På 1950- og 60-tallet var det stor entusiasme rundt en rekke spesielle forskningsfunn innen psykiatrien:

Tidlige studier av flere psykedeliske stoffer hadde vist oppsiktsvekkende resultater. Det så ut til at disse midlene, som ga eiendommelige opplevelser, kunne virke mot flere typer psykiske lidelser.

Men stoffene hadde også en videre appell – som rusmidler. Bruken i befolkningen økte raskt, og utover 1960-tallet begynte det å dukke opp historier om skader og fæle rusopplevelser. I mediene snudde entusiasmen til en moralsk panikk som kulminerte i forbud mot psykedeliske stoffer.

Dette førte igjen til en nærmest total stopp i forskningen på behandling med psykedeliske stoffer.

De siste årene har imidlertid pendelen svingt igjen.

Lovende studier

På nytt viser studier lovende resultater, og oppløftende pasienthistorier har begynt å dukke opp i mediene.

Så hvor står forskningen på psykedeliske stoffer i dag?

Flere forskere mener resultatene så langt viser at stoffene virkelig ser ut til å ha en betydelig virkning mot flere typer psykisk sykdom.

Men de advarer mot hypen som bygger seg opp rundt psykedeliske stoffer.

Hvis vi ikke er litt tålmodige – og venter med bruk og lovprisninger til det finnes nok støtte i forskningen – kan vi risikere å komme tilbake til der vi var på 1960-tallet, skriver Tracie Wight i Stanford Magazine. 

Stort behov

Svært mange mennesker med psykiske lidelser som depresjon og rusbrukslidelser, får ikke tilstrekkelig hjelp av dagens tilbud av psykoterapi og medisiner. Det er et skrikende behov for nye løsninger, mener Nora D. Volkow fra National Institute on Drug Abuse i USA.

Med dette som bakteppe, representerer psykedeliske stoffer et lovende, nytt felt, skriver Volkow og to kollegaer i JAMA Psychiatry i juli. 

De siste årene er det kommet flere studier av stoffer som ketamin, psilocybin og MDMA, med gode resultater. Stoffene ser ut til å virke mot flere psykiske lidelser, som depresjon, posttraumatisk stressyndrom og rusbrukslidelser.

Les også: 


• Kan fleinsopp hjelpe mot depresjon? 
  
• Kan ketamin hjelpe mot alkoholsug?
• Fleinsopp-stoff hjalp mot depresjon, ifølge en liten studie 
• Ny, stor studie viser at ketamin hjelper mot alvorlig depresjon 
• Ketamin er effektivt mot depresjon og selvmordstanker, viser ny gjennomgang av forskning

– Kraftfulle forbindelser

Det er også kommet resultater som hinter om hvordan disse stoffene kan virke. Studier med MR-maskiner har for eksempel vist at en eneste behandling med psilocybin fører til endringer i koblingene mellom hjerneceller. 

En nylig publisert undersøkelse på mus viste at en rekke psykedeliske stoffer åpnet hjernen for læring, på samme måte som i viktige perioder for læring i barndommen.

– Psykedeliske stoffer er kraftfulle forbindelser som er i stand til å frambringe store forandringer, skriver forskerne Jennifer Mitchell og Brian Anderson i Neuropsychopharmacology, etter en gjennomgang av forskningen på feltet.

Mye er ukjent

David B. Yaden og kollegaene hans trakk lignende konklusjoner i en kronikk i JAMA Psychiatry i fjor. 

– Vi har kunnskapsbaserte grunner til å tro at psykedeliske stoffer er løfterike midler for å behandle mentale sykdommer, øke velvære og fremme forskningen på psykologiske og nevrobiologiske prosesser, skrev de.

Samtidig understreker forskerne at vi fortsatt vet altfor lite om disse stoffene.

Mye er fortsatt ukjent om hvordan psykedeliske stoffer virker og hvordan de kan brukes på tryggest og mest effektive måte, skriver Volkow og kollegaene.

Vi vet heller ikke hvilke pasienter som vil ha best effekt og færrest bivirkninger.

les også

– Uten ketamin hadde jeg nok ikke vært her i dag

Små studier

Selv om flere studier viser lovende resultater, er det foreløpig stort sett snakk om små undersøkelser. Det øker usikkerheten rundt funnene. Det samme gjør en del andre forhold ved disse studiene.

Et problem i forskningen er for eksempel at det er svært vanskelig å gjøre blindstudier med psykedeliske stoffer. Midlene gir karakteristiske opplevelser som gjør at både pasienten og forskeren vet om dosen er ekte stoff eller placebo.

Dermed blir det vanskelig å si hvor mye av virkningen som skyldes placeboeffekt.

Kur mot alt

I tillegg har både forskere og forsøkspersoner ofte veldig stor tro på medisinene, forteller hjerneforsker Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo til forskning.no.   

– Det er et problem at de som ønsker å bli med på denne forskningen, ikke er skeptiske. Mange er overbeviste om at de kan bli bra av depresjonen med en gang.

– Og vi som driver studiene, er selv positivt innstilt og dermed motivert til å finne effekt. Vi kan lett bli misjonærer som ønsker å bevise at dette har effekt, sier Andreassen.

Dette øker sjansen for overdrevent positive resultater. Samtidig kan det skrikende behovet etter nye behandlingsformer gjøre at slike resultater får stor medieoppmerksomhet.

Til sammen kan dette skape et inntrykk av at psykedeliske stoffer er vidunderkurer mot det meste.

Men det stemmer ikke, skriver Yaden og kollegaene.

Bivirkninger og manglende effekt

Vi vet allerede at det er risiko knyttet til behandlingen. For eksempel er det observert sjeldne tilfeller av selvmordsadferd i studier av psilocybin, skriver Volkow og co.

Og selv om mye tyder på at stoffene virker, så er effekten i virkeligheten trolig mindre enn man kan få inntrykk av, skriver Yaden og kollegaene.

Slett ikke alle blir bedre av behandling med psykedeliske stoffer.

Det samme mener Volkow:

– Til tross for de lovende tidlige resultatene, er det klart at psykedeliske stoffer ikke er mirakelkurer.

Hypen rundt stoffene er kommet foran i løypa, mens forskningen ligger bak, skriver de.

Det er ikke så lurt.

les også

Hvorfor får ikke alvorlig deprimerte pasienter denne behandlingen som forskning viser at har god effekt?

Fanget i en boble

Yaden og kollegaene argumenterer for at forskningsfeltet for øyeblikket ser ut til å være fanget i en boble av overdrevne forventninger. Slike bobler har en tendens til å sprekke – og etterfølges av overdreven skuffelse, før forskningen omsider bringer feltet opp til et realistisk forventningsnivå.

Skal vi unngå dette typiske fallet, bør forskere jobbe systematisk med å slippe lufta forsiktig ut av bobla, skriver Yaden og co.

De minner om at situasjonen innen psykedelikaforskningen i dag kan minne litt om tilstandene på 1960-tallet.

Forskerne mener det som trengs nå, er mer forskning, både på mulige behandlingsformer og på mekanismene som kan ligge bak effekten av de mange ulike psykedeliske stoffene.

Andreassen fra UiO forteller at de har satt i gang flere studier, nettopp for å kartlegge effekter og bivirkninger av ketamin i Norge.

Studere med forsiktighet

Volkow og kollegaene foreslår flere forskningsområder der det mangler mye kunnskap.

Vi vet for eksempel ikke om den terapeutiske effekten er knyttet til de spesielle og ofte skjellsettende opplevelsene som pasientene får når de tar stoffene.

Noen studier antyder at dette henger sammen. Men dette vet vi lite om.

En annen sak er at virkningen av stoffene ser ut til å være svært avhengig av situasjonen behandlingen skjer i, skriver Mitchell og Anderson.

Trygge omgivelser og samtaler med helsepersonell før og etter behandlingen kan ha stor betydning for både sjansene til bedring og risikoen for negative virkninger. Men det finnes lite kunnskap om hvordan dette best skal gjøres.

Disse stoffene kan ha en stor evne til å kalle fram aspekter ved den menneskelige psyken, på måter som kan både hjelpe og skade, skriver Mitchell og Anderson.

De anbefaler å studere stoffene med forsiktighet og ettertanke.

– Det er på tide at terapi med psykedeliske stoffer vurderes nøye på nytt, skriver de.

Referanser:

N. D. Volkow, J. A. Gordon, E. M. Wargo, Psychedelics as Therapeutics—Potential and Challenges, JAMA Psychiatry, juli 2023. Sammendrag. 

J. M. Mitchell & B. T. Anderson, Psychedelic therapies reconsidered: compounds, clinical indications, and cautious optimism, Neuropsychopharmacology, juli 2023. Sammendrag. 

D. B. Yaden, J. B. Potash, R. R. Griffiths, Preparing for the Bursting of the Psychedelic Hype Bubble, JAMA Psychiatry, august 2022. Sammendrag. 

Les også:

Samfunnet bruker stadig mer penger på psykisk helse. Hvorfor blir vi ikke friskere?

Ren lotto hvilken behandling du får hos psykologen, sier spesialist