På Insomnia i Tromsø i oktober – en internasjonal festival for ny elektronisk musikk og teknokultur – kan du høre resultatet av forskningsprosjektet SoundScape.

Nofima-forsker Themis Altintzoglou mener det er en måte å få flere til å bli kjent med forskning på. Helt nye metoder og arenaer for forskningsformidling. 

– Det er mange som aldri leser en forskningsartikkel. De er kanskje dessuten skeptiske til et institutt som vårt, som lager løsninger og samler kunnskap for å hjelpe samfunnet, inkludert matindustrien, framover, sier han.

På denne måten håper forskerne å nå ut med forskningen til personer det ellers hadde vært nærmest umulig å få interessert i forskning. 

– Hvis bare én 14-åring blir nysgjerrig og ønsker å gå forskerlinja på videregående skole, lønner vårt prosjekt seg samfunnsøkonomisk, supplerer kollega Runar Gjerp Solstad.

Inspirert av NASA og astrofysikk

NASA samler inn kosmisk lyd med Hubble-teleskopet. De bruker det de kaller soundification i kommunikasjonen for å skape interesse for det som skjer i verdensrommet.

I en såkalt TED talk forteller den blinde astrofysikeren Wanda Diaz Merced hvordan hun omdannet gammastråler til lyd. Slik kunne hun forstå dem og fortsette med forskningen hun elsket også etter at hun mistet synet.

Med disse som inspirasjon gjør altså bioteknologen Runar Gjerp Solstad og forbrukerforskeren Themis Altintzoglou forskningsdata om til musikk.

Helt tilbake i sine studentdager så Solstad et foredrag med den blinde astrofysikeren – og ble bergtatt.

– Helt sinnssykt interessant. Jeg tenkte at det jo måtte kunne overføres til det samme som vi holdt på med. Det er jo samme type datasett vi bruker, der informasjonen spres i tre dimensjoner – tid, intensitet og bølgelengde. 

Han forteller at han kom i kontakt med Themis Altintzoglou da han begynte å jobbe i Nofima. 

– Han har tenkt akkurat det samme som meg, og som til og med har «lekt litt» med teknologien som gjør det mulig, sier Solstad.

Møttes over felles interesse 

Og når to som har evne til å tenke «utenfor boksen» treffes over samme lunsjbord, kan det fort oppstå – om ikke søt musikk, så i hvert fall en slags – musikk. 

I kollega Solstad fant Altintzoglou en fyr med lite greie på musikk, men med stor interesse for kreativ forskningsformidling.

Han forteller at interessen ble vakt hos ham da han fant programvare som kunne lage lyd av bilder av fugler. Jo lysere fugler, jo høyere toner. Han tenkte at det kunne være overførbart til de spektroskopiske bildene kollegaer jobbet med i sin forskning. 

– Men det gikk ikke særlig bra. Det ble ikke så fint, for å si det diplomatisk. Så det var ingenting å spille videre på. Prosjektet ble lagt dødt, sier Altintzoglou.

Helt andre retninger enn det forventede

Altintzoglou har spilt i band siden han var 16 år. De siste sju–åtte årene har han også komponert egen musikk. 

Det han kaller elektronisk bakgrunnsmusikk, har også blitt til filmmusikk – blant annet i Sound The Alarm. Den ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i 2023 og er å finne på NRK sine flater nå.

Så da Runar Gjerp Solstad la for dagen sine «crazy» ideer, var også Altintzoglou klar for å ta lyden i bruk igjen i forskningen.

– Jeg har alltid vært ekstremt glad i prosjekter som er innovative og som beveger seg i helt andre retninger enn det forventede. Hva skjer om vi gjør dette i stedet for dette, velger en ny retning over den forventede og trygge – som alle tror vi skal gjøre, sier Solstad.

Vanskelig å få finansiert prosjektet

De to forskerne ønsker å skape forståelse for hvorfor kreativiteten er en så viktig del av jobben deres. 

– Det er lett å glemme å være kreativ i forskningen når man bare skal levere på det planlagte og krysse av i de riktige boksene. Derfor tror jeg vi har jobbet mye mer enn det som er forventet i dette ekstremt kreative prosjektet, sier Solstad.

Men uansett hvor kreativ man er, hvor lyst man har og hvor spennende et forskningsprosjekt er: Det må penger til for å kunne gjennomføre det. 

Og det å lage musikk ut av datasett har vist seg i overkant kreativt for de fleste som finansierer forskning. Dette på tross av at datasettets fundament er forskning på utnyttelse av restråstoff og full utnyttelse av matressursene. Det er en retning som til stadighet blir fremhevet som enormt viktig.

Renere proteiner gir et mer harmonisk lydbilde 

I forskningsprosjektet BlueCC har forskerne masse data – og mange datasett. Det var bare å sette i gang. 

– Våre datasett har data i tre dimensjoner: tid, intensitet og lysets bølgelengde – omtrent som et kart, som også viser data i tre dimensjoner: høyde, lengde og bredde, sier Altintzoglou.

Han forklarer at disse datapunktene er det de transformerer til lyd: Tid blir fortsatt tid. Intensitet blir volum, og lyset blir til tonearter.

Solstad følger opp:

– Hvis vi for eksempel utvinner proteinet kollagen fra fiskeskinn og får renere og renere kollagen etter hvert som vi utvikler metodene, vil dette kunne påvirke lydlandskapet vi skaper. Et mangfold av proteiner vil gi et mer kaotisk lydbilde. Renere proteiner vil gi færre toner. 

Målet på sikt er å kunne bruke denne egenskapen til å skape et mer harmonisk lydbilde jo renere proteinene i datasettet er. 

Store planer

De to forskerne har utviklet et vitenskapelig gjengitt lydbilde som leveranse i prosjektet. Og en litt mer tilpasset kunstnerisk variant. Den redigeres slik at det blir pent å høre på når det skal presenteres på Insomnia-festivalen 21. oktober.

– Vi ønsker også å lage en NFT-kreasjon. Det er et slags datasignert kunstverk som vi tar eierskap til via blokkjedeteknologi. Vi får se hvor langt tid og penger rekker, sier prosjektleder Runar Gjerp Solstad.

– Forventer dere noen debatt om bruk av skattepenger til såpass kreativ forskning – og forskningsformidling?

– Ikke bare forventer vi en slik debatt. Vi mener også at den er på sin plass. Det er fullt forståelig i et prosjekt som er så utenfor boksen. Når det er sagt: Det er Forskningsrådet som har bevilget penger. Vi har svart på en utlysning, men vi er klare til å ta debatten også, om noen ønsker å utfordre oss, sier Solstad.

Et rent kommunikasjonsprosjekt

– Hva får samfunnet ut av et forskningsprosjekt som SoundScape?

– Dette prosjektet har jo ingen umiddelbar forskningshøyde. Det er et rent kommunikasjonsprosjekt. Det kanskje mest verdifulle av alt, er at vi med denne leveransen kommer til å nå et publikum som ellers ville vært så godt som umulig å nå, slår Solstad fast.

De to forskerne peker også på viktigheten av å tørre å tenke helt nytt. At å alltid være i forkant av utviklingen er det som er forskningens vesen.

– Vi vil skape for å bruke. Og slik skape interesse. Vi ønsker å knuse bildet om at forskning er kjedelig arbeid, sier Themis Altintzoglou. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER