– Enkelt sagt: Forbruket vårt fører til klimautslipp. Norsk forbruk er svært høyt i en global målestokk.
Det sier Gro Sandkjær Hanssen. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på universitetet OsloMet og medlem av Klimautvalget 2050.
Importerer utslipp
Norge har lovfestet at vi skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Men Parisavtalen – og dermed klimaloven – tar bare for seg klimagasser vi slipper ut i Norge.
– Vi må favne bredere. Vi må inkludere utslipp vi bidrar til i andre deler av verden, også. Vårt klimaavtrykk i verden – altså utslipp fra det vi eksporterer og det vi importerer – er større enn våre direkte utslipp innenfor landets grenser, sier Hanssen.
Forsker Gro Sandkjær Hanssen er medlem av Klimautvalget 2050.(Foto: Oslomet)
I dag slipper vi ut tilsvarende 50 millioner tonn CO2 i året innenfor landets grenser. Samtidig eksporterer vi varer som tilsvarer om lag 500 millioner tonn CO2-utslipp i året i andre land. Dette er særlig varer innenfor olje og gass.
Og vi importerer varer som tilsvarer om lag 40 millioner tonn CO2-utslipp i året i produksjons-landene.
Det er det siste som er forbruksutslippet vårt: Det som slippes ut i andre land for å produsere varene vi importerer.
– Klimautvalget foreslår at Norge innfører et mål om å redusere forbruksutslippet vårt i andre land. Samtidig foreslår de at vi innfører offisiell statistikk for utslipp av klimagasser forbundet med forbruk, sier Hanssen.
Sverige, Danmark, Storbritannia, New Zealand og enkelte andre land har i dag offisiell statistikk for utslipp av klimagasser forbundet med forbruk. Både OECD og EU publiserer anslag for utslipp av klimagasser fra forbruk for sine respektive medlemsland og en håndfull andre stater.
– I Sverige har de utvidet klimapolitikken sin til også å favne forbruket, sier Hanssen.
Dette har de gjort ved å sette seg et generasjonsmål om å overlevere et samfunn til neste generasjon der de store miljøproblemene er løst. Det skal de gjøre uten å ha forårsaket økte miljø- og helseproblemer utenfor Sveriges grenser.
I generasjonsmålet presiseres det blant annet at regjeringen skal jobbe for at forbruksmønstre forårsaker minst mulig miljø- og helseproblemer.
– For å se om de klarer dette, må de også føre statistikk over forbruksutslipp. Det synes vi er en god idé også i Norge, sier Hanssen.
Hun legger til at flere norske kommuner jobber bevisst med eget klimafotavtrykk.
– For eksempel gjør Oslo kommune en del. Men det er behov for et nasjonalt og helhetlig regnskap. Det kan også stimulere omstilling til en sirkulær økonomi. Det er avgjørende for å redusere utslipp knyttet til forbruk, sier Hanssen.
Annonse
Innovative kommuner
Hanssen mener norske kommuner har vært mer innovative enn statlige myndigheter når det gjelder klimastyring.
– Innovasjoner som klimabudsjett, grønne anskaffelser og naturregnskap er gode eksempler, sier hun.
Klimastyring innebærer at alle beslutninger som tas i dag, må holde i et 2050-perspektiv. Det krever også at alle kommuneplaner alle prosjekter «vaskes». De kan også endres så de er forenlig med målene for lavutslippssamfunnet.
– Men vi er på etterskudd i europeisk sammenheng. Vi må brette opp ermene. Det kreves et tøffere og tydeligere politisk lederskap på alle nivåer, sier Hanssen.
Klimautvalget 2050
En gruppe eksperter oppnevnt av regjeringen 13. august 2021 for å gjøre en helhetlig utredning av hvilke veivalg Norge står overfor for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Utvalget fikk i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn på en mest mulig kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk som sikrer et konkurransedyktig næringsliv og ivaretar naturmangfold, samt et bærekraftig velferdssamfunn.
Utvalget overleverte 27. oktober 2023 sin enstemmige utredning til Klima- og miljødepartementet.
Der forslo de blant annet at Norge innfører et regnskap for klimautslipp som skjer i forbindelse med produksjon av forbruksvarer nordmenn kjøper fra utlandet.
