15-25 prosent av alle kvinner og 7-12 prosent av alle menn får trolig en depresjon som krever behandling, ifølge NHI.

Denne behandlingen kan være så mangt, fra kognitiv terapi til elektrosjokk, fra antidepressiva til lysbehandling.

Men stoffet ketamin, som for to år siden ble gjort lovlig som legemiddel i Norge, får nå gode resultater som et alternativ for å behandle både depresjon og selvmordstanker.

Resultatene kommer etter en stor gjennomgang av all tilgjengelig forskning på det psykoaktive stoffet og effekten det kan ha når det blir brukt av helsepersonell.

– Våre funn antyder at ketamin kan være nyttig i å gi hurtig bedring på depresjonssymptomer og selvmordstanker, som kan skape et mulighetsvindu der ytterligere terapi kan være effektiv.

Det forteller Merve Mollaahmetoglu, forsker ved britiske University of Exeter. Hun har vært med å lede forskningsprosjektet hvor de ønsket å undersøke alle de tilgjengelige studiene hvor behandling med ketamin ble studert.

Det britiske forskerteamet gikk gjennom 83 publiserte vitenskapelige artikler om erfaringer med ketaminbruk i helsevesnet.

De samlede funnene fra de 83 studiene publisert Mollaahmetoglus team i tidsskriftet British Journal of Psychology Open.

Nylig godkjent i Norge

Det offentlige helsevesenet her i Norge har siden høsten 2020 kunnet anvende legemiddelet Spravato som inneholder esketamin, et stoff avledet av ketamin, angivelig med samme effekt.

Det var legemiddelselskapet Janssen som utviklet esketamin og kunne ta patent på stoffet og få det godkjent både hos det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) og det norske legemiddelverket.

Det ble altså lovlig i det offentlige helsevesenet å bruke esketamin i 2020, men helt siden 2018 har norske leger i det private helsevesenet brukt stoffet for å behandle depresjon. Dette er såkalt off label-bruk, altså at et legemiddel brukes til noe annet enn det som er beskrevet i godkjenning fra myndighetene.

Ketamin var i utgangspunktet godkjent til bruk som smertestillende og til innsovning ved operasjon. Dermed er det å bruke det til å hjelpe pasienters mentale helse gjort med stor ansvarsbyrde på den praktiserende legen og klinikken vedkomne jobber.

Tar bare noen timer for effekt

De tydeligste bevisene på ketamins effektivitet kommer i behandlingen av alvorlig depresjon og bipolar depresjon. I disse tilfellene kan forskerne se virkning mot symptomer etter en til fire timer, og den lille dosen hadde en positiv effekt i opp mot to uker.

Ketamin viser seg å også fungere godt for pasienter som sliter med selvmordstanker. Her så forskerne en moderat til høy effekt fire timer etter behandlingen. Dette kunne ha en effekt i mellom tre dager og en uke.

Sunn skepsis

Legemiddelverkets anbefaling ved bruk av esketamin tilsier at pasienten skal overvåkes av helsepersonell helt til man kan anse pasienten som klinisk stabil. Det er fordi pasienten kan oppleve blant annet tydelig beroligende virkning, hallusinasjoner og angst. I tillegg kan esketamin gi en tydelig risiko for kort blodtrykksøkning.

– Ketamin kan gi psykose som bivirkning. Medikamenter som gjør at du hører stemmer og ser syner, må man være forsiktige med i behandling av psykiske lidelser. Derfor er det en sunn skepsis mot å bruke ketamin, og det er viktig å være klar over slike bivirkninger, fortalte psykiater og professor Ole Andreas Andreassen til forskning.no i 2020.

Potensielt bredt bruksområde

Ketamin har også vist seg effektivt i å behandle pasienter hvor annen behandling ikke har hatt ønsket effekt. Forskere har blant annet godt dokumentert virking på tyngre depresjoner, men også antydninger til at ketamin kan hjelpe mot angstlidelser, PTSD og OCD-symptomer.

Ketaminens virkning på andre lidelser enn depresjon har imidlertid ikke blitt studert like omfattende, og de studiene som har blitt gjennomført, har vært relativt små, advarer forskerne i en pressemelding.

I den samme pressemeldingen kommer Exeter-forskerne med en oppfordring til større undersøkelser med kontroll-eksperimenter hvor man tester ketamin opp mot en placeboløsning.

Problemet med denne typen studier er at det er svært vanskelig å lure pasienter til å tro de har fått ketamin med mindre de blir gitt et annet psykoaktivt stoff.

– På grunn av ketamines unike subjektive effekter kan det hende deltakere merker hvorvidt de har blitt gitt ketamin er bare en saltløsning som placebo, som kan skape en forventning om hvilken effekt stoffet skal ha.

– Denne effekten kan man bedre kontrollere ved å ha aktive placebo-kontrollstudier, hvor kontrollgruppen får et annet psykoaktivt stoff, forklarer Professor Celia Morgan i pressemeldingen.

Det er også et underskudd på data som viser hvordan ketamin, slik det blir tatt i bruk medisinsk nå, virker over lengre tid. Forskerne skriver imidlertid i studien at risikoprofilen til ketamin for øyeblikket er sammenlignbar med andre utbredte psykiatriske medisiner.

Kilder:

Walsh, Mollaahmetoglu,m.fl. Ketamine for the treatment of mental health and substance use disorders: comprehensive systematic review, British Journal of Pshycology Open, 2021