– Makrellstørjene i Nord-Atlanteren er grenselause

DNA-analyser viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Langt flere vandrende bardehvaler i Atlanteren enn i Stillehavet

I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen langtvandrende bardehvaler. I det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr, viser en ny studie.

Studie av kråkebollebæsj løser taregåte

Tare lagrer enorme mengder CO2 og er favorittmaten til kråkebollen. Avføringen til det bolleformete sjøpiggsvinet forteller forskere mer om hvor karbonet ender i havet.

Er badevatnet ditt fullt av brennmaneter?

– Det er ikkje unormalt, seier havforskar Tone Falkenhaug. God formeiring og mykje mat kan gi oppblomstring av maneter.

Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

BAKGRUNN: Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1700 meter. Først etter over to timer våget den seg opp for å puste.

Reketråling i Tanafjorden og Porsangen kan bli tillatt igjen. Hvordan vil det påvirke livet i havet?

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå arter fra havet, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra ti til femten minutter til to-tre sekunder.

Røntgen og beinknusing viser korleis fisken har det

Røntgen har hjelpt forskarar til å gjere livet betre for oppdrettslaksen. Det heile starta på ei mammografiavdeling for nærare tjue år sidan.

Velkommen til hvalenes forunderlige verden

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten. Hvalekspert Nils Øien viser vei i hvalens rike.

Kvikksølv i Fedje-fisken stammar ikkje frå ubåtvraket

Det viser kvikksølvet sitt eige «fingeravtrykk».

Slik sjekkar forskarane korleis det går med livet i Barentshavet

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, radioaktivitet, mikroplast og meir til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Betre kår for dyra på havbotnen i Skagerrak

Mindre næringssalt i havet har gitt ein større artsrikdom på havbotnen i Skagerrak sidan 1990. Men varmare vintrar og auka elveføring kan vere den nye trugselen for dyrelivet på blautbotnen.

Dyreplankton på Nordpolen svømmer sin egen vei

De ørsmå skapningene ved Nordpolen følger ikke det samme daglige rushet opp og ned i sjøen som dyreplankton ellers på kloden gjør.

Da sjømatforskerne ble matforgiftet av sin egen sjømat

Det gikk skeis da sjømatforskerne skulle arrangere sitt eget julebord. Så begynte jakten på svarene.

Varm sommer kvelte sørlands-tare

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.

Påvirkes torsken av å vokse opp nær oppdrettsanlegg?

For å finne svar, vil forskerne blant annet overvåke bevegelsene til fisk ved hjelp av små akustiske sendere.

Surere vann endrer livet i havet

Flere arter som er viktige matkilder for fugl, fisk og pattedyr, trues nå av havforsuring.

Varmere hav og mindre is nord for Svalbard

Forskere tror disse forandringene er så store at økosystemene i området kan endre seg.

Internasjonale selskap vil høste sjelden norsk naturtype

Ruglbunn er et viktig leveområde for mange arter, men kan lett ødelegges. Nå sjekker utenlandske interessenter muligheten for høsting den skjøre naturtypen.

Forskarar brukar drone for å ta bilete av tang og tare

Drone er framtida for kartlegging og overvaking av natur. – Samanlikna med satellitt, er bileta vi får med drone 1000 gongar betre, seier forskar.

Lusemiddel hindra baby-humrar i å skjule seg

Hummaryngel fôra med lusemiddelet teflubenzuron, blei stiv i ledda og fann ikkje skjul.

Her svømmer nyfødte blekkspruter

En blekksprutmamma la eggene sine rett ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon. Det ble det babyblekksprutbonanza av.

Forskere fant hval med plast i magen allerede i 1971

46 år før plasthvalen strandet på Sotra fant havforskere plast i magen til en hval utenfor Canada. Det viser et nyoppdaget notat.

Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann, skal registreres med eget nummer og arkiveres på museum. Nå er det dvergfjesingen sin tur.

Reddet utstyr i Antarktis og fikk opp uventede data

Feltarbeid i Antarktis er risikosport. Etter fire års venting fikk Elin Darelius tak i instrumenter hun trodde var tapt.

To grader oppvarming kan gi tørke rundt Middelhavet

En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke modellene særlig utslag.

Her er dei norske torskane

Vi har blant anna den dorske fjordtorsken, den greie skreien og den sjeldne nordsjøtorsken. Fjordtorsken beveger seg mindre enn éi nautisk mil i løpet av heile livet.

Her prøver forskaren å gi herpes til stillehavsøsters

Ved å framprovosere herpesutbrot i verdas nordlegaste stillehavsøsters, vil havforskarane finne ut kor langt det hissige viruset har spreidd seg.

Hvorfor lukter det ikke skikkelig sjø ved Oslos havnepromenade?

Havbunnen i Indre Oslofjord har blitt omtalt for en «sjøbunnsørken» av både dykkere og marinbiologer.

Surere hav skader alt fra fisk til plankton

Fra Tropene til Arktis er resultatet det samme: økende CO2-utslipp vil få store, negative effekter på hele økosystemet. Da kan vi ikke studere én art av gangen, mener forsker.

Tareskogen i nord treng lengre pause etter tråling

Det ettertrakta råstoffet alginat brukast i legemiddel, matvarer og tekstilar, og den alginatrike stortaren er ei attraktiv vare. Men det viser seg at taren er sårbar for vanleg hausting. 

10 ting du ikke visste om havet

Hvor mye vann er det i havet? Og hvor finner vi klodens eldste vann? Havekspert Svein Sundby har svarene.

Et surere hav får denne taren til å vokse

Havforsuring påvirker planter og dyr i sjøen på ulike måter. Nå viser det seg at vår vanligste tare faktisk vil kunne trives godt i et surere hav.

Dyreplankton i Arktis vil ha det mørkt

De små dyrene er spesielt sårbare for lysforurensning, viser ny studie. Til og med forskningsskip kan få dem til å dykke lenger ned i mørket.

Tareskogens tragedie: Trådalgene overtar

Trådalger legger seg som et teppe over den norske havbunnen. Det får konsekvenser for fisk og dyr som lever i de undersjøiske tareskogene.

Salt påvirker stingsilda

Utseendet til silda endrer seg jo saltere vannet er. Det er fiskens naturlige tilpasning til omgivelsene.

Brenner plankton for å måle kaloriane i fjorden

Ved å sette fyr på nokre tusendels gram sjøpartiklar, håpar forskarane å finne ut kor mange munnar ein fjord kan mette.

Ny metode gir bedre målinger av miljøgifter i sjø og hav

Forskere har utviklet en ny metode for å måle miljøgifter som lekker ut i vannet fra sjøbunnen.

Fant eksotisk parasitt i Norskehavet

En helt spesiell fiskeparasitt holder seg vanligvis i varmere farvann. Men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. 

Dyphavsfisk reagerer på regnvær

Fisk i dypet reagerer på regnvær – selv i Bergen. Da svømmer de oppover i vannmassene for å få nok lys. 

Disse sjøstjernene har du kanskje aldri sett før

Sjøstjerner er bunnlevende dyr som finnes i mange former og farger. Her kan du se bilder av de mange sjøstjerneartene som lever på havbunnen vår.

Mer utslipp fra jordbruk i Oslofjorden

På 70-tallet hadde Oslofjorden store problemer med forurensning. Nå faller dommen over dagens tilstand.