Den teknologiske utviklingen er rivende. Tiden hvor små og mellomstore selskaper i bransjen kunne lene seg på «business as usual», er over. 

Forskning viser nemlig at små og mellomstore selskaper innenfor regnskap og revisjon sliter med å ta i bruk ny kunnskap og innovasjon.

Det er, ifølge forskerne, dårlige nyheter. Både for selskapene selv og for kundene, enten de er i offentlig sektor eller i næringslivet. Det er også uheldig for samfunnet, som trenger revisorer og regnskapsførere.

Tillitspersoner med viktig kompetanse 

Begge yrkesgruppene innehar viktige roller som tillitspersoner. Regnskapsførere håndterer alt fra daglig bokføring til økonomisk rapportering. Revisorene gjennomgår regnskap for å sikre at de er korrekte og samsvarer med lover og regler.

Hvorfor er det slik at denne bransjen, og de minste og mellomstore aktørene, sliter med å tilpasse seg endringer? Både innenfor digital teknologi, tjenestetilbud, rekruttering av talenter og nye krav?

I et fire år langt forskningsprosjekt har forskere ved Nord universitet jobbet sammen med en rekke partnere i inn og utland. De har undersøkt omstillingsevnen til flere selskaper og ledere. 

Hvilke faktorer er det som påvirker dem?

«Doers or thinkers?» Ja takk, begge deler 

Det er flere evner som en ideell leder i fremtidens regnskapsbransje bør ha. 

Evnen til å identifisere trender er et eksempel. Og helst før de inntreffer.

Det mener professor Anatoli Bourmistrov og førstelektor Brynjar Gilberg ved Nord universitet. De har begge vært tungt involvert i forskningsprosjektet Transact.

Bransjen trenger det forskerne kaller endringsagenter. Altså proaktive ledere og medarbeidere som ligger i forkant. Ledere som klarer å ta riktige og nødvendige grep for at selskapene både kan overleve og vokse.

De beste lederne bør også, ifølge forskerne, innse at mangfold i staben er en styrke. Både i alder, nasjonalitet, ulike bakgrunner og kompetanse. Fremtidens regnskaps- og revisjonsbransje vil trenge både «gjørere» som er handlingsorienterte og «tenkere» som er reflekterte og analytiske. 

Trendene som allerede påvirker bransjen, favner bredt. 

Forskerne forteller at de store og internasjonale regnskaps- og revisjonsbyråene møter mange av de samme utfordringene som de små. Men i motsetning til de store selskapene, har de små ofte begrenset med ressurser. Med det risikerer de å bli hengende etter dersom de ikke jobber smartere.

Teknologi-paradokset 

Forskerne forteller at en av de største utfordringene i årene som kommer, er også det som fremover vil kunne gi bransjen en rekke nye muligheter: teknologi.

Kunstig intelligens (KI) kommer dundrende som et hurtigtog, også innenfor regnskap og revisjon. 

Forskerne viser til at det er ikke lenger bare de ansatte som kan utføre arbeidsoppgaver. Enorme mengder data kan kjøres gjennom KI på sekunder. Det kan spare selskapene tid og penger. 

KI kan i verste fall ta jobben fra ansatte, mener forskerne. Eller ta over deler av arbeidsoppgavene. Med mindre selskapene selv lykkes med å finne gode og kreative måter å bruke KI på. Gjør de det, tror forskerne at selskapene har langt bedre forutsetninger – dersom de klarer å bruke KI som interne «superagenter». 

– Hva gjør alt dette med selskapenes evne til å finne gode løsninger, både for seg selv og kundene?

Forskerne mener det ikke bare kan bli nødvendig å se på nye forretningsmodeller og tjenestetilbud, men også helt nye måter å jobbe på. 

Bransjen er i tillegg underlagt mange lover: Det er strenge krav til standardisering, rapportering, bærekraft og etikk. Lista over alt som sjefen skal huske på, begynner å bli lang.

Datakrim og mangel på folk

 – Bare inntoget av KI alene, hvor alt av data må kvalitetssikres og samtidig sikres mot stadig nye former for datakriminalitet, vil kreve årvåkne ledere og ansatte, sier Bourmistrov.

– Mangelen på kompetent arbeidskraft, med oppdaterte kunnskaper om teknologi, vil også bli en utfordring. Bare i Norge alene mangler det allerede tusenvis av regnskapsførere og revisorer, Gilberg, som også har omfattende erfaring fra bransjen.

I India jobbes det i dag helt ned til barneskolen i håp om å rekruttere flere inn i bransjen. Hvordan skal norske firmaer kapre de beste hodene? Har de en plan?

Forskerne skuer også til den internasjonale arenaen. De konstaterer at politisk og økonomisk uro nær sagt er den nye normalen. Utviklingen stiller større krav til bransjen enn før. 

På et internasjonalt seminar ved Nord universitet presenterte og diskuterte forskerne nylig følgene av de mange utfordringene som bransjen står i.

– Diskusjonene går over hele verden 

Med på diskusjonene var også Lee White. Han er øverste leder for regnskaps- og revisjonsbransjens globale interesseorganisasjon, International Federation of Accountants (IFAC). De har medlemmer i 142 land. 

Han er opptatt av kunnskapen som forskerne bidrar med også internasjonalt: 

– Jeg er optimistisk med tanke på bransjens fremtid. Og jeg oppfordrer medlemmene våre til å omfavne endringene som kommer, sier han.

Til daglig holder han til i London, men opprinnelig er Lee fra Australia. 

Lee legger til at det er de samme diskusjonene som går igjen internasjonalt. Utfordringene gjelder ikke bare norske små og mellomstore selskaper. 

– Diskusjonene vi har her i dag, kunne like gjerne foregått i Bogota i Colombia, sier han. 

Forskerne bak prosjektet har gått bredt ut og jobbet tverrfaglig. 

Ikke bare har fagansatte innen regnskap, revisjon, entreprenørskap og innovasjon bidratt. Det samme har en rekke masterstudenter. Forskningsmaterialet er stort.

– Vil styrke selskapenes konkurranseevne 

Ved fjorårets slutt var prosjektet over. Den endelige rapporten er like om hjørnet. Det vil også bli utgitt en bok med detaljerte funn og analyser. Den vil egne seg både for fagfolk, regnskapsførere, revisorer, ledere i regnskaps- og revisjonsbransjen – og ikke minst: studenter.

 Forskernes mål er at funnene og analysene skal hjelpe bransjen til å identifisere hva de trenger for å overleve og lykkes. 

– Vi håper at forskningen vil komme bransjen til gode. Slik kan det fremover bli enklere for ledere å ta beslutninger som kan bidra til å forbedre dagens praksis innen regnskap og revisjon. Vi har et mål om at forskningen vår skal bidra til å styrke selskapenes konkurranseevne. Vi ønsker å gi lederne gode og nødvendige analyseverktøy, forteller Bourmistrov.

Ved Nord universitet er det også et klart mål om at forskningen skal bidra til et enda bedre utdanningstilbud, med nye og innovative metoder. 

– Fordi bransjen, både her hjemme og internasjonalt, trenger disse kunnskapene, analysene og verktøyene, håper vi at prosjektet vil leve videre i en eller annen form, sier Gilberg.

Om forskningen

I forskningsprosjektet Transact undersøker forskerne omstillingsevnen til små og mellomstore regnskaps- og revisjonspraksiser i Norge. 

Målet er å skaffe kunnskap, verktøy og analyser slik at dagens regnskaps- og revisjonspraksiser kan forbedres.

Prosjektet er et samarbeid mellom Handelshøgskolen Nord (HHN) ved Nord universitet, flere andre norske aktører og nasjonale og internasjonale akademiske partnere. 

Forskningsprosjektet startet i 2020. Det ble avsluttet ved utgangen av fjoråret. Totalt har prosjektet en kostnadsramme på 20 millioner kroner der halvparten er finansiert av Norges forskningsråd. 

Nord universitet er prosjektansvarlig og professor Anatoli Bourmistrov er prosjektleder. En rekke eksterne bidrags- og samarbeidspartnere er også med: Den norske Revisorforening, Econa, ECIT Intunor, Nordland fylkeskommune, PowerOffice, Regnskap Norge, Samarbeid mot Svart Økonomi og Økonomiforbundet. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

• 

  KI ga student Anastasiia Kolesnikova en idé. Nå blir den til millionsatsing på sykkelveier i Bodø

• 

  Slik sikret innlegg på Instagram 185 millioner til forsvaret i Ukraina

• 

  Vinmonopolet stoppa over 15.000 som var for unge til å kjøpe alkohol

• 

  – Noreg brukar miljøvern for å halde på Svalbard

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER