På den første lokaliteten som ble undersøkt, der Onarheimfjorden møter Kvinnheradfjorden, ble forskerne møtt av en bambuskorallskog på sandig mudderbunn.

Dette er en type korallskog (coral garden) som blir klassifisert som truet og i nedgang av Ospar-konvensjonen.

Årets bunnkartleggingstokt i regi av kyst- og fjordøkologiprosjektet Epigraph utvidet kjennskapen om kjerneområdet til bambuskorall i Hardangerfjorden vesentlig i forhold til observasjonene som ble gjort i fjor.

Denne korallen kan forekomme i tette lokale bestander i dype åpne fjorder, mens den er relativt sjelden utenfor.

Bambuskorallen, Isidella lofotensis, hører til gruppen leddkoraller og er vertskap for reker, amphipoder og andre smådyr. Blålange ser også ut til å trives i dette habitatet.

Dyphavsarter

Til sammen ble det gjort videoopptak langs 33 transekter (linjer) fra Sniltvedtsøy og inn til Utne i Hardangerfjorden på dette toktet. Et av målene var å dokumentere korallrev i den innerste halvdelen av Hardangerfjorden.

Det er kjent fra tidligere at det finnes korallrev så langt inne som ved Jondal. Disse opplysningene foreligger som grove geografiske posisjoner som gjør lokalisering vanskelig.

Til tross for at forskerne brukte en god del tid på å lete etter korallrev i dette området, fant de ingen i denne omgang.

Brisingstjerne (Brisingella coronata) og kjøttkorallen (Anthomastus grandiflorus) ble observert på flere lokaliteter. Dette er dyphavsformer som trives i dypt atlanterhavsvann.

Kjøttkorallen er aldri observert i så store tettheter i Norge som på dette toktet. Dessverre klarte ikke forskerne å ta bilder av denne arten på grunn av at den vokste på en bratt fjellvegg der de ikke kom til med kameraet.

Sjøkreps (Nephrops norvegicus) ble observert på flere lokaliteter, og ved et tilfelle landet Campoden rett foran en hule med en nysgjerrig kreps.