Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

At elevane får vere med på å bestemme tema og arbeidsmåtar, har ført til auka engasjement og motivasjon.

12 råd for ein god skule

Den nye læreplanen LK20 er godt etablert for lærarar, men det finst utfordringar i fleire fag.

Publisert

Korleis har oppfatninga og praksisen til lærarane endra seg med innføringa av læreplanen? Ein analyse frå Evalueringsprosjektet EvaFag-2025 har svar.

LK20 står for Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Dette er den norske læreplanen som tredde i kraft i 2020. 

Den styrer kva elevar i grunnskulen og vidaregåande opplæring i Noreg skal lære. Planverket erstattar tidlegare læreplanar.

Forskarane har samla intervju- og observasjonsdata frå fem ulike skular for å undersøkje endringar i undervisning og vurdering. 

Dei ser også korleis lærar- og elevrolla har endra seg. Dei ser samtidig korleis faginnhaldet er endra i engelsk, matematikk, musikk og samfunnsfag.

Forskarane har også teke for seg suksessar og hindringar lærarane har opplevd over tid.

Professor Tony Burner leier arbeidspakka som står bak rapporten.

Utviklingen over 5 år

Prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: praksisendringar i fag og klasserom blir utført ved Universitet i Søraust-Noreg (USN) og Telemarksforsking på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet over ein periode på fem år. 

Formålet er å følgje og evaluere endringar og utviklingar knytte til implementeringa av LK20 over tid.

Naturleg del av undervisninga

– Funna våre viser at LK20 har gått over i ein ny fase vi kallar konsolideringsfasen. Denne fasen blir mellom anna kjenneteikna ved at lærarane generelt seier at LK20 no «sit i ryggmergen», seier professor Tony Burner, som står bak rapporten.

Blant hovudfunna er at lærarar generelt fortel at dei synest dei nye elementa i LK20 no er godt integrert i undervisninga.

 – Dei nye læreplanane har verkeleg vorte ein naturleg del av undervisninga. Lærarane melder om at elevane no er meir involvert i undervisninga, og at dei får vere med på å bestemme tema og arbeidsmåtar, noko som har ført til auka engasjement og motivasjon. Vi ser også fleire døme på vellykka tverrfagleg arbeid, spesielt i fag som engelsk og samfunnsfag, seier Burner.

Nye moglegheiter for djupnelæring

Hovudfunn nummer to er at implementeringa av LK20 skaper nye moglegheiter for djupnelæring og profesjonsfagleg digital kompetanse.

Det viser seg nemleg at det har det dukka opp nye moment som opptek lærarane.

– Særleg bruken av kunstig intelligens i engelsk og ulike måtar å forstå djupnelæring på i matematikk og musikk er viktige tema. I samfunnsfag er det tydeleg at alt har ein samanheng sidan faget er strukturert på ein måte som kombinerer fleire disiplinar og tema. Dette gjer mogleg for lærarane å enklare knyte saman ulike tema og kompetansemål og å arbeide med djupnelæring, forklarer Burner.

Utfordringar og friksjonar 

Implementeringa av LK20 skaper utfordringar knytt til tid, kompleksitet og ressursar.

Forskarane fann fleire døme på spenningar og friksjonar lærarane opplever i dei fire faga.

  • For alle fire faga: Bruk av digitale ressursar er viktig, men det er utfordringar knytt til tilgang på spesialrom og nødvendig utstyr.

Engelsk og musikk: Tidspress på grunn av for få timar, og fordi fleire skuleutviklingsprosjekt som opplevast å vere på sida av LK20 opptek tida til lærarane.

Matematikk og musikk: Spenningar rundt kompleksiteten i LK20.

Matematikk: Lærarane opplever utfordringar med å innarbeide kjerneelement som resonnering og argumentasjon, samtidig som dei må sørgje for at elevane utviklar nødvendige praktiske ferdigheiter. Det er også ulike tolkingar av tverrfaglegheit og programmering, noko som skaper utfordringar.

Musikk: Utfordrande å få til djupnelæring i eit fag med få timar per veke.

Musikk: Krevjande å få til tverrfagleg samarbeid, spesielt på små skular med få kollegaer med musikk-kompetanse.

Samfunnsfag: Samfunnsfag: Spenningar knytt til digitalisering, som samfunnsfag skal ha eit spesielt ansvar for; at elevar og lærarar skal lære seg å meistre det digitale, samtidig som det digitale bringer inn mykje av det problematiske utanfrå som til dømes mobbing, snitching (å sladre) og så bortetter.

12 råd

Baserte på funna, har forskarane formulert 12 tilrådingar for å forbetre arbeidet med LK20 og styrke høva lærarane har til å gi god undervisning. Her er dei:

1. Skap engasjement for LK20:

  • Sørg for at skuleeigarar og skuleleiinga held fram med å vere engasjerte i arbeidet med LK20.
  •  Auk engasjementet der det er svakt eller manglar.

2. Bruk eksisterande møteplassar:

  • Utnytt eksisterande møteplassar som samarbeid mellom partane og plangrupper for å utvikle fellesskapet blant lærarane og gjennomføre LK20.

3. Ha retningsgivande strukturar og rammeverk:

  • Lag og bruk strukturar og rammeverk som gir retning for fagleg utvikling og balanserer daglege oppgåver med kunnskapsutvikling.

4. Skap tydelege samanhengar for lærarar:

  • Gjer det klart for lærarane korleis andre prosjekt på skulen heng saman med LK20. Prosjekt som ikkje er relevante for LK20 bør tonast ned.

5. Støtt tverrfagleg samarbeid:

  • Støtt samarbeid på tvers av fag for å skape ei felles forståing av dei ulike elementa og omgrepa i LK20.

6. Sørg for digital opplæring:

  • Gjer skuleeigar ansvarleg for den digitale opplæringa på skulane.

7. Auka statleg engasjement for digital opplæring:

  • Auk statleg engasjement og regulering for digital opplæring, med fokus på prinsippa i Barnekonvensjonen.

8. Tilgang til læremiddel:

  • Sikre at lærarane har tilgang til lærebøker og anna undervisningsmateriell som er tilpassa LK20, både digitalt og på papir.

9. Digital kompetanse i samfunnsfag:

  •  Styrk den digitale kompetansen til lærarane i samfunnsfag, som har eit spesielt ansvar.

10. Reduser tidspresset i engelsk og musikk:

  • Spesialisere faga meir eller gi dei meir tid.

11. Skap betre arbeidsvilkår i musikk:

  • Forbetre arbeidsvilkåra for lærarar som jobbar med tverrfaglegheit og spesialrom i musikkfaget.

12. Kompetanse i digitale ressursar:

  • Auk kompetansen til lærarane i å bruke digitale ressursar og programmering i matematikk for å forbetre læringa til elevane.
  • Referansar:

    Alle rapportane i prosjektet er samla her: EvaFag-2025 (usn.no)

Om prosjektet EvaFag 2025

Prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: praksisendringar i fag og klasserom (EvaFag-2025) klargjer korleis fagfornyinga blir realisert i praksis.

Prosjektet tek for seg ulike delar om implementeringa: ei longitudinell undersøking i utvalde døme-skular, ei spørjeskjemaundersøking til lærarar, elevar og skuleleiing, og ei undersøking av korleis fagfornyinga blir nedfelt i relasjonen til lærarutdanningsinstitusjonar.

Evaluering tek for seg faga samfunnsfag, matematikk, engelsk og musikk i barnetrinnet.

Ved sida av den siste rapporten «Nå skal det jo sitte litt mer i ryggmargen»: Implementering av LK20 i en ny fase Arbeidspakke 1, Delrapport 3, er det allereie publisert fem andre rapporter:

  • EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
  • EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Suksess, muligheter, spenninger og hindringer i implementering av LK20 i fire fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 2 (openarchive.usn.no)
  • EvaFag: Evaluering av Fagfornyelsen. Mellom frihet og struktur - evaluering av fagfornyelsen i grunnskolen. Arbeidspakke 2, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
  • EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen. Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
  • EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen. «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Første samlerapport (openarchive.usn.no)

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS