Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Med den nye kunnskapen om brunalge-genomet kan forskerne studere hvordan tang og tare har tilpasset seg skiftende miljøer gjennom flere hundre millioner år.(Foto: Ingebjørg Hestvik)
Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år
De spiller en nøkkelrolle i økosystemene langs kysten. Nå har forskerne kartlagt genomet til 60 av verdens brunalgearter.
Som en
mørk skygge under overflaten brer tareskogen seg utover havbunnen. Nyklekkede
småfisk piler mellom de duvende bladene.
På de strunke tarestenglene vokser
mosdyr og nesledyr og andre merkelige skapninger.
Brunalgene spiller en helt spesiell rolle for livet på jorda. De driver fotosyntese og fanger opp flerfoldige megatonn karbon i året. Som de store skogene på landjorda.
Ikke
planter, ikke dyr
De er
dessuten grunnpilarer i økosystemene langs kysten. Noen steder i tareskogen
finner man dyreliv med over 100.000 individer per kvadratmeter.
Professor
Galice Hoarau vil ikke kalle brunalgene for planter. De er for langt unna på
slektstreet.
Men som vegetasjon finner man brunalger over hele kloden. Og av
alle marine alger utgjør brunalger den dominerende gruppen.
– Når
vi snakker om marine skoger, så er det brunalger det handler om. Den tangen du
ser på steinete strender langs sjøen i Europa, er nesten alle brunalger. De
sørger for leveområder for andre arter. De henter ut næringsstoffer fra vannet, og de sørger for fysisk beskyttelse ved å dempe strøm og bølgeslag. De spiller
en veldig viktig rolle, sier Hoarau.
Internasjonalt
krafttak
Nå har forskere
fra 35 ulike forskningsinstitusjoner og universiteter over hele verden,
deriblant Nord universitet, samarbeidet om å kartlegge genene til brunalgene.
Genomet til mer enn 40 arter fra 16 ulike familier har blitt kartlagt. Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle.
For
forsker Ananya Khatei har det åpnet nye dører for forskning:
– Endelig
har algenes gener blitt offentlig domene. Vi kan nå begynne å se på hvordan
genomet er organisert, hvordan genene reguleres. Disse algene har vært gjennom
flere perioder med klimaendringer. Nå kan vi studere hvordan de har utviklet
evnen til å tilpasse seg.
Et
blikk inn i fremtiden
Khatei
forsker på epigenetikk, de molekylære mekanismene som slår gener av og på. En
vanlig mekanisme er det som kalles metylering. Der fester det kjemiske stoffet seg til
DNA-molekylet.
Hun har funnet at DNA-et, selve koden i genene, påvirkes
sterkt av typen og graden av slik metylering.
– Dette
spiller utvilsomt en stor rolle i evolusjonen av organismer. DNA-et vi ser i
dag, forteller oss ikke bare historien om hvordan det ble formet i fortiden. Det forutsier også hvordan epigenetikk kommer til å forme det i fremtiden sammen med endringer i miljøforhold, sier hun.
Nå som forskerne kjenner hele genomet, kan de se hvilke endringer som har skjedd med
genene når en ny gren av arter har oppstått. Dette kan de linke til felles fysiske trekk
mellom artene i den nye grenen.
Annonse
– At
algene begynte å danne alginat, er noe vi ser som et felles trekk mellom flere
arter. Det samme er utvikling av det vi kaller plasmodesmata. Det et slags
kanalsystem i celleveggen. Det gjorde at cellene kunne begynne å kommunisere med
hverandre, sier Hoarau.
Alginat brukes blant annet som konsistensmidler i ulike matprodukter.
Tilpasset
seg mens de fleste døde ut
Utvikling
av plasmodesmata har vært viktig i evolusjonen av flercellete arter. Brunalgene
har kunnet vokse seg store der ulike deler av algekroppen har fått ulike
oppgaver.
– Husk
at de lever i tidevannssonen med sterk strøm og bølger. Noen arter av tare kan
bli 15–20 meter høye, sier Hoarau.
Algene
har gjennom tiden utviklet egne celler for å holde seg fast i underlaget.
Det er et
evolusjonstrinn forskerne daterer til 250 millioner år siden. Det skjedde altså samtidig med en
av klodens største masseutryddelser der 83 prosent av verdens arter døde ut.
Omtrent
50 millioner år senere utviklet brunalgene et livssyklus-system der
de veksler mellom ulike kroppsformer fra en generasjon eller livsfase til det
neste.
Det skjedde omtrent på samme tid som at superkontinentet Pangea delte seg opp og dagens verdenshav tok form.
Forskerne tror også at det var i denne perioden de store tareskogene ble
til. De norske brunalgenes evne til å tåle å tørke ut på fjære sjø utviklet seg
for omtrent 100 millioner år siden.
«Husker»
stress fra en generasjon til en annen
Nå kan
hundrevis av millioner år med evolusjon og tilpasninger bli revet bort av
klimaendringer.
Annonse
Brunalgene er kaldtvannsarter. De sliter om temperaturen blir
for høy i lengre perioder. Marine hetebølger kan bli ødeleggende for dem.
Men det
kan også hende at de nok en gang klarer å tilpasse seg.
Alexander Jüterbock
forsker på hvordan algene tilpasser seg varmere omgivelser.
– Vi
ser at brunalgene har en evne til å «huske» stress de har blitt utsatt for. Slik tåler de det bedre når de opplever det på nytt. Det kan sammenlignes
som en form for vaksinering, der dette minnet kan overføres fra en generasjon
til den neste, forklarer han.
Svaret på
hvilke molekylære mekanismer som ligger bak, ligger i epigenomet, tror
han.
– Brunalger
skiller seg veldig mye fra planter og dyr. Evolusjonen har fulgt en helt annen
retning. Brunalger har andre enzymer som sørger for epigenetisk regulering av
genene. Det vil si hvilke gener som slås av og på, sier Jüterbock.
Viktig
verktøy for forvaltning
Resultatene
fra studien har gitt forskerne helt nye verktøy for å kunne studere og dermed
også ta vare på algene.
– Genetisk
mangfold er avgjørende for at arter skal kunne tilpasse seg et miljø i endring.
Derfor er det viktig å vite om vi har populasjoner som er genetisk unike eller
som har lav diversitet. Mister vi en populasjon med høy diversitet, mister vi
også en mulighet for at arten kan tilpasse seg, sier Hoarau.
Innsikt i
genetikken er også viktig for den voksende algeindustrien. Alger høstes til
medisinsk bruk og som næringsmiddel. Stadig flere tar dessuten til orde for å starte
industrielt oppdrett av brunalger.
– Å
ha full oversikt over genomet er en veldig fordel, sier Hoarau.
Den
første brunalgen antas å ha sett dagens lys for 450 millioner år siden under
en periode som går under navnet GOBE – Great Ordovician Biodiversification
Event.
I denne
perioden var det en markant økning av oksygennivået i atmosfæren. I havet
oppsto det nye planteetende arter. Det kan ha drevet evolusjonen i retning
mer flercellete og komplekse algearter.
Nykommeren
skilte seg fra opphavet (encellete eller enkle trådformete rødalger) ved en
rekke karakteristiske egenskaper som la grunnlaget for suksess.
De
utviklet en cellevegg av spesielle komplekse sukkerstoffer. Det ga ekstra god
beskyttelse og dessuten mulighet til å leve i tidevannssonen der de tidvis blir
tørrlagt.
De
begynte å utnytte en bestemt stoffgruppe – halogener – i metabolismen. Det beskytter dem mot bakterier, UV-stråling og stress.
De
utviklet et spekter av livssykluser tilpasset ulike marine miljøer.