Det har vært et mysterium:
Ulike psykedeliske stoffer har temmelig forskjellig virkning.
De gir ulike opplevelser og følger forskjellige kjemiske baner i kroppen. Likevel
ser mange av dem ut til å ha den samme effekten mot psykiske lidelser som
depresjon, posttraumatisk stressyndrom og rusbrukslidelse.
Nå kan en forskergruppe ha funnet noe av svaret på hvorfor.
Det handler om at stoffene gjenåpner kritiske perioder for
læring.
Perioder for intens læring
En kritisk periode er et begrenset tidsrom der hjernen er ekstremt
åpen for inntrykk og læring. I oppveksten går vi igjennom en rekke slike
perioder for ulike ferdigheter, som språk, bevegelse og sosial omgang.
Når vi blir voksne, lukkes disse vinduene. Vi har
ikke lenger samme evne til å lære og forandre oss.
Men nå tror forskere de kan ha snublet over en universalnøkkel
som åpner dem igjen.
Det hele startet med studier på stoffet MDMA.
Startet med kjærlighets-dop
Felles for alle de psykedeliske stoffene er at de endrer bevisstheten,
følelsene og virkelighetsoppfatningen vår. Men ut over det er de altså ganske
forskjellige.
MDMA er spesielt kjent for å gjøre folk mer sosiale. Stoffet
gjør at vi blir mer utadvendte og føler nærhet og empati med andre mennesker. Dette
er grunnen til at MDMA gjerne omtales som kjærlighets-dop.
Det var nettopp dette som fikk forsker Gül Dölen ved Johns
Hopkins University til å studere akkurat dette stoffet.
Hun var i utgangspunktet interessert i sosial belønning.
Altså: For sosiale dyr, som mennesker og mus, kan det å være
sammen med venner gi oss en god følelse – en belønning.
Unge mus trivdes sammen med andre
Dölen hadde tidligere gjort eksperimenter som viste at unge mus
fikk en stor sosial belønning av å være sammen med andre. De lærte å assosiere sosialt
samvær med positive følelser.
Men for voksne mus var det ikke slik. De trivdes også sammen
med andre, men higet ikke etter selskap på den samme intense måten som de unge.
Forskningen tydet på at de unge musene var i en kritisk
periode for sosial læring, som lukket seg for de voksne musene.
Det neste spørsmålet var: Er det mulig å åpne
dette vinduet igjen hos voksne mus?
Siden MDMA nettopp ser ut til å gjøre voksne mer sosiale,
var det naturlig å prøve dette stoffet.
Gjenåpnet vindu
Forskerne satte opp et slikt eksperiment, og resultatene bekreftet
mistanken.
Da de voksne musene fikk MDMA, ble de som unge mus i en
periode. De fikk igjen en stor belønning av å være sammen med vennene sine.
Dölen og kollegaene hennes konkluderte med at stoffet trolig
gjenåpnet den kritiske perioden for læring av sosial belønning. Resultatene ble
publisert i Nature i 2019.
Den gangen trodde forskerne at dette var spesielt for MDMA. Altså
at dette kjærlighets-stoffet var en spesifikk nøkkel som åpnet døra til læring
om nærhet og empati.
Men så testet de flere psykedeliske stoffer.
Ulike opplevelser og virkning i kroppen
MDMA, LSD, psilocybin, ketamin og ibogain er alle psykedeliske
stoffer som gir endret bevissthet. Men de gir ikke samme opplevelser.
LSD og psilocybin er typisk hallusinogene stoffer. De gir
forsterkede sanseopplevelser og følelser, men gir vanligvis ikke større empati eller
ønske om å være sammen med andre, slik som MDMA gjør.
Ketamin, på sin side, gir følelse av å være frikoblet fra
omgivelsene og seg selv.
De ulike stoffene virker heller ikke via de samme kjemiske
veiene i kroppen.
Da Dölen og kollegaene testet disse stoffene på mus,
oppdaget de imidlertid noe oppsiktsvekkende.
Samme virkning på kritiske perioder
Alle stoffene så ut til å gi samme effekt: De voksne musene
ble som unge igjen.
Det ser altså ikke ut som at det var kjærlighetseffekten av
MDMA som gjenåpnet den kritiske perioden, men at dette i stedet er en virkning
mange psykedeliske stoffer kan ha.
Dölen og co tror det kan være enda mer universelt.
De gjetter på at stoffene kanskje ikke bare virker på den
kritiske perioden for sosial læring, men også kan gjenåpne hjernens evne til
læring på andre områder, som språk, syn, hørsel og motoriske ferdigheter.
Universalnøkkel?
Kanskje kan psykedeliske stoffer være en slags
universalnøkkel til disse viktige læringsperiodene i hjernen.
En studie fra 2021 viste for eksempel at ketamin åpnet en
kritisk periode for utvikling av synssansen hos mus.
Foreløpig er ideen om en universalnøkkel bare spekulasjoner,
og flere fagfolk er skeptiske til hypotesen.
Men dersom slike virkninger bekreftes i videre studier på
mus og mennesker, kan det tenkes at psykedeliske stoffer kan hjelpe med flere
problemer, for eksempel rehabilitering etter slag.
– Viktig bidrag
– Denne studien er et viktig bidrag for å forstå
virkningsmekanismen til psykedeliske stoffer, som nå testes ut i kliniske
studier for blant annet depresjon og post-traumatisk stresslidelse, skriver
Tor-Morten Kvam i en e-post til forskning.no.
Han er overlege og psykiater ved Nordre Østfold DPS i Moss, det
eneste offentlige sykehuset i Norge som har startet ketaminbehandling. Her pågår det
også en studie av MDMA-assistert terapi mot depresjon.
Dersom stoffene faktisk gjenåpner kritiske perioder hos
mennesker, kan det kanskje forklare hvordan en eneste kort behandling med et
psykedelisk stoff kan ha stor virkning på psykiske lidelser.
Kanskje skyldes det at den indre prosessen fortsetter i
dager og uker etter behandlingen.
– I så fall vil det være fornuftig å utnytte terapeutisk
dette vinduet hvor hjernen er mest formbar, altså de første dagene og ukene
etter en terapi-økt med et psykedelisk stoff, skriver Kvam.
Støtte fra terapeut kan være svært viktig
Foreløpig vet vi altså ikke om funnene på mus også gjelder
for folk. Men dersom de gjør det, kan det bety at det som skjer rundt pasientene
under og etter psykedelika-behandling, har mye å si.
Stoffet åpner altså en dør, men virkningen ligger kanskje i
måten du bruker denne åpningen på. Hjelp og støtte fra terapeuten kan kanskje
sørge for at pasienten klarer å sette i gang en helende læringsprosess.
Dette kan kanskje forklare hvorfor en MDMA-trip på byen ikke
ser ut til å gjøre folk psykisk friskere, mens det samme stoffet kan ha en helende
virkning i psykiatrisk behandling, sier Dölen i et intervju i magasinet Wired.
Lang trip = lang kritisk periode
Kvam mener også et annet av forskernes funn er interessant.
– Studien viser at varigheten av plastisitetsvinduet utløst
av de ulike psykedeliske stoffene hos mus, samsvarer med varigheten av de
subjektive effektene av de samme stoffene hos mennesker, skriver han.
Varigheten av tripen på de ulike stoffene kan altså trolig
si noe om hvor lenge hjernen er åpen for forandringer etterpå.
Fra to dager til ukesvis
En som tar ketamin, vil for eksempel oppleve en virkning på
bevisstheten i 30 til 60 minutter. Hos mus varte den kritiske perioden etter en
ketamindose i to dager.
LSD gir derimot endret bevissthet i rundt ti timer hos
mennesker. Hos mus åpnet dette stoffet en kritisk periode på tre uker. Effekten
av ibogain varte enda lenger.
– Dersom resultatene fra studien kan overføres til menneske,
vil det bety at man har et lengre plastisitetsvindu etter en psilocybin- eller
MDMA-behandling i forhold til en ketaminbehandling, for eksempel, skriver Kvam.
Fare for uheldige virkninger
Samtidig er dette en påminnelse om at stoffene også kan
ha uheldige effekter. Det er ikke risikofritt å gjenåpne kritiske perioder i
hjernen, mener Dölen.
Med feil behandling mens vinduet er åpent, kan det tenkes at
pasientene kan gå fra dårlig til verre. Det er også mulig at man blir ekstra
sårbar overfor manipulasjon og utnyttelse i perioden da hjernen er formbar.
Ifølge Wired tror Dölen at nettopp en slik virkning kan være
noe av forklaringen på at den beryktede kultlederen Charles Manson klarte å
hjernevaske tilhengerne sine til å begå grusomme mord.
Manson ga ofte undersåttene sine høye doser av LSD før han preket
sitt hatefulle budskap og ga ordrer om forferdelige handlinger, skriver magasinet.
Kilder:
Romain
Nardou m. fl., Psychedelics reopen the social reward learning critical period,
Nature, juni 2023. Sammendrag.
