Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
I 20 år har norske forskere samarbeidet med kinesiske kollegaer om matsikkerhet
Kina har så langt vært i stand til å brødfø sine 1,4 milliarder mennesker, men klimaendringer, forurensing og utarmet jord kan by på utfordringer. Et klimasmart, effektivt jordbruk er avgjørende for en fremtidig bærekraftig matproduksjon.
De siste tiårene har Kina hatt en
omfattende økning i matproduksjonen.
OLYMPUS DIGITAL CAMERARagnar Vaaga Pedersen
Fremgangen har hatt en pris: Intensiv bruk av gjødsel og plantevernmidler.
Kinesisk landbruk møter nå utfordringer. Befolkningen øker, dyrket areal blir mindre
og det er mangel på vannressurser.
Kursen må endres. Myndighetene vil nå ha en grønn utvikling.
I løpet av de siste tiårene har Kina hatt en omfattende økning i matproduksjon. De har mindre enn 10 prosent av den dyrkbare jorda, men har likevel klart å mette mer enn 20 prosent av verdens befolkning.
Men fremgangen har hatt en pris. Økningen har hovedsakelig vært basert på intensiv bruk av kjemiske midler som gjødsel og plantevernmidler. Det har forårsaket miljøforurensning og problemer for matsikkerheten.
I dag står kinesisk landbruk overfor en rekke utfordringer. Befolkningsvekst og økt levestandard har ført til en enorm økning i etterspørselen etter mat. Samtidig er nedgangen i dyrket landareal og mangel på vann blitt en stadig større utfordring.
Kina må endre kurs for sikre matsikkerheten. Dette vil påvirke den globale matforsyningen og mathandelen. Hele verden blir påvirket av hvordan Kina løser sine utfordringer. Nå har kinesiske myndigheter klare ambisjoner om at videre utvikling skal være grønn.
I 20 år har NIBIO samarbeidet med kinesiske partnere om matsikkerhet, mattrygghet og miljøforskning.
– Kina er enormt viktig for verden. Og det er av stor betydning for alle at Kina fortsetter den positive utviklingen som har preget landet de siste 25 årene innen disse områdene, sier Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO.
Ragnar Vaaga Pedersen
– Vi er avhengige av en fortsatt positiv utvikling i Kina, sier Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO.
Nødvendig med et grønt skifte
Utenfor vinduet raser høyhusene forbi i større og større fart. 347 kilometer per timen lyser det fra skjermen på veggen. Snart ligger Beijings skyskraperne bak oss og utenfor feier langstrakte jorder og grønne skogholt forbi.
Vi er passasjerer på et av Kinas hurtigtog. Det skal ta oss med 1.000 kilometer sørover til Nanjing - på tre og en halv time. Det er omtrent samme distanse som fra Oslo til Bodø.
Landet har verdens lengste høyhastighetsnett, tog som kjører raskere enn 200 kilometer per time, til sammen 42.000 kilometer med spor.
De elektriske hurtigtogene er ett av de senere års grønne tiltak i Kina. De er først og fremst bygget for å knytte sammen befolkningsgruppene i landet, men de sparer mange millioner tonn CO2 hvert år ved å trekke passasjerer fra innenriksflyvninger og ved å gi plass til godstog på vanlige jernbaner. Både vind- og solenergi vokser raskt i landet, så klimaeffekten vil bare øke.
Dette er en positiv endring. Ifølge FN har Kina de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull.
Avskoging og jorderosjon har også bidratt til at Kina har mistet en femtedel av sine dyrkbare områder siden 1949. Ifølge tall fra kinesiske myndigheter mistet Kina mer enn 5 prosent av sin dyrkbare jord mellom 2013 og 2019.
Dette skyldtes blant annet overdreven bruk av gjødsel og manglende stell av jordbruksland. Ekstremvær, miljøforringelse, vannmangel, forurensning og klimaendringer kan forverre problemet i fremtiden. Det gjør matforsyningssikkerheten til en konstant bekymring.
I senere tid har Kina begynt å ta miljøutfordringene på alvor. Nå er målet å stanse videre økning av klimagassutslipp innen 2030 og legge til rette for et mer bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
Geometrisk symmetri i kinesisk storby.
Kontrastenes land
Landskapet som farer forbi, står i skarp kontrast til de tettpakkede gatene i folkerike metropoler som Beijing og Shanghai. Jovisst passerer vi storbyer hvor skyskrapere ruver i horisonten. De er som regel flankert av enorme hager med friserte trær plantet i sirlige linjer – litt som velstrukturerte legobyer.
Utsikten på turen består overveiende av vidstrakte jorder, rismarker, grønne skoger, fjellandskap, vindmøller som snurrer, elvedeltaer, frukthager og småbyer - som forsvinner av syne like fort som de dukker opp.
Annonse
Det gir mening ettersom Kina er en landbruksgigant. Landet er rangert som nummer en i verden i kornproduksjon, som mais, hvete og ris, frukt, grønnsaker som potet, kjøtt, fjærfe, egg og fiskeriprodukter. Togreisen på tusen kilometer gir et bitte lite innblikk i Kinas enorme landbruksnæring.
Geografiske forskjeller
Kontrast er også beskrivende for Kina på flere felt. Geografisk strekker landet seg over enorme områder og har derfor store variasjoner i klima og natur.
I nordvest er landskapet for eksempel preget av store fjell og tørr ørken. I de mer sentrale delene av sørøst Kina er det kystlandskap med fruktbare sletter og regnskog. Et hovedskille mellom det nordlige og sørlige Kina går langs Qinlingfjellene og Huaielva (Huai He).
I motsetning til jordbruket i nord hvor det er betydelig kornproduksjon, preges jordbruket i sør av utstrakt våtrisdyrking.
Raske og betydelige økonomiske forandringer de siste 35 årene har ført til bemerkelsesverdige fremskritt i bekjempelse av fattigdom, og sosial utvikling i Kina.
Ved å løfte millioner ut av sult nådde landet sitt tusenårsmål om å halvere antallet sultne mennesker innen 2015 og å redusere antallet sultne i verden med to tredjedeler.
Det har også hatt negative konsekvenser. Langsiktig dyrking med fokus på høye avlinger, overforbruk av gjødsel og ineffektiv skjøtsel har forårsaket degenerering av den verdifulle svartjorda. Dette truer både lokalmiljøet og kornproduksjonen. Et stort område med kinesisk jordbruksland er for tiden i kritisk tilstand med alvorlig miljøforurensning forårsaket av avrenning til jord og overflatevann.
Ragnar Vga Pedersen
OLYMPUS DIGITAL CAMERARagnar Vaaga Pedersen
Nye matvaner
I tillegg har kineserne stadig mer sofistikerte matvaner. De er drevet fram av en voksende urban middelklasse som jakter på tryggere, mer mangfoldig mat av høyere kvalitet. Kina har blitt stadig mer avhengig av import for å møte de endrede forbruksvanene.
Den kinesiske regjeringen forbedret sine nasjonale standarder for mattrygghet i 2022, men landets langvarige mangel på strenge forskrifter for mat i tidligere tiår, førte til mattrygghetskandaler. Det har også medført at en del nå foretrekker utenlandske varer.
Hvis Kina skal opprettholde en bærekraftig og trygg matproduksjon med et minimum av miljøfotavtrykk og samtidig bremse behovet for import, er det svært viktig at landbrukspraksisene forbedres.
Annonse
Den 13. nasjonale 5-årsplanen i Kina fastslår behovet og at det haster med å redusere – eller i det minste få nullvekst – i bruk av gjødsel, plantevernmidler og ugressmidler.
Satser på landbruksforskning
Dette har også ført til en enorm satsing og utvikling i kinesisk landbruksforskning og teknologisk innovasjon.
Myndighetene i Kina har i de senere år satt i gang omfattende tiltak for å avgrense den negative miljøpåvirkningen fra landbruket.
En viktig aktør er Chinese Acadamy of Agricultural Science (CAAS), en nasjonal, landbruksvitenskapelig forskningsorganisasjon. Den har ansvar for å utføre både grunnleggende og anvendt forskning, samt forskning på nye teknologier som påvirker landbruket.
Ragnar Våga Pedersen
CAAS har som oppgave å fremme bærekraftig landbruk i og utenfor Kina. I tillegg til å bygge opp kunnskap og teknologisk kompetanse.
CAAS skal være en primærkilde for ekspertise og innovasjon innen landbruksvitenskap og -teknologi i Kina. Det gjør de blant annet gjennom storstilt internasjonalt samarbeid innen landbruksforskning i et forsøk på å få fart på innovasjonstakten.
Det er avgjørende for Kina å styrke dette samarbeidet med internasjonale organisasjoner for å utforske innovative, effektive og bærekraftige klimatilpasningsteknologier i matproduksjonen.
Viktig å være medspiller
NIBIO er CAASs viktigste og største forskningspartner i Norge. Samarbeidet startet allerede for snart 20 år siden og ble formalisert med en intensjonsavtale i 2017.
NIBIO har også forskingssamarbeid med Heilongjiang Academy of Agricultural Sciences. De har en fremstående rolle for den nasjonale mattryggheten i Kina.
OLYMPUS DIGITAL CAMERARagnar Vaaga Pedersen
Svartjorda i Heilongjiang-provinsen er svært viktig for kinesisk matproduksjon og matsikkerhet.
På tross av politiske komplikasjoner og ulike utfordringer i perioden har forskerne gjennomført store forskningsprosjekter innen matproduksjon, miljø og bærekraft.
– Kina satser enormt på forsking innen de områdene hvor vi har etablert samarbeid. Sett fra NIBIO og norsk side er det viktig for oss å få være en medspiller i den kraftige satsingen og utviklingen som skjer i kinesisk landbruksforsking og teknologisk innovasjon, sier NIBIO-direktør Nils Vagstad.
Annonse
Han understreker at de store globale utfordringene knyttet til klimaendringer, miljø og matsikkerhet krever internasjonalt samarbeid og utveksling av kunnskap.
– Kina må være en viktig del av dette fordi landet har stor betydning for den globale utviklingen. Kinas myndigheter viser at de tar utfordringene på største alvor med en massiv satsing på miljøtiltak og bærekraft i den 13. femårsplanen. Norge og NIBIO har lang erfaring innen disse områdene og er derfor en interessant samarbeidspartner for kinesiske forskingsinstitutt, sier Vagstad.
– Kina står foran mange krevende utfordringer, men har også stort potensial for å skape nye muligheter og utvikling. Utfordringene knyttet til klimaendringer, matsikkerhet og bærekraft i stort, fordrer internasjonalt samarbeid – til gjensidig nytte, der man kan trekker veksler på andres kompetanse og erfaringer for å finne gode nasjonale og lokale løsninger, påpeker NIBIO-direktøren.
Klimaendringer og utfordringer med matsikkerhet kan ikke Kina løse alene. Det er mye som står på spill om de ikke klarer det. Matsikkerheten til mer enn en milliard mennesker er viktig for global stabilitet.
Landbruksmekanisering
Myndighetene i Kina er pådrivere for ny teknologi. De oppmuntrer bønder til å ta i bruk innovative fremgangsmåter og teknologier, og de vil modernisere landbruket og landdistriktene fram mot 2035.
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sikter Kina mot en 75 prosent mekaniseringsgrad for avlingsproduksjon og høsting.
En økning i landbruksmekaniseringen de siste to tiårene har ført til større effektivitet. Bruken av landbruksutstyr og maskiner som er mer presise i bruken av innsatsfaktorer og mindre forurensende, er også økende.
Fra 2017 til 2020 fikk rundt 600.000 nye traktorer og skurtreskere installert motorer som skal redusere sot, smog og skadelig forurensning fra kjøretøyene, ifølge FAO.
Kina vil modernisere landbruksteknologien.
Kina satser også på å fremme god jordhelse og drive klimasmart landbruk. Målet er å redusere klimaavtrykket til landbruket uten at det skal gå på bekostning av produksjonen av mat og næringas konkurransekraft.
Sporet videre
Disse satsingsområdene viser at det finnes en klar og tydelig kurs videre for landbruket i Kina, selv om det fremdeles er en omfattende og utfordrende jobb å komme til målet.
Vår reise er imidlertid ved veis ende. Tre timer har passert og hurtigtoget glir elegant inn på den massive futuristiske stasjonen i Nanjing.
Annonse
Passasjerene forsvinner raskt ut av vognene og gjennom de papirløse billettsperringene. Det er vanskelig å ikke la seg imponere av nybyggene og effektiviteten til systemet.
Store menneskemengder forflyttes over enorme avstander på en rask og bekvem måte. I tillegg er det ganske utrolig at jernbanen ble bygd i løpet av 10-12 år; mer enn halvparten de siste fem-seks årene. Det hele er en demonstrasjon av kinesisk høyteknologi og effektivitet.
