Korleis har oppfatninga og praksisen til lærarane endra seg med innføringa av læreplanen? Ein analyse frå Evalueringsprosjektet EvaFag-2025 har svar.
LK20 står for Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Dette er den norske læreplanen som tredde i kraft i 2020.
Den styrer kva elevar i grunnskulen og vidaregåande opplæring i Noreg skal lære. Planverket erstattar tidlegare læreplanar.
Forskarane har samla intervju- og observasjonsdata frå fem ulike skular for å undersøkje endringar i undervisning og vurdering.
Dei ser også korleis lærar- og elevrolla har endra seg. Dei ser samtidig korleis faginnhaldet er endra i engelsk, matematikk, musikk og samfunnsfag.
Forskarane har også teke for seg suksessar og hindringar lærarane har opplevd over tid.
Utviklingen over 5 år
Prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: praksisendringar i fag og klasserom blir utført ved Universitet i Søraust-Noreg (USN) og Telemarksforsking på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet over ein periode på fem år.
Formålet er å følgje og evaluere endringar og utviklingar knytte til implementeringa av LK20 over tid.
Naturleg del av undervisninga
– Funna
våre viser at LK20 har gått over i ein ny fase vi kallar konsolideringsfasen.
Denne fasen blir mellom anna kjenneteikna ved at lærarane generelt seier at LK20 no
«sit i ryggmergen», seier professor Tony Burner, som står bak rapporten.
Blant
hovudfunna er at lærarar generelt fortel
at dei synest dei nye elementa i LK20 no er godt integrert i undervisninga.
– Dei nye læreplanane har verkeleg vorte ein
naturleg del av undervisninga. Lærarane melder om at elevane no er meir
involvert i undervisninga, og at dei får vere med på å bestemme tema og
arbeidsmåtar, noko som har ført til auka engasjement og motivasjon. Vi ser også
fleire døme på vellykka tverrfagleg arbeid, spesielt i fag som engelsk og
samfunnsfag, seier Burner.
Nye moglegheiter for djupnelæring
Hovudfunn
nummer to er at implementeringa av LK20 skaper nye moglegheiter for
djupnelæring og profesjonsfagleg digital kompetanse.
Det viser
seg nemleg at det har det dukka opp nye moment som opptek lærarane.
– Særleg
bruken av kunstig intelligens i engelsk og ulike måtar å forstå djupnelæring på
i matematikk og musikk er viktige tema. I samfunnsfag er det tydeleg at alt har
ein samanheng sidan faget er strukturert på ein måte som kombinerer fleire
disiplinar og tema. Dette gjer mogleg for lærarane å enklare knyte saman ulike
tema og kompetansemål og å arbeide med djupnelæring, forklarer Burner.
Utfordringar og friksjonar
Implementeringa av
LK20 skaper utfordringar knytt til tid, kompleksitet og ressursar.
Forskarane
fann fleire døme på spenningar og friksjonar lærarane opplever i dei fire faga.
For alle fire faga: Bruk av digitale ressursar er viktig, men det er utfordringar knytt
til tilgang på spesialrom og nødvendig utstyr.
Annonse
Engelsk og musikk: Tidspress på grunn av for få timar, og fordi fleire
skuleutviklingsprosjekt som opplevast å vere på sida av LK20 opptek tida til
lærarane.
Matematikk og musikk: Spenningar rundt kompleksiteten i LK20.
Matematikk:
Lærarane opplever utfordringar med å innarbeide kjerneelement som resonnering
og argumentasjon, samtidig som dei må sørgje for at elevane utviklar nødvendige
praktiske ferdigheiter. Det er også ulike tolkingar av tverrfaglegheit og
programmering, noko som skaper utfordringar.
Musikk: Utfordrande å få til djupnelæring i eit fag med få timar per veke.
Musikk: Krevjande å få til tverrfagleg samarbeid, spesielt på små skular med få
kollegaer med musikk-kompetanse.
Samfunnsfag: Samfunnsfag: Spenningar knytt til digitalisering, som samfunnsfag skal ha eit spesielt ansvar for; at elevar og lærarar skal lære seg å meistre det digitale, samtidig som det digitale bringer inn mykje av det problematiske utanfrå som til dømes mobbing, snitching (å sladre) og så bortetter.
12 råd
Baserte
på funna, har forskarane formulert 12 tilrådingar for å forbetre arbeidet med
LK20 og styrke høva lærarane har til å gi god undervisning. Her er dei:
1. Skap engasjement for LK20:
Sørg for at skuleeigarar og
skuleleiinga held fram med å vere engasjerte i arbeidet med LK20.
Auk engasjementet der det er svakt
eller manglar.
2. Bruk eksisterande møteplassar:
Utnytt eksisterande møteplassar som
samarbeid mellom partane og plangrupper for å utvikle fellesskapet blant
lærarane og gjennomføre LK20.
Annonse
3. Ha retningsgivande strukturar og
rammeverk:
Lag og bruk strukturar og rammeverk
som gir retning for fagleg utvikling og balanserer daglege oppgåver med
kunnskapsutvikling.
4. Skap tydelege samanhengar for
lærarar:
Gjer det klart for lærarane korleis
andre prosjekt på skulen heng saman med LK20. Prosjekt som ikkje er relevante
for LK20 bør tonast ned.
5. Støtt tverrfagleg samarbeid:
Støtt samarbeid på tvers av fag for
å skape ei felles forståing av dei ulike elementa og omgrepa i LK20.
6. Sørg for digital opplæring:
Gjer skuleeigar ansvarleg for den
digitale opplæringa på skulane.
7. Auka statleg engasjement for digital
opplæring:
Auk statleg engasjement og
regulering for digital opplæring, med fokus på prinsippa i Barnekonvensjonen.
8. Tilgang til læremiddel:
Sikre at lærarane har tilgang til
lærebøker og anna undervisningsmateriell som er tilpassa LK20, både digitalt og
på papir.
Annonse
9. Digital kompetanse i samfunnsfag:
Styrk den digitale kompetansen til
lærarane i samfunnsfag, som har eit spesielt ansvar.
10. Reduser tidspresset i engelsk og musikk:
Spesialisere faga meir eller gi dei
meir tid.
11. Skap betre arbeidsvilkår i musikk:
Forbetre arbeidsvilkåra for lærarar
som jobbar med tverrfaglegheit og spesialrom i musikkfaget.
12. Kompetanse i digitale ressursar:
Auk kompetansen til lærarane i å
bruke digitale ressursar og programmering i matematikk for å forbetre læringa
til elevane.
Referansar:
Alle rapportane i prosjektet er samla her: EvaFag-2025 (usn.no)
Om prosjektet EvaFag 2025
Prosjektet
Evaluering av Fagfornyelsen: praksisendringar i fag og klasserom (EvaFag-2025)
klargjer korleis fagfornyinga blir realisert i praksis.
Prosjektet
tek for seg ulike delar om implementeringa: ei longitudinell undersøking i
utvalde døme-skular, ei spørjeskjemaundersøking til lærarar, elevar og
skuleleiing, og ei undersøking av korleis fagfornyinga blir nedfelt i
relasjonen til lærarutdanningsinstitusjonar.
Evaluering
tek for seg faga samfunnsfag, matematikk, engelsk og musikk i barnetrinnet.
EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Suksess, muligheter, spenninger og hindringer i implementering av LK20 i fire fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 2 (openarchive.usn.no)
EvaFag: Evaluering av Fagfornyelsen. Mellom frihet og struktur - evaluering av fagfornyelsen i grunnskolen. Arbeidspakke 2, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen. Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen. «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Første samlerapport (openarchive.usn.no)