Skiskyting er en unik idrett der utøverne må kombinere ekstreme fysiske egenskaper og utholdenhet med presisjon, ro og konsentrasjon. 

Tora Berger er en av tidenes mestvinnende norske skiskyttere. Hun startet med skiskyting da hun var ti år og avsluttet karrieren 33 år gammel. Da hadde hun vunnet 10 gull og 22 medaljer av annen valør i VM og OL.

– Jeg drev med skyting og gikk på ski. Fikk låne ei børse og syntes det var gøy, sier Tora Berger. 

Da familien flyttet fra Ringerike til Lesja, ble det kort vei til skytterarenaen på Dombås.

Hennes vei til suksess er nylig beskrevet i en vitenskapelig studie, gjort av forskere ved Nord universitet og NTNU.

– De siste årene har det kommet mye forskning på langrenn, og vi vet derfor mye om hvordan de beste langrennsløperne har trent. Til tross for at skiskyting er en større idrett enn langrenn internasjonalt, finnes det svært lite data på treningen til verdens beste skiskyttere, sier forsker Guro Strøm Solli ved Nord universitet.

Omfattende datagrunnlag 

Studien ble til som en videreutvikling av en bacheloroppgave skrevet av student og skiskytter Andrine Håstul Flom. Hun har sammen med forskerteamet hatt tilgang til Tora Bergers treningsdagbøker helt tilbake til 17 års alder.

Varighet, intensitet og antall avfyrte skudd fra over 8.000 treningsøkter samt resultater fra fysiologiske tester er nøye systematisert og analysert. 

I tillegg ble det gjennomført intervjuer med Tora som samlet utfyllende informasjon om utviklingen til verdensklassenivå.

Langsiktig utvikling

Nøkkeltall fra studien viser at Tora økte det årlige volumet fysisk trening fra omtrent 400 timer som 17-åring til 800 timer som 28-åring. 

I samme periode økte hun antallet skudd som ble avfyrt årlig fra 1.100 til 17.000. Dette ble imidlertid fulgt av en reduksjon i årlig fysisk trening til rundt 700 timer og 15.000 skudd i hennes mest suksessrike sesonger som senior fra hun var 31 til 33 år.

– Nøkkelfaktorer bak suksessen til Tora Berger ser ut til å være mye og allsidig aktivitet i oppveksten kombinert med en fornuftig progresjon i treningsbelastning fra junior- til senioralder, sier postdoktor ved NTNU Rune Kjøsen Talsnes. 

I tillegg er det interessant at hun reduserte belastningen på trening for å få mer overskudd og kvalitet på treningen i sine beste sesonger som senior, sier Talsnes.

Konkurrerte både i langrenn og skiskyting 

Som junior begynte Tora Berger ved Meråker videregående skole. Hun konkurrerte i både langrenn og skiskyting, men spesialiserte seg som skiskytter i 18-årsalderen. Hun presterte på høyt nivå som junior med en bronsemedalje fra junior-VM som beste resultat.

Solli har også analysert treningen til Marit Bjørgen. Hun fant interessante likheter og forskjeller mellom de to utøverne. 

– Begge har hatt svært aktive barne- og ungdomsår med mye variert uorganisert og organisert fysisk aktivitet. De har hatt en gradvis og langsiktig økning av treningsvolumet, og selv om begge slo gjennom i 20-årene, tok de sitt første OL-gull og hadde sine beste sesonger i 30-årene, sier Solli. 

Hun sier videre at begge hadde noen år i 20-årene med motgang der «treningsfeil» var hovedårsaken. 

En nøkkelfaktor for å snu dette hos begge var både å endre treningen og ta større eierskap til treningsprosessen. En annen likhet var at begge trente mer på høy intensitet som junior før de gikk over til å trene mer på moderat intensitet, såkalt terskeltrening, som eldre seniorutøvere. 

Berger trente mindre enn Bjørgen 

– Det er likevel noen interessante forskjeller, sier Solli. 

Tora Berger hadde 30 prosent mindre fysisk trening enn Bjørgen i sine beste sesonger, men har tilleggsbelastning med over 15.000 skudd i året.

– Dette sier noe om balansen mellom det å kunne opprettholde høy kvalitet både på den fysiske og skytespesifikke treningene hos skiskyttere, sier hun. 

Tora valgte også å gå ned i treningsmengde i sine mest suksessfulle sesonger sammenlignet med Marit som hadde sitt høyeste treningsvolum i disse sesongene. 

– Likevel er det interessant å se at Tora på tross av et lavere treningsvolum gjennomførte nesten 20 prosent mer trening i skøyteteknikken enn Marit. Skiskyttere kompenserer trolig et lavere treningsvolum med mer trening i den spesifikke bevegelsesformen de skal konkurrere i sammenlignet med langrennsløpere, sier Solli. 

Interessant å bli forsket på

I dag samarbeider Tora Berger med Nord universitet om utdanning av nye skiskyttertalenter gjennom jobben sin ved skigymnaset i Meråker. 

Her tilbyr Nord universitet idrettsstudier til de som vil kombinere utdanning med en satsing på langrenn eller skiskyting på høyt nivå.

Tora sier det er interessant å bli forsket på. 

– Kanskje har noen unge nytte av å se hva jeg gjorde i min tid, men det er jo ti år siden jeg la opp.

– Sporten har utviklet seg mye på de ti årene, mener Tora Berger.

Referanse:

Guro Strøm Solli, Andrine Håstul Flom, Rune Kjøsen Talsnes: Long-term development of performance, physiological, and training characteristics in a world-class female biathlete. Frontiers in Sports and Active Living, 2023. Doi.org/10.3389/fspor.2023.1197793

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  For Stian Blipp kan virtuelle eiendeler ha like stor verdi som fysiske samlerobjekter. Han er ikke alene

• 

  – Som forsker står det deg fritt å formidle forskningen din som du ønsker

• 

  Kan spor av bakterie i vannet bekjempe laksesykdom?

• 

  – Slankespalter i ukeblader bidro til spiseforstyrrelser

• 

  Store russiske investeringer i Arktis gir et glimt av Putins visjoner for nordområdene

• 

  Roboter kan løse framtidas mangel på helsepersonell

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER