– Da jeg fikk tilbud om denne behandlingen, hadde jeg følt at jeg var blitt overlatt til meg selv. Terapeutene hadde sagt til meg at de ikke hadde noe mer å bidra med. Jeg sto der uten håp om hjelp, uten håp om bedring.

48-åringen begynte å legge planer for hvordan hun skulle avslutte det hele.

– Jeg har en kone som jeg elsker og mennesker rundt meg som jeg er glad i, men jeg følte at jeg bare gjorde dem vondt med å være her.

Hadde lest om ketamin

Selvmordstankene hadde Cleary holdt for seg selv. Men nå fortalte hun kona, Bente, som hun har vært gift med siden hun var 27, om disse tankene.

Da begynte ektefellen desperat å lete etter en løsning. Det var hun som hadde lest et sted at noen med tung depresjon og selvmordstanker kunne behandles med et stoff som heter ketamin.

Da Cleary Ødegård tok dette opp med terapeuten sin, smilte hun bare og spurte: «Har du lest, nå?» Så skjedde det ikke noe mer.

Men etter noen uker ba Ødegård tynt om å få henvisning til Sykehuset Østfold. Hun visste at de hadde begynt med denne behandlingen.

LES OGSÅ

Slik kan angst og depresjon hindres allerede i barnehagen, ifølge forskere

Etter bare et par uker fikk hun innkallingen.

Åpen for nye ting

Det var teamet til avdelingsleder Ingmar Clausen som tok imot henne ved Sykehuset Østfold. Når forskning.no møter ham, beskriver spesialisten i psykiatri seg som en type lege som er åpen for nye ideer.

Clausen har jobbet som akuttlege i Tyskland, og det var derfra han kjente til ketamin. Der fantes stoffet i legenes nødkofferter.

Da Clausen fikk høre om bruk av ketamin i behandling av depresjon, kastet han seg over forskningslitteraturen.

– Det viktigste for meg som lege er å ikke skade pasientene mine. Det første jeg så på, var derfor mulige skadevirkninger, forteller han til forskning.no.

Han lærte seg at det ikke er registrert noen skadevirkning av dette psykedelikumet i de dosene som var blitt brukt i behandling av psykiske lidelser. Hver eneste dag brukes stoffet ketamin under operasjoner på norske sykehus. Der er dosene ti ganger så høye som dem som nå brukes i behandling av psykiske lidelser.

Potensialet for avhengighet er svært lavt under kontrollerte forhold, lærte han også av forskningslitteraturen.

En tung prosess

Det var likevel en tung prosess å få overbevist kollegene om at Sykehuset Østfold burde gå foran i Norge med å la pasienter med tunge depresjoner få prøve behandling med ketamin, forteller Clausen.

– Slikt gjør man bare ikke, var det eneste motargumentet jeg fikk.

Stoffet er nemlig, ved siden av å være et narkosemiddel til bruk ved operasjoner, også et psykedelisk stoff. Ketamin brukes av noen som partydop.

Etter mange diskusjoner startet Sykehuset Østfold i 2020 – som det første offentlige sykehuset i Norge – opp med ketamin-behandling.

De første pasientene ble rekruttert fra sykehusets egen akuttavdeling. Deretter begynte sykehuset å behandle pasienter som sto i akutt fare for å ta sitt eget liv og som hadde prøvd all annen behandling mot depresjonen.

Ville ta livet sitt

Cleary Ødegård var en av dem.

– Jeg hadde en tøff oppvekst. Da jeg var 12 år, mistet jeg broren min. Da skjedde det ting med meg. Den første depresjonen dukket opp. Det gjorde også selvmordstankene. Gjennom ungdomsårene knøt det seg mer og mer til.

Depresjonen hadde bitt seg fast. I begynnelse av 20-årene ble Cleary for første gang langt inn på psykiatrisk sykehus. Etter dette har hun hatt tilbakevendende depresjoner og mange innleggelser.

Til tross for mange tunge perioder har Cleary aldri vært særlig glad i rus, forteller hun.

– Det kan ha noe med oppveksten min å gjøre. Jeg drikker nesten aldri alkohol. Kanskje en øl på en lørdag, sjelden noe mer.

Derfor syntes hun det var skummelt å skulle ta et stoff som kunne gi henne en slags rusopplevelse, forteller hun.

Leder forskning på ketamin

Clausen viser oss rommet på sykehuset der behandlingen med ketamin gis. Her blir de sykeste pasientene med depresjon tatt imot.

Pasienten kan velge mellom en god seng eller en stressless. Rolig musikk. Sykepleierne tar seg god tid til å snakke med deg, før og etter. Pasienten får en liten dose med ketamin under nøye overvåkning.

Nå leder Clausen forskningen ved Sykehuset Østfold som skal kunne si oss mer om hvilken effekt behandlingen har på pasientene. 

Mye av dokumentasjonen ligger allerede i journalene til de 150 pasientene som har fått behandlingen på sykehuset.

På noen pasienter har ikke ketamin hatt effekt. Men et sted mellom 50 og 70 prosent av pasientene har respondert positivt, mener psykiateren.

Men slike erfaringer er ikke nok. Erfaringene må kunne dokumentere at dette er virksomt.

Lamslåtte av opplevelsen

Pasientene som får effekt av ketamin, merker endringen ganske raskt. Ofte allerede etter første behandling, forteller Clausen.

– Terapeutene tar imot disse pasientene som er dypt deprimerte og lukket. Allerede under behandlingen finner vesentlige forandringer av stemningsleie sted, og pasientene begynner å åpne seg.

Legen ved Sykehuset Østfold sier til forskning.no at han ikke har lyst til å være «en sånn halleluja-fyr».

– Men terapeutene våre blir selv dypt berørte av å være vitne til den positive forandringen hos mange av pasientene. De har stjerner i øynene! Da tenker jeg at det som skjer, er noe litt magisk.

– Dette er pasienter som har prøvd alt. Dette er deres siste halmstrå, sier han.

– Mange pasienter forteller at de har fått et nytt liv. Det er rørende.

Cleary Ødegård synes det er litt vanskelig å sette ord på deler av det hun har erfart.

– På meg oppleves ketamin-rusen veldig voldsom, forklarer hun.

– Jeg fikk masse syns- og sanseinntrykk. Det føltes som om jeg var i en drøm. Samtidig var det mer virkelig enn virkeligheten. Jeg så meg selv fra utsiden. Som en del av alt sammen, på en måte.

Det var noen fine opplevelser, som å fly gjennom Grand Canyon, som hun alltid har hatt lyst til å besøke.

Men noe var også skremmende.

– Jeg opplevde å møte døden, og det var voldsomt. Den har jeg jo balet så mye med i livet mitt.

Lo for første gang på lenge

Men døden opplevdes ikke som skummel, forteller hun.

– Det vil du kanskje tro at gjorde meg enda mindre redd for å dø. Men de suicidale tankene forsvant faktisk ganske mye allerede etter første behandling. Etter den fjerde behandlingen var de helt borte. Samtidig forsvant stemmene som jeg hadde hatt i hodet mitt veldig lenge. Det var kanskje det aller sterkeste. Det ble stille i hodet mitt etter første behandling.

Ødegård opplevde også noe annet, helt uventet.

– Jeg er ikke et sprudlende menneske. Men etter en av de første behandlingene, så oppdaget jeg noe morsomt langs veien.

– Da opplevde jeg til min egen forbauselse at jeg plutselig lo helt spontant. Det var så lenge siden sist jeg hadde ledd. Da måtte jeg bare le enda mer. Det var jo så deilig!

Redd for at mørket kommer tilbake

Nå kan hun fortsatt le, selv om det ikke er latteren som preger hverdagen hennes mest.

– Etter så lang tid med dyp depresjon har jeg blitt veldig «flat». Jeg har vanskelig for å glede meg og finne initiativ til å gjøre ting. Ketaminen ga meg evnen til å ønske å leve videre, men jeg fikk ikke et helt nytt liv. Jeg er ikke blitt et helt nytt menneske.

Hun har fortsatt tunge dager. Da blir hun engstelig for at mørket skal komme tilbake. Men de mørke tankene er ikke så påtrengende lenger, forteller hun.

Det Cleary frykter mest, om mørket skulle komme tilbake, er at hun kanskje ikke vil få tilbud om den samme behandlingen på nytt.

– Uten ketamin hadde jeg nok ikke vært her i dag. Jeg hadde ikke orket å leve mer det livet som jeg levde.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bildene av Cleary Ødegård er tatt av Bård Amundsen/forskning.no.

les også

Hvorfor får ikke alvorlig deprimerte pasienter denne behandlingen som forskning viser at har god effekt?

les også

Samfunnet bruker stadig mer penger på psykisk helse. Hvorfor blir vi ikke friskere?