Vestfjorden, sommeren 2022, en times båttur fra Napp i Lofoten. Noen hundre meter fra gummibåten ser marinbiolog Heike Vester ryggen på en hval bryte havoverflaten. 

Det er som en øy som stiger opp av vannet. Først to tredjedeler hval. Ti, tjue meter. Så den lille ryggfinnen.

– Jeg tenkte at «oi, det ligner en blåhval, men det kan det jo ikke være. Det finnes ikke blåhvaler her».

Vester har sett blåhval før, i chilensk Patagonia. I ettertid tenker hun at hun burde skjønt det med én gang. Oppførselen er så karakteristisk. Den kommer opp for å puste flere ganger, med minst ti minutters dykk mellom hver gang. Så blir den borte. Den er ikke nysgjerrig, bryr seg ikke om folk og båter, holder bare på med sitt.

– At blåhvalene er tilbake her i nord er et godt tegn. Vestfjorden har tradisjonelt vært et blåhvalområde, og nå kommer den tilbake hit, til beiteområdene sine. Vi har sett den her i år også, sier Vester.

Hver familie med sitt tonefall

De enorme sjøpattedyrene vandrer og leter etter mat. Bardehvalene, som blåhvalen, letter etter større konsentrasjoner av dyreplankton som den kan flytte på og pakke sammen i vannmassene med sin enorme kropp.

Tannhvalene derimot, som grindhval og spekkhuggere, jakter på fisk, sel og blekksprut. 

Vester har studert hval langs kysten av Lofoten og Vesterålen gjennom mer enn 20 år. Hun mener å kjenne de fleste spekkhuggerne og grindhvalene som ferdes langs Norskekysten på utseende.

Nå har Vester en bistilling ved Nord Universitet. Der underviser hun om marine sjøpattedyr.

i 2005 startet hun en ideell organisasjon kalt Ocean Sounds. Gjennom den har hun opparbeidet en omfattende database med foto-ID og lydopptak av kalleropene til de ulike gruppene av spekkhuggere og grindhvaler i Vestfjorden. 

Både vandringsmønster og adferd er kartlagt.

– Man kan ofte høre på kallelydene hvilken familiegruppe hvalene tilhører. Særlig hos grindhval. Hver familiegruppe har sin dialekt, forteller Vester.

Følger moren hele livet

Mens grindhvalene lever i store grupper på opptil 200 dyr, lever spekkhuggere i mindre familiegrupper. En slik gruppe består gjerne av seks til tolv dyr, med en eldre hunn, avkommet hennes, og avkommet til døtrene hennes. Sønnenes avkom ser hun ikke noe til.

Hannene hos spekkhuggerne er nemlig kroniske mammadalter. De forlater bare flokken i noen timer for å pare seg før de vender tilbake til sin egen mor.

– Jeg vil ikke kalle spekkhuggerne for matriarkalske. Vi kan ikke se noe hierarki i gruppen. Men de holder seg til moren hele livet. Derfor kaller vi dem heller for matrilineære, forklarer Vester.

Mye tyder på at den eldre hunnen, som kan leve i flere tiår etter at hun selv ikke lenger er fruktbar, beskytter sønnene sine i tillegg til å lede flokken sin til områder der den finner mat. Og da er det ikke bare sild de leter etter.

– I Vestfjorden har jeg sett grupper på fem til ti dyr som jager sammen etter laks. Jeg har også sett en gruppe som jaget sel, sier Vester.

Ulike rop for ulik jakt

Vester har kartlagt over 150 ulike kallelyder hos grindhvalene. Spekkhuggerne bruker nær hundre.

I 2011 fulgte hun to grupper spekkhuggere sammenhengende i mer enn tre måneder. Da oppdaget hun at de brukte et eget lydrepertoar når de jaktet på villaksen. Det er annerledes enn det de bruker når de jakter sild.

– Hvalene bruker kompliserte rop satt sammen av elementer som kan ligne på vokaler. Jeg vil ikke kalle det språk, men vi vet at ropene er strukturerte. De er bygd opp av de samme elementene.

Nå samarbeider Vester med Friedrich-Alexander-Universität i Tyskland for å forstå kommunikasjonsmønsteret. 

Professor Elmar Nöth og hans team har forsket på bruk av kunstig intelligens (KI) og kommunikasjon hos dyr i mange år. Han kaller spekkhuggerne for snakkesalige dyr. 

Nå ser han fram til å la algoritmene gå løs lydopptakene fra Vestfjorden.

– Det som er så bra med disse dataene, er at opptakene er koblet til observasjoner. Vi vet hvilken familiegruppe vi hører. Vi vet hva som er kallerop og hva som bare er bakgrunnsstøy.

Gir innsikt om tilstanden

Ved hjelp av KI håper forskerne å kunne skille mellom kalleropene hvalene bruker når de vandrer, jakter, forholder seg til båter eller gjør andre ting.

– Dette kan bli nyttig når man skal overvåke bestandene og tilstanden de er i. Om vi for eksempel vet at vi har like mange spekkhuggere i fjorden som før, men at antall kallerop for leting etter mat har halvert seg, så sier det noe om situasjonen for dyrene, sier Nöth.

Vesters forskning på spekkhuggere og grindhval blir nå en del av forskningen ved Nord Universitet.

– Vi trenger mer kunnskap. Nå kan vi kombinere mine langtidsstudier med ny teknologi. Slik kan vi bedre forstå hele økosystemet, sier Vester, som særlig er opptatt av at hvalene må beskyttes bedre mot støy.

Stadig mer støy

I et lydopptak av spekkhuggere som kaller på hverandre mens de jakter på sild, kan man høre lyden av en båtmotor som nærmer seg. Etter hvert som båten kommer nærmere, avtar kalleropene i styrke. 

Kommunikasjonen mellom hvalene stopper opp.

– Det er helt tydelig at bråket påvirker hvalene, sier Vester.

Da pandemien satte inn i 2020, måtte Vester sette alt feltarbeid på vent og reise hjem til Tyskland. Da hun kom tilbake til Bodø og Vestfjorden etter pandemien, merket hun en tydelig endring.

– Det har blitt mye mer støy i havet langs kysten. Bråket fra båtmotorer har økt så mye at det ikke er noen tider på døgnet at det er stille. Cruiseturismen har økt, men det er også blitt mer transport med båt. Dessuten skytes det fortsatt seismikk ved inngangen til Vestfjorden.

Særlig sterk er støyen fra militære fartøy.

– Heldigvis er de ikke i Vestfjorden hele tiden. Men transportskip og cruisebåter er det. Hele tiden.

Referanse:

Charlotte Curé mfl. Evidence for discrimination between feeding sounds of familiar fish and unfamiliar mammal-eating killer whale ecotypes by long-finned pilot whales. Animal Cognition, 2019.  https://doi.org/10.1007/s10071-019-01282-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

• 

  KI ga student Anastasiia Kolesnikova en idé. Nå blir den til millionsatsing på sykkelveier i Bodø

• 

  Slik sikret innlegg på Instagram 185 millioner til forsvaret i Ukraina

• 

  Vinmonopolet stoppa over 15.000 som var for unge til å kjøpe alkohol

• 

  – Noreg brukar miljøvern for å halde på Svalbard

• 

  For Stian Blipp kan virtuelle eiendeler ha like stor verdi som fysiske samlerobjekter. Han er ikke alene

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER