– Jeg ble jo litt sjokkert, men tenkte også: Wow, her må jeg bli kjent med egen kropp.

Tiril Eckhoff forteller om opplevelsen da hun bytta fra p-pille til minipille. Plutselig tok hun fem kilo mer når hun trente maks styrke.

Den tidligere skiskytteren har flest verdenscupseiere av alle norske kvinner (29). Hun forsto at hun kunne bli enda bedre om hun begynte å ta mer hensyn til syklus når hun la opp treninga.

Viktigere med restitusjon i lutealfasen

Hun begynte å følge med på menstruasjonssyklusen og justere belastninga etter hvor hun var i syklusen.

– Som topputøvere prøver vi jo alt vi kan å bli bedre på det vi driver med. Hvis jeg kunne få kroppen min til å bli fem prosent bedre, så måtte jeg prøve det, forteller Eckhoff. Nå er hun TV 2-ekspert og student på BI.

Og det var akkurat bedre Eckhoff kjente at hun ble etter at hun begynte å tilpasse treninga og droppe prevensjon. Året var 2018, og Eckhoff opplevde sine beste sesonger som skiskytter i årene etter. Hun tok blant annet fire gull under VM i 2021 (to individuelle) og tok andreplass og førsteplass i verdenscupen sammenlagt i 2019/2020 og 2020/2021.

– Jeg vant renn i alle faser av syklusen, men var mer sliten i lutealfasen. Det betydde at jeg måtte være mye flinkere til å restituere i den fasen.

Opplevelsen av å kjenne kroppen bedre gjorde godt for topputøveren Tiril.

– Hvis du sliter med menssmerter, så er det dritt. Det har jeg også opplevd. Men hvis du klarer å få det under kontroll, dæven, du føler deg bra, altså. Jeg kunne trene mye mengde frem mot eggløsning og følte meg veldig bra. Da kan du få så gode økter du bare vil, forteller hun.

Regelmessig menstruasjon er et sunnhetstegn

Tiril Eckhoff forteller om valgene hun tok med faglig ekspertise på stolen ved siden av. 

Du har kanskje sett Gina Flugstad Øistuen bli omtalt som «mensen-ekspert» i media den siste tida. I 2022 var hun ferdig med en mastergrad i fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH). Der undersøkte hun hvordan syklusen påvirker utholdenhetsprestasjon.

Sammen med forskere både ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU fant hun ikke en sammenheng mellom hvilken fase du er i i menstruasjonssyklusen og prestasjon hos idrettsutøvere på generell basis. Det kan du lese om i denne artikkelen på forskning.no

Forskerne observerte likevel individuelle forskjeller. Øistuen mener at utøvere og mosjonister kan ha nytte av å tilpasse treninga.

– Jeg er så enig med Tiril i at unge jenter må bli kjent med egen kropp. Det å overvåke at du har menstruasjon regelmessig og gjerne også sjekke at du har eggløsning. Har du det og regelmessig menstruasjon, er det et sunnhetstegn, mener Øistuen. Hun har også erfaring med satsing på langrenn og langløp.

Utøvere bør også vite at det er forskjell på kroppstemperatur i syklusen.

– Kroppstemperaturen stiger i gjennomsnitt med 0,3 grader etter eggløsning, og mer hos noen, sier Øistuen.

Eckhoff tilføyer at hun har merket at hun i noen perioder kan bli fortere dehydrert enn menn.

Råd til mannlige trenere

Begge mener at det er viktig at også mannlige trenere er bevisst på og får kunnskap om hvordan menstruasjonssyklusen påvirker kvinnelige utøvere.

– Jeg tror ikke en trener skal presse en utøver til å drive med syklusbasert trening. Men en trener kan oppfordre utøvere til å bli mer kjent med seg selv og hvordan kroppen fungerer. Jeg brenner for at jenter skal vite mer om det fra ung alder og ikke bare tro at de er fysiologisk lik gutter. Vi er jo ikke små menn, sier Eckhoff.

Idrettslag må også legge bedre til rette

Å ta opp temaet som mannlig trener, mener begge er mer enn innafor, så lenge det ikke er treneren som skal monitorere syklus og trening.

Utøveren må finne ut hva som passer for seg.

– Jeg samarbeida godt med min trener, Sverre Kaas. Han var veldig åpen for å tilpasse treninga. Nå var det ikke slik at jeg ikke ble med på samling fordi det ikke passa inn i mitt program eller syklus, men jeg holdt kanskje litt igjen på øktene hvis jeg var litt sliten.

34-åringen forteller at hun periodiserte og trente mer mengde og hardt i folikkel-fasen, og ikke like mye mengde i lutealfasen.

Øistuen mener også idrettslag og særforbund kan legge mer til rette for kvinnelige utøvere.

– De kan ha bind, tamponger og paracet lett tilgjengelig i jentegarderoben. Og ikke minst sørge for at det er toalett på treningsarenaen, eller i hvert fall i nærheten. En så liten ting kan gjøre at kvinner føler seg mer velkomne og at det er tilrettelagt for dem, sier Øistuen.

Hør episoden: «Hvordan legge opp trening etter syklus?» her eller der du hører podkast.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

• 

  Kva slags konkrete helseeffektar får vi av å trene?

• 

  Musklane hugsar: Det lønner seg å ha trent

• 

  Er det helseskadeleg å gjennomføre Norseman? – Desse gruppene bør ikkje starte

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER