Samskaping handler om hvordan man kan forbedre
tjenestene i kommunen gjennom samarbeid med innbyggere, organisasjoner og
interessenter.
Forskere utforsker nå nye former for samskapende ledelse. Målet er at befolkningens skal få bedre livskvalitet samtidig som man fremmer bærekraftig samfunnsutvikling.
– Samskaping er et begrep som på få år har gått fra å være et fremmedord i norsk sammenheng, til å være den dominerende forståelsen av hvordan fellesskapsverdier kan utvikles i kommunene, sier Trond Vedeld.
Vedeld er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR OsloMet.
Uklare forventninger
Han forklarer at mange kommuner bruker begrepet samskapning uten at klare forventninger til prosess eller effekt er tydelig avklart.
Han mener det er behov for tydelige avklaringer om ansvar, styring, ledelse, strategi og politiske prosesser.
Forskningsprosjektet «Samskaping i kommunal sektor» (SAMVERDI), bygger på erfaringer fra Trondheim kommunes pilotprosjekt «Innbyggernes modell». Det prosjektet handler om livskvalitet, tillit og bærekraft.
– Piloten er en mulighet for andre kommuner å lære og tenke nytt om hvordan administrative ledere i kommuner kan praktisere samskaping og tillitsbaserte løsninger, forklarer Dina von Heimburg, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
«Innbyggernes modell»
Målet for innbyggerne som
deltok i prosjektet var å øke livskvaliteten deres, selvhjulpenhet og
tilhørighet i fellesskapet. Kommunen hadde på sin side mål om å gi tidligere,
bedre og mer samordnet støtte til familier og ungdommer i utsatte posisjoner.
«Innbyggernes modell» ble
organisert som et samarbeid mellom oppvekst-, helse/velferd og kultursektoren,
ledet av to prosjektledere fra henholdsvis oppvekst-, og helse-/velferdsområdet
i kommunen.
Delprosjektene som valgt ut
skulle være tjenester og praksis som vektlegger fleksibilitet og penger,
familieperspektiv og relasjoner, setter mennesket i sentrum og fokuserer på
folks ressurser. Tjenester og praksis i prosjektene skulle også gi rom for å tenke
utenfor boksen og i større grad samarbeide tverrfaglig i kommunen.
Behov for løsninger
Vedeld og Heimburg var en del av
forskerteamet til pilotprosjektet «Innbyggernes modell» .
Hvordan kunne Trondheim kommune organiserte velferdstjenester
til innbyggerne? Folk hadde ikke oversikt over hvilke rettigheter de
hadde. De opplevde møte med et system fylt av krav, kontroll, mistillit
og skam. En mor beskrev opplevelsen av å motta
økonomisk stønad fra NAV slik:
«Selv om de gir meg sosialhjelp så er det
jo ikke hjelp, egentlig. Fordi jeg får likevel ikke lov til å komme meg over.
Du ligger og flyter i vannkanten, men er det ikke lov til å puste, liksom.»
Forskerne i prosjektet testet derfor ut en helt ny
måte å gi økonomisk støtte og hjelp til familier med fattigdoms- og
levekårsutfordringer.
– «Innbyggernes modell» handler
om behovet for løsning. Det handler om å ta utgangspunkt i de behov som innbyggerne opplever, før vi som offentlig aktør trer løsninger over hodet på
dem, sier Lasse Arntsen, oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim kommune.
«Innbyggernes modell» førte til
1. Positive forandringer i
opplevd livskvalitet, medborgerskap og samfunnsdeltakelse.
2. Hjelpsom hjelp i rett tid, på
egnet sted, med egnede virkemidler.
3. Negative forandringer og
paradokser, for eksempel uintendert bruk av penger, takknemlighetsgjeld,
utrygghet og opplevelse av forfordeling.
4. Likevel, mange uttrykte i
intervjuene at de ikke ville vært den de er i dag uten denne støtten. Det
ble sett på som viktig å eksperimentere med nye løsninger for å
forbedre det eksisterende systemet.
Likeverdig samarbeid
Arntsen understreker betydningen av å gi
hjelp til innbyggerne innenfor et mest mulig likeverdig samarbeid.
Denne typen
samarbeid har gjort det mulig å praktisere samskapning og tillitsbaserte
løsninger, og teste ut nye former for pengestønader.
Annonse
Forskerne har høstet nyttig kunnskap om hvordan kommuner organiserer seg og utfører ledelse.
Heimburg sier at andre
kommuner kan lære mye av Trondheim kommune. Ledelse må praktiseres på en måte som skaper
et handlingsrom for å teste ut nye løsninger, sier hun. Hun mener at vellykkede nye løsninger bør tas inn som såkalt «organisatorisk læring».
Organisatorisk læring er når en organisasjon samler og bruker kunnskap for å forbedre sine arbeidsmetoder og tilpasse seg nye utfordringer. Det skaper forandringer som kan spre seg i en organisasjon. Og det er denne organisatoriske læringen prosjektet
skal bygge videre på.
Hege Hofstad, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker, sier at ny kunnskap om utøvelse av lederansvar har en fordel. Det blir enklere å peke på de ansvarlige i prosesser med samskaping.
Forsker på samskaping i kommuner
«Samskaping i kommunal sektor»
(SAMVERDI) er et prosjekt som ledes av Trondheim kommune i samarbeid med NIBR
OsloMet, NTNU WellFare, Aalborg Universitet og Kronprins Frederiks Center for
Offentlig ledelse ved Århus universitet, samt med en rekke kommuner i Norge. Prosjektet er finansiert av
Statsforvalteren i Trøndelag.
Dilemmaer for ledere
Å finne de riktige
løsningene sammen med andre aktører er en krevende rolle for administrative
ledere, forklarer Dina von Heimburg.
For hvordan utøver man ledelse i en organisasjon som skal ha samskapning? Hvordan skal man finne løsninger sammen med innbyggere, organisasjoner og interessenter i kommunen og utenfor den?
Samskaping handler om å samarbeide på helt nye måter. Hvilke ferdigheter trenger ledere for å
håndtere det administrative og politiske, og samspillet dem imellom?
– Det er det prosjektet skal ta
tak i. Da vil erfaringene fra piloten være viktig input til prosjektet, sier hun.
Kunnskap fra forskingsprosjektet skal legge grunnlag for en åpnere dialog mellom politiske og administrative ledere. Dette kan inngå som en del av ledelsesutvikling og politikeropplæring i kommunene, ifølge Hege Hofstad.
Forskningens merverdi for innovasjon
Det tette samarbeidet mellom forskere og kommuner gir ny kunnskap til begge parter. Å fortsette samarbeidet med NIBR OsloMet ser Heimburg som en stor fordel.
Annonse
– Det er en fantastisk mulighet
til å samarbeide med de samme forskningsmiljøene, som forstår konteksten. Sammen
kan vi ta med læring videre inn i nye forskningsprosjekter, sier Dina von Heimburg.