de fant glede i små, men meningsfulle aktiviteter sammen med ektefellen. En sier det slik:

«Vi nyter måltider sammen, hører på musikk, ser TV og samler på stempler. Jeg kjeder meg aldri. Jeg har et verksted i garasjen hvor jeg lager møbler og om sommeren dyrker jeg grønnsaker. Jeg er fornøyd med denne situasjonen hvis kona mi er det. Det er det viktigste for meg.»

Får mer hjelp og ros

Akkurat hvorfor menn virker mer positive til omsorgsgiver til sin ektefelle, kan det være flere grunner til.

– Forskning viser at syke, eldre kvinner med mannlig ektefelle som tar vare på dem, ofte får flere timer støtte fra hjemmesykepleie. Samtidig får mannlige omsorgspersoner mer ros. Dette kan være knyttet til samfunnsmessige og kulturelle forventninger til kjønn, sier Stokmo Melilla.

Også forholdet mellom ektefellene kan påvirke omsorgsgiveren sin oppfattelse av situasjonen. Det vil si at om ektefellene har et godt forhold, kan omsorgsbyrden bli mindre. Også helsen til begge partene kan påvirke dette.

– Dessuten viser forskning at menn kan være tilbaketrukne med å uttrykke negative følelser knyttet til omsorgsrollen, noe som kan forklare mennenes positive holdning i vår studie, sier Hege Stokmo Melilla.

Referanse:

Hege Stokmo Melilla mfl.: Narratives of health-promoting experiences by older husbands and wives providing care to their home-dwelling spouses receiving home-care services in Norway. BMC Health Services Research, 2024. Doi.org/10.1186/s12913-024-12097-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

• 

  Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny

• 

  Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter

• 

  Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?

• 

  Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertel­kreft

• 

  12 råd for ein god skule

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER