Når vi tenker på korallrev, er det gjerne vakre, undersjøiske landskaper i eksotiske farvann langt, langt borte vi ser for oss. Men ingen andre steder i verden er det funnet så mange kaldtvannskorallrev som langs norskekysten.

Og det er her – i dypt og kaldt hav – vi først ser resultatet av klimaendringene:

Koraller av samme art har i løpet av en hundreårsperiode forandret utseende.

Det fant stipendiat Kirrily Moore fra Australia nylig ut under et besøk på NTNU Vitenskapsmuseet. Her finnes nemlig et stort korallmateriale som er samlet gjennom flere generasjoner.

Surt hav gir dårlige kår

En av våre fremste korallforskere het Hjalmar Broch (1882-1969). Han arbeidet ved Vitenskapsmuseet for temmelig nøyaktig 100 år siden, og deponerte mye korallmateriale i museets samlinger.

– Dette gjør samlingen helt unik. Spesielt viktige er originalindividene, typematerialet som Broch brukte da han beskrev nye arter, sier Moore, som er ekspert på horn- og lærkoraller.

Det er nettopp noen av disse korallene den australske forskeren har studert. Hun ser likheter mellom de gamle korallene i Brochs samlinger og korallene dagens forskere finner, men også forskjeller.

I tillegg til ytre ulikheter har også skjelettet til korallene forandret seg. Årsaken kan, ifølge nyere forskning, være CO2 i atmosfæren. Havene over hele verden tar opp mer og mer CO2, og dermed øker surhetsgraden.

– Dette fører til at korallens skjelett har vanskelig for å formes og utvikles. Dette gjelder spesielt de som lever i dypt eller kaldt vann. Surhetsgraden øker i større grad i slike typer vann, forklarer Moore.

I våre kalde og dype farvann viser derfor korallenes endringer tidligere tegn på miljøpåvirkninger enn andre steder.

Internasjonal uro

Også internasjonalt er bekymringen om at forsuring av havet vil påvirke organismer med kalk i skall og skjelett til stede.

I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Nature kommer det fram at forskerne forventer at problemene først vil komme til syne i polare strøk, siden kaldt vann absorberer mer CO2 enn varmere vann.

– Det er absolutt ingen tvil om at kalkorganismer vil forkalke seg mindre dersom forholdene blir forsurede, sier Jean-Pierre Gattuso i artikkelen.

Han er oseanograf ved det nasjonale forskningssenteret i Villefranche-sur-mer i Frankrike, som koordinerer det europeiske forskningsprosjektet på havforsuring, EPOCA.

Det som imidlertid er det største problemet i Norge, er at korallrevene ødelegges av bunntrål og kan skades i forbindelse med legging av sjøkabler og petroleumsvirksomhet. Det betyr at leveområdet til horn- og lærkorallene blir ødelagt og borte.

Vanskelig å finne ut av

For en korallforsker er ofte utfordringen å finne ut om forskjellene mellom en korall og en annen skyldes at det er to ulike arter – eller bare forskjeller innenfor den samme arten.

Dette er vanskelig å finne ut ved enkel observasjon av korallene, og krever detaljerte undersøkelser. 

– Hvis vi setter det på spissen: De karakterene som Broch brukte for å beskrive nye arter, og som fortsatt brukes som nøkkelkjennetegn, kan kanskje på grunn av havforsuring over tid se annerledes ut i dag. Dermed vil vi ikke finne igjen samme art, forklarer Kirrily Moore.

Lenke:

Quirin Schiermeier: Earth’s acid test, Published online 9 March 2011, Nature 471, 154-156 (2011), doi:10.1038/471154a.