Havforsking på Sørlands­kysten skjer no med kunstig intelligens

– Ein revolusjon, seier marinbiolog.

Hetebølger i havet skjer oftere og er heftigere enn før

Konsekvensene kan bli store for havnæringer som havbruk, fiskeri og turisme, viser ny forskning.

Jordens magnetiske felt viser ålen veien hjem

Når ålen er tenåring, setter den kursen til Sargassohavet for å gyte. Hvordan finner den veien?

Hjelp til selvhjelp for tareskogen

Veien mot en friskere kyst går gjennom tiltak som lar tareskogen reparere seg selv, mener forskere.

– Taredyrking er et kinderegg i kampen mot klimagassutslipp

Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2.

Trålere truer livet i Arktis

Flere fisker i stadig større områder rundt Nordpolen. Forskere frykter at trålingen kan renske nordlige havområder for liv.

Når vannet blir varmere, svømmer torsken dypere

Når temperaturen i vannoverflaten stiger til over 16 grader flykter torsken ned til dypere og kaldere vann. Andre arter trives bedre i det varme vannet.

Nå er laksens utrolige reise kartlagt

For første gang i historien har forskere endelig klart å kartlegge laksens årelange vandring i havet.

Fisk og kval bind klimagassar i havet

No veit forskarane meir om korleis desse dyra kan påverke utslepp av klimagassar.

Havet stiger, men bidraget fra smeltende is kan halveres frem mot 2100

Vel og merke om vi oppfyller Parisavtalen og begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. – Våre handlinger betyr noe, sier professor Regine Hock.

Forskere oppdaget fire nye fiskearter i Nordsjøen

Etter en kartlegging fant forskere at piggkutling, krystallkutling, fireflekket var og atlantisk uer nå gyter i dette havområdet.

Torsken elsker lodda

Den lille lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

Forsker: – Sjøpølse og havedderkopp er naturens kunstverk

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Noreg.

Dette er forklaringen på sjømonstrene

I tusenvis av år har sjømenn fryktet farlige monstre på havet. Men hva er de?

Taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet

Dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.

Dyrene på havets bunn får sin egen strekkode

Et glass fylt med slam fra havbunnen avslører hundrevis av arter. Nå vil forskere overvåke dyrene på havbunnen med nye metoder.

Forskere kan ha funnet kilden til parasitt som gjør blåskjell syke

Fram til i fjor var den skadelige snylteren bare oppdaget i to ville bestander, men sist sommer fikk forskerne seg en overraskelse.

Forskere venter like mye skrei som i fjor

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Så mange hvaler er det i våre nære havområder

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

Forskere skal svømme med hval for å sjekke hva hvalen hører

– Dette er et høyrisikoprosjekt. For oss, ikke for hvalen, sier forsker Petter Kvadsheim.

Hyse fikk langvarige DNA-skader av forurensning fra oljeindustri

Hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien gir DNA-skader hos fisk? Alle, av de kildene som forskerne undersøkte. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Havets evne til å fange klimagassen CO2 er truet

Det kan få alvorlige konsekvenser for økosystemene i Polhavet.

Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?

Blåskjellene langs kysten av Sør-Norge har nærmest forduftet. Er det glupske krabber som har skylda? Kan det kobles til fravær av torsk? Nå kan forskere forklare mer om hvorfor disse havets delikatesser stadig er vanskeligere å finne.

Overfiske på 1970-tallet var trolig årsak til undervanns-ørken i Midt- og Nord-Norge

For femti år siden beitet kråkeboller ned tareskog og skapte en ørken på havbunnen. Nå mener forskerne alt startet med overfiske.

Mye torsk i Barentshavet påvirker andre fiskeslag

Det er ikke bare effektene av klima og temperatur i havet som påvirker hvor mye det finnes av ulike fiskeslag. Mengden av torsk kan bety mer enn havtemperaturen.

Korsong avslører kval i Antarktis

Kvar gjer kvalen av seg når ingen ser han? Det prøver forskarar no å finne ut ved hjelp av lydopptak.

Nå vet vi mer om hvordan snøkrabben parer seg

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Det viste seg at hunnkrabben kan ha over hundre tusen egg.

Brugde siler inn plastpartikler

Verdens nest største fisk, brugde, er mer utsatt for klima- og miljøforandringer enn først antatt. Det viser ny forskning ved Nord universitet og Aberdeen universitet.

Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?

Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet Arven etter Nansen skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.

Den minste plasten er farligst

Forskning tyder på at jo mindre plastpartiklene er, desto farligere er de.

Glupsk torsk gikk i den samme rusen igjen og igjen

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

Ubåtbildet som avslører dyphavets hemmeligheter

Når forskerne skal ta bilde av havbunnen i Nord-Atlanteren bruker de mikrofoner. Dette bildet er satt sammen av 52 000 lydopptak.

Russiske og norske havforskarar med lisens til å råde

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd for lodde.

– Makrellstørjene i Nord-Atlanteren er grenselause

DNA-analyser viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Langt flere vandrende bardehvaler i Atlanteren enn i Stillehavet

I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen langtvandrende bardehvaler. I det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr, viser en ny studie.

Studie av kråkebollebæsj løser taregåte

Tare lagrer enorme mengder CO2 og er favorittmaten til kråkebollen. Avføringen til det bolleformete sjøpiggsvinet forteller forskere mer om hvor karbonet ender i havet.

Er badevatnet ditt fullt av brennmaneter?

– Det er ikkje unormalt, seier havforskar Tone Falkenhaug. God formeiring og mykje mat kan gi oppblomstring av maneter.

Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

BAKGRUNN: Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1700 meter. Først etter over to timer våget den seg opp for å puste.

Reketråling i Tanafjorden og Porsangen kan bli tillatt igjen. Hvordan vil det påvirke livet i havet?

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå arter fra havet, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra ti til femten minutter til to-tre sekunder.

Røntgen og beinknusing viser korleis fisken har det

Røntgen har hjelpt forskarar til å gjere livet betre for oppdrettslaksen. Det heile starta på ei mammografiavdeling for nærare tjue år sidan.

Velkommen til hvalenes forunderlige verden

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten. Hvalekspert Nils Øien viser vei i hvalens rike.

Kvikksølv i Fedje-fisken stammar ikkje frå ubåtvraket

Det viser kvikksølvet sitt eige «fingeravtrykk».

Slik sjekkar forskarane korleis det går med livet i Barentshavet

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, radioaktivitet, mikroplast og meir til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Betre kår for dyra på havbotnen i Skagerrak

Mindre næringssalt i havet har gitt ein større artsrikdom på havbotnen i Skagerrak sidan 1990. Men varmare vintrar og auka elveføring kan vere den nye trugselen for dyrelivet på blautbotnen.

Dyreplankton på Nordpolen svømmer sin egen vei

De ørsmå skapningene ved Nordpolen følger ikke det samme daglige rushet opp og ned i sjøen som dyreplankton ellers på kloden gjør.

Da sjømatforskerne ble matforgiftet av sin egen sjømat

Det gikk skeis da sjømatforskerne skulle arrangere sitt eget julebord. Så begynte jakten på svarene.

Varm sommer kvelte sørlands-tare

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Påvirkes torsken av å vokse opp nær oppdrettsanlegg?

For å finne svar, vil forskerne blant annet overvåke bevegelsene til fisk ved hjelp av små akustiske sendere.

Surere vann endrer livet i havet

Flere arter som er viktige matkilder for fugl, fisk og pattedyr, trues nå av havforsuring.

Varmere hav og mindre is nord for Svalbard

Forskere tror disse forandringene er så store at økosystemene i området kan endre seg.

Internasjonale selskap vil høste sjelden norsk naturtype

Ruglbunn er et viktig leveområde for mange arter, men kan lett ødelegges. Nå sjekker utenlandske interessenter muligheten for høsting den skjøre naturtypen.

Forskarar brukar drone for å ta bilete av tang og tare

Drone er framtida for kartlegging og overvaking av natur. – Samanlikna med satellitt, er bileta vi får med drone 1000 gongar betre, seier forskar.

Lusemiddel hindra baby-humrar i å skjule seg

Hummaryngel fôra med lusemiddelet teflubenzuron, blei stiv i ledda og fann ikkje skjul.

Her svømmer nyfødte blekkspruter

En blekksprutmamma la eggene sine rett ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon. Det ble det babyblekksprutbonanza av.

Forskere fant hval med plast i magen allerede i 1971

46 år før plasthvalen strandet på Sotra fant havforskere plast i magen til en hval utenfor Canada. Det viser et nyoppdaget notat.