Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Granbarkbillen har drept flere hundre millioner grantrær i Sverige og Sentral-Europa de siste fem årene. Her fra fjellet Brocken i området Harz i delstaten Sachsen-Anhalt i Tyskland.(Foto: Angela Overmeyer / Max Planck Institutt for kjemisk økologi)
Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge
Færre grantrær og mindre hogstkanter kan forebygge og dempe fremtidige barkbilleutbrudd.
Over hele verden trues økosystemer av klimaendringer. Ikke minst i de enorme områdene med barskog på den nordlige halvkule.
Granskog utgjør så mye som en fjerdedel av Europas produktive skoger og hele 45 prosent av de nordlige, boreale skogene. Produktiv skog vil si skog der det kan drives skogbruk med økonomisk utbytte.
Disse skogene er viktige for biologisk mangfold, lagring av karbon og råstoff til industrien.
Siden år 2000 har imidlertid granskogene i Sør-Sverige og Sentral-Europa opplevd katastrofale utbrudd av barkbille. Det er særlig områder med mye plantet gran som blir hardt rammet av granbarkbillens herjinger.
Bare i løpet av ett år ble 118 millioner kubikkmeter gran drept av granbarkbillen. Dette er ti ganger mer enn Norges årlige hogst. Angrepet ble utløst av tørkesommeren 2018.
I tillegg til at angrepene går ut over produksjonen av tømmer, reduserer angrepene også skogens CO2-fangst.
Når mange trær dør, kan det føre til mer flom, erosjon og en endret balanse av nitrogen i jorda. I Tsjekkia har flere vannrenseanlegg problemer ettersom skogen som tidligere bidro til rensing av vannet, er borte.
Her i det böhmisk-mähriske høylandet sør i Tsjekkia har granbarkbillen herjet.(Foto: Jan Liška / FGMRI)
Når villdyret våkner
Forsker Jostein Gohli studerer svingninger i granbarkbillebestanden. Han sier det kan være «stille før stormen» i norske skoger.(Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO)
Granbarkbillen angriper vanligvis ikke friske trær. Som regel legger den egg og formerer seg i døende grantrær eller ferskt tømmer.
Men, når billene blir mange – eller trærne blir svekket av tørke og vind – kommer systemet til et vippepunkt. Da endrer granbarkbillen adferd. Den går fra relativt harmløs til aggressiv og begynner å angripe friske trær.
Billene tiltrekker seg andre granbarkbiller ved hjelp av kjemiske signalstoffer, såkalte feromoner. Dette kan føre til kolossale oppblomstringer hvor hundretusenvis av trær blir drept i billeangrepene.
Norge har ikke hatt stort barkbilleutbrudd siden 1970-tallet, men det er økende uro – både blant forskere og i forvaltningen – for nye utbrudd etter hvert som klimaet blir varmere.
Stille før stormen?
NIBIO-forsker Jostein Gohli studerer nettopp svingninger i granbarkbillebestanden. Han sier det kan være «stille før stormen» i norske skoger.
– Granbarkbillen er trolig den mest ødeleggende insektarten i Europas skoger i dag. Den er en aggressiv tredreper som angriper skog dominert av gran, i utbrudd som kan gå over flere år.
– Etter hvert vil raske klimaendringer gjøre at også de store granskogene nord i Europa havner i faresonen for ødeleggende barkbilleutbrudd, sier han.
Sammen med kollegaer ved NIBIO på Ås publiserte Gohli nylig en vitenskapelig artikkel der forskerne peker på hvilke faktorer som gir økte mengder av granbarkbiller.
Studien var basert på 17 år med tellinger av barkbiller fra fangstfeller fra en periode uten utbrudd, informasjon fra skogressurskartet SR16, samt klimadata.
Annonse
Resultatene viser at tørke, høyere temperaturer, mengde granskog og hogstkanter var de viktigste faktorene. Trærne som står igjen langs kanten av en snauhogd flate, er trolig sårbare for billeangrep. Grunnen er at de er svekket av en plutselig eksponering for sol og vind.
– Granbarkbillen angriper vanligvis ikke friske trær, men vil gjøre det når de blir mange nok. Jo flere barkbiller i landskapet, desto større er sjansen for at de kan drepe friske trær og starte årelange utbrudd, sier Gohli.
Både mengde granskog og formen på hogstkantene kan påvirkes gjennom endret skogskjøtsel. Gohli påpeker at slike endringer kan være avgjørende for å skape mer robuste granskoger som kan takle klimautfordringene.
Den vesle granbarkbillen kan drepe tusenvis av trær når den har utbrudd. Slike angrep kan bli mer vanlige i årene fremover. Allerede i dag er det en økt avdøing i norske skoger. Her fra Vestfold fylke.(Foto: Jostein Gohli / NIBIO)
Å leve med barkbiller
I utgangspunktet kan insektangrep bidra til mer variert skog. Det kan gi mer lys og mer død ved. Det er viktig for det biologiske mangfoldet. Det gir muligheter for nye trær å vokse opp i «de falne kjempers sted».
Men, det enorme omfanget til de pågående barkbilleangrepene i Sentral-Europa får skogforskerne til å tenne varsellampene.
– Mange snakker fremdeles om at vi trenger enda mer skogbruk i samme form som i dag. Sannheten er trolig at også skogene i Norge må innrettes mot økt stabilitet for å unngå enorme fremtidige tap av både CO2, biologisk mangfold og penger, sier insektekspert Bjørn Økland ved NIBIO.
– Annen forskning fra NIBIO viser jo at det allerede i dag er en økning i utslippene av CO2 som en følge av skadede, svekkede og døde trær i norske skoger.
«Granifisering» av Europas skoger har gagnet billene
Hva bør så en skogeier gjøre?
– Helt konkret anbefaler vi at det plantes mindre gran i utsatte områder. Videre at det satses mer på innblanding av andre treslag, slik som furu og løvtrær, sier Jostein Gohli.
– Lokalt skaper tørkeutsatt mark problemer for grana. Men, med utsatte områder mener vi også sørlige deler av Østlandet. Her er det store volumer av gran som vil møte klimaoppvarmingen tidlig.
Annonse
Gohli påpeker at det i dag er mer enn dobbelt så mye gran i norske skoger som for 60 år siden. I 1960 var det rundt 200 millioner kubikkmeter gran. Nå nærmer det seg en halv milliard kubikkmeter.
Stadig mer granskog har også vært trenden i mange andre land, men sørover i Europa reduserer nå skogeiere mengden gran som en følge av barkbilleangrepene.
I områder av Tsjekkia, hvor granskogen er slått ut, forskes det nå på hvilke andre treslag som kan brukes for å få opp ny skog igjen.
Færre grantrær og mindre hogstkanter kan forebygge og dempe fremtidige barkbilleutbrudd. Et alternativ til dagens flatehogster er mer lukkede hogstformer hvor flatene er små eller det får stå igjen flere trær av ulik høyde, slik at kantsonene ikke blir så skarpe(Foto: Roar Ree Kirkevold / Magasinet Skog)
Kantene på hogstflater er viktige
Gohli forklarer at et alternativ til dagens flatehogster er mer lukkede hogstformer hvor flatene er små eller det får stå igjen flere trær av ulik høyde. Da blir ikke kantsonene så skarpe.
– Men lukkede hogster passer ikke over alt. Det kan dessuten føre til andre problemer, slik som mer rotråte, sier han.
– Å fortsette med volumtette monokulturer av gran er en strategi som kan gi høy avkastning. Samtidig innebærer det også en høy risiko for omfattende barkbilleskade og økonomiske tap på lengre sikt.
For å få skoger som er mer robuste mot klimaendringer og barkbiller, foreslår forskerne å endre skogstrukturen. Det vil si skogens fordeling på alder og treslag.
– Naturskoger og annen skog som ennå ikke har vært flatehogd, har gjerne en gunstig struktur. Hvis vi erstatter slik skog med ensaldrede granplantinger, risikerer vi å legge til rette for mer barkbilleproblemer i fremtiden, sier Gohli.
Det vil nødvendigvis ta tid å endre dagens monokulturer med gran og etablere en mer variert, fleraldret skog med flere treslag.
– Med tanke på at det går flere tiår fra planting til høsting bør denne endringen starte så snart som mulig. Ikke minst fordi skogen vi planter i dag, vil vokse opp og bli hogstmoden i et klima som sannsynligvis er helt annerledes enn dagens, sier Gohli.
