tag

Nå vet vi mer om hvordan snøkrabben parer seg

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Det viste seg at hunnkrabben kan ha over hundre tusen egg.

Hummerens sexliv skaper rom for større reservater

Hummerdamer foretrekker store karer med store klør, men dessverre er det også akkurat de som oftest går i fella. Nå har de store hummerne fått sterkere vern, etter at et forskningsprosjekt dokumenterte hvor viktige de er.

Fosterhjem kan bli redningen for truede elvemuslinger

Elvemuslingen er truet i store deler av verden. Nå skal norske forskere produsere småmuslinger som settes i fosterhjem de første leveårene.

UTVALGTE STILLINGER:

Liten reke kan sette stort hav i bevegelse

Har forskerne funnet havets svar på sommerfugleffekten?

Forskeren forteller: Har fjordene på Vestlandet blitt mer sårbare?

Vår forskning viser at det har skjedd betydelige endringer i bunnfaunaen de siste tiårene i Sørfjorden, Byfjorden og Raunefjorden. Miljøendringene har skjedd gradvis og har ikke blitt fanget opp av tidligere undersøkelser.

Blåskjel i bur kan overvake miljøgifter

Blåskjel røper nivåa av miljøgifter der dei lever. Men kan blåskjel frå oppdrettsanlegg gjere same nytten?

Hundrevis av arter haiket over Stillehavet etter tsunami

Blåskjell, krepsdyr og fisk er blant passasjerene som har raftet tusenvis av kilometer på skrap og skrot.

Unge muslinger spiser med foten

Elvemuslingen har gitt perlepryd til kongekroner i lange tider, men er i dag sterkt utrydningstruet. Det er i muslingens ungdom vi finner den mest kritiske fasen.

Hybridhumrar i puberteten kan gi dårleg nytt

55 norsk-amerikanske hybridhumrar er urovekkande prov på at kryssparing er mogleg. Men kan dei føre den uønskte slekta vidare? Når humrane no er kjønnsmodne, kan forskarane få svar.

Kronikk: Forhatt delikatesse inntar kysten

Hvis vi bretter opp ermene kan den forhatte stillehavsøstersen gi oss både mat og grunnlag for lønnsom virksomhet.

Hedrer 90-åring med krabbenavn

Etter forslag fra forskning.no har Artsdatabanken godkjent maritkrabbe som populærnavn for krabbearten Chaceon maritae. Til ære for marinbiolog Marit E. Christiansen.

Så grundig undersøkte de Oslofjorden på 1950-tallet

Marit E. Christiansen undersøker bunndyrfangsten ved Hvasser i Vestfold sommeren 1953. (Foto: Bengt Christiansen)

Forskeren forteller: Dette vinner vi når kråkebollene dør

Krabber og klima tar livet av kråkebollene langs kysten. Det gir både tareskogen og kommuneøkonomien en sjans til å vokse.

Blåskjellene på Svalbard kommer fra Middelhavet

Blåskjellene som er funnet på Svalbard kommer langt sørfra. Det overrasker forskerne.

Bedre for elvemuslingen på Jæren

Det er ikke bare-bare å være elvemusling i Norge, selv om vekstforholdene blir bedre.

Fargerik framtidskost for laksen

Gulsjøpung, svart soldatflue og blåskjell. I fremtiden kan fisk i oppdrett bli servert en fargerik diett.

Monsterparasitt tar over krabbens kropp og vilje

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

Mytene om sjømat

Sjømat og fiske hører sommeren til. Men hvordan kan du vite at rekene er ferske og blåskjellene friske? Og kan vi spise all fisk om sommeren?

Muslinger avslørte tusen år av metanutslipp

Fossiler av muslinger som lever i metanrike miljøer, forteller historien om tusen år med utslipp i Arktis.

Tror snøkrabbe kan bli bærekraft-vinner

Etter studier av snøkrabbens ferd fra fangst til marked, mener forskere tidspunktet nå er ideelt for å skape en totalt bærekraftig snøkrabbeindustri.

Reker kan kurere sopp i underlivet

Reker kan mer enn å fylle smørbrødene mange av oss gjerne spiser en varm sommerdag. Ny forskning viser nemlig at rekeskall kan brukes i behandling mot vaginale infeksjoner.

Kronikk: Snøkrabben spiser den maten fisken ikke finner

Snøkrabben er nykommer i Barentshavet. Foreløpig vet vi ikke hvordan den vil påvirke økosystemet. Er den skurk eller nyttig mellommann? spør tre havforskere i denne kronikken.

Blåskjell kan avsløre sykdomsfare

Mye regn kan gjøre at avløpssystemer overbelastes, og dette kan gi dårlig vannkvalitet rundt byene. Blåskjellene kan bli våre nyttige hjelpere, mener forskere.

Surere hav gjør sjøsnegler mindre

Sjøsnegler foretrekker å være mindre av vekst når de blir stresset av høye CO2-nivåer.

Snøkrabbe kan bli en stor eksportvare for Norge

Arten har nylig spredd seg inn i våre nordligste farvann, og er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Men fangsten er krevende.

Genfunn kan redde reker

Forskerne har funnet variasjoner i genene som bestemmer hvor motstandsdyktig den asiatiske tigerreken er mot sykdom. Det er bra for den asiatiske økonomien – og ikke minst for reka selv.

Den røde fare inntar tareskogen

Den grønne kråkebollen trekker nordover og baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Men faren er ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.

Smått er like godt for ålegras

Små sjødyr som lever i enger av ålegras, bryr seg ikke om hvor langt og hvor bredt graset strekker seg.

Nord-Atlanteren omringet av koraller

Korallene ligger så tett at de nesten danner et sammenhengende belte rundt hele det nordlige Atlanterhavet.

Sivile ofre i kampen mot lakselusa

Legemidler som brukes for å holde lakselus unna oppdrettsanleggene, kan ha større effekt enn antatt på andre arter.

Dette er verdens sterkeste naturlige materiale

Albuskjell-tenner har vippa edderkoppsilke ned fra tronen og er nå det sterkeste naturlige materialet vi vet om.

Til kamp mot stillehavsøstersen

Den er kanskje stum, men stillehavsøstersen lager likevel bråk i norske farvann. Kanskje blir løsningen at vi må spise den.

Ukas art: Muslingkreps – små dyr skjult i elvegrusen

De små krepsene i klassen Ostracoda er omsluttet av to skall, noe som gjør dem til forveksling lik muslinger. Derav det norske navnet muslingkreps. De siste årene er det funnet flere nye arter muslingkreps i Norge.

Mareritt-snegl gir byttene lavt blodsukker

Er du fisk, kan denne rov-sneglen forvandle dagen din til et mareritt: Du er jo egentlig mye raskere enn sneglen, men når du skal stikke av, blir kroppen baare sååå treeeeeg…

Kronikk: Havet er ett eneste stort, sammenhengende system

I tillegg til klimaendringer og overforbruk, er vår største utfordring at vi tilnærmer oss havet som om det består av mange adskilte rom, skriver Paasche og Stenseth i denne kronikken.

Pila peker rett vei for elvemuslingen

Resultatene fra overvåkningen av elvemusling i Åelva i Nordland og Oselva i Hordaland er godt nytt for den nyttige og sårbare rødlistearten – og for elvene.

Rekordmye hummer i bevaringsområde

For tre år siden ble et bevaringsområde utenfor Tvedestrand stengt for hummerfiske. Nå er hummerbestanden mer enn dobbelt så stor som utenfor.

Ukas art: Havedderkopper – med mange knær

Kroppen til havedderkoppen er så liten at plassmangelen har ført til at tarmsystemet og forplantningsorganene er plassert ute i beina.

Elvemuslingen – en kresen haiker

Den fredete elvemuslingen er helt avhengig av ørret eller laks for å bli voksen. Men hvilken av de to artene den velger å haike med er ikke tilfeldig.

Mer reker i Skagerrak

Rekefangstene er blitt mindre, og rekefiskerne har vært bekymret. Men nå går rekebestanden i Skagerrak oppover igjen.

Krabbene kommer til nytte for tareskogen

Kråkebollene har i årevis beitet ned tareskogen langs norskekysten, men nå tar krabbene over.

Finner artene på havbunn-kartet

Nye kart over havbunnen hjelper forskerne å finne de truede artene.

Raskere og billigere giftsjekk av blåskjell

Du kan få alvorlige forgiftninger av blåskjell. Dagens giftsjekk koster 12 000 kroner og tar en arbeidsuke. Den nye giftsjekken kan gi svar på noen timer og koste så lite som 200 kroner.

Pust og pes med kongekrabbe

Kongekrabber gir pusteproblemer. Foreløpige tall viser at ansatte i kongekrabbe-bearbeiding sliter med hoste og tung pust dobbelt så ofte som andre.

Kråkebollene pigger nordover

Varmere vann er trolig årsaken til at kråkebollene trekker nordover og forsvinner fra nordlandskysten.

Kløna på havbunnen

Vortekjeksen er så treig at den ikke klarer å rømme ut av hånden på en dykker; likevel fanger den storsvømmerne i Nordishavet.

Larver fra kamskjell skades i surere hav

Deformerte skall, sein utvikling og økt dødelighet kan framtida for kamskjellene dersom havet blir så surt som forskerne forventer.

Børstemarken som lukket døren

Nett-TV: Dette har du aldri sett før! En liten børstemark, bare noen få centimeter lang, bestemmer seg plutselig for å trekke seg inn i huset sitt og lukke døren godt igjen.

Plast og livet i havet har ukjent kjemi

Det finnes store mengder plast i havet. Hvordan påvirker små plastpartikler livet til fisk og krepsedyr?

Oppdaget nytt krepsdyr

Østers orienterer seg etter lyd

Dette dyret kan redde den norske hummeren

Hoppekreps som fôr auka overleving av hummar-yngel med til opp mot 80 prosent. – Sensasjon, seier forskarar.

Nett-TV: 150 år og første gang til tannlegen

Se hvorfor elvemuslingene måtte ha den livreddende behandlingen.

Kronikk: Må tørre å satse på tare

De siste ukers klimadebatt har satt økende oppmerksomhet på miljøvennlige energikilder. Utnyttelse av det store potensialet for produksjon av tang og tare langs våre kyster som energiressurser har fått ufortjent liten oppmerksomhet.

Surere hav bringer utslippene nærmere Norge

Siden siste klimarapport har forskningen på havforsuring blitt sikrere. Det kan føre til at den nye rapporten blir mottatt med mer alvor her i landet, mener eksperter.

Flere arter av havets meitemark

Forskere har funnet nye arter av flerbørstemark, meitemarkens slektninger i sjøen.

Historiske polarskuter kan være bevart i Antarktis

Havmark som spiser trevirke ser ikke ut til å trives i Antarktis. Det kan bety at skip fra den nordiske polarhistorien er bevart og klare for å oppdages av eventyrlystne vrakjegere.

Dødt område i Mexicogolfen mindre enn fryktet

Det døde havområdet i Mexicogolfen er ikke så stort i år som forskerne trodde det skulle bli, viser ny kartlegging.

Forskeren forteller: Jakten på krepsesmitte

Vann er fullt av mikroorganismer. De fleste er harmløse, mange er nyttige, men noen forårsaker sykdommer og død. Eggsporesoppen Aphanomyces astaci dreper kreps. Nå gjør ny forskning det mulig å påvise og kvantifisere krepsepestsmitte i elver og innsjøer.