Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertelkreft
Stoffer i kroppen kan brukes til å skille kreft fra godartet sykdom.
Forskere har påvist visse stoffer i blodet og kreftvevet som kan skille mellom godartet og ondartet kreftsykdom i og nær bukspyttkjertelen.(Illustrasjonsfoto: Nils Kalve / USN)
Bukspyttkjertelkreft er blant våre mest
alvorlige krefttyper med få og diffuse symptomer. Det gjør at den ofte oppdages
sent. Bare et mindretall pasienter kan opereres.
Nå viser en ny doktorgrad at
det finnes stoffer i blodet og kreftvevet som kan skille mellom godartet og
ondartet sykdom.
Viktig med tidlige behandling
Funnene kan gjøre at riktig behandling kan starte tidligere. Tidligere behandling øker sjansen for pasienten å overleve og leve lenger med kreftsykdommen.
Å skille bedre mellom pasienter med kreft og godartet sykdom vil også kunne redusere mulig overbehandling av pasienter med godartet sykdom.
– Pasienter med kreft i og rundt bukspyttkjertelen har ofte kort levetid. Operasjon er i dag den eneste behandlingen som kan kurere sykdommen. Men mange får diagnosen etter at kreften har spredt seg. Det er derfor viktig å forbedre utredningen av mistenkt bukspyttkjertelkreft, sier Stina Margrethe Stålberg.
Stina Margrethe Stålberg har forsket på diagnose, prognose og behandling av pasienter med kreft i og nær bukspyttkjertelen.(Foto: Privat)
Gir håp om bedre behandling
Stålberg jobber som lege på patologisk avdeling ved Sykehuset i Telemark. Hun
ønsket å finne bedre metoder for å diagnostisere og behandle pasienter med
kreft i bukspyttkjertelen. Det gjorde hun ved å ta en doktorgrad i økologi på
Universitetet i Sørøst-Norge.
Sammen med teamet
sitt har hun samlet inn blod, vevsprøver og kliniske data fra pasienter
med mistenkt kreft. De fant proteiner, stoffskifteprodukter og mutasjonstyper
som kan knyttes til hvor lenge pasienter overlever.
– Det ble påvist betydelig høyere nivåer
av flere proteiner i kreftsvulstene enn i godartet vev. I andre krefttyper
finnes allerede tilpasset behandling mot noen av disse proteinene. Dette gir
håp om at samme behandling kan brukes til å behandle pasienter med
bukspyttkjertelkreft, forteller Stålberg.
Vil forske videre på kreft
– Doktorgradsarbeidet har bidratt til å øke datagrunnlaget og kunnskapen om kreft
i og nær bukspyttkjertelen. Jeg vil gjerne fortsette å forske og bidra til å
øke både overlevelsen og livskvaliteten til pasientene, sier Stålberg.
