Tag: havforskning

28 mister jobben når forskningsskip skal ut av drift

Innen 2024 skal forskningsskipet «Kristine Bonnevie» tas ut av drift. Det betyr at 28 stillinger i Havforskningsinstituttet faller bort.

Metangass frå havbotn skapar artsmangfald

Metan er den nest viktigaste klimagassen, etter CO2. Likevel er metan bra for mange dyr.

For første gang klarte forskerne å satelitt-merke denne illsinte haien

– Maken til styrke har jeg aldri opplevd tidligere, forteller forskeren ved Havforskningsinstituttet om det spesielle møtet med haien håbrann.

UTVALGTE STILLINGER:

Nå kan forskere gjøre langtidsmålinger i Polhavet

Et nettverk av supersterke tau henger mange kilometer ned i dypet, rigget med måleinstrumenter. Dette er begynnelsen på målinger som er viktige for forvaltning av området.

Fyrsten finansierte forskningen som gjorde Svalbard norsk

Fyrsten i Monaco var så polarengasjert at han betalte for forskningsekspedisjoner til Svalbard for over hundre år siden.

Bruker telefonledningen til å spionere på hvaler

De bruker fibrene i undersjøiske kabler som lyttesystem. På den måten kan forskerne tjuvlytte på hvaler.

Blindpassasjerer i parasitter kan gjøre laksen syk

Fisken kan bli syk av parasitter – men også av snylterens egne mikroorganismer.

Slik vil forskere telle lakselus langs norskekysten

Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i Hardangerfjorden.

Intense målinger av vårblomstringen på Svalbard

Med satellitt på himmelen, drone i lufta og robot under vann, utforsket forskere og studenter livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard. Alt måtte skje på en gang.

Toktet frå helvete: Eit isfjell i stø kurs mot havforskarane

Isen kom mot dei i ei heidundrande fart, og mannskapet tok til å rope «Titanic, Titanic!».

Skip kan få langtidsvarsel for sjøis

Kapteiner på store skip og fiskebåter ser satellittbilder av sjøisen, men vet ikke hvor isen dukker opp dagen etter. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.

Oppdrettslaks trenger sink for ikke å bli syk. Men sink i havet skader miljøet

Enten lider fiskehelsen eller miljøet.

Loddefiske gjør laksen tidligere kjønnsmoden

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte.

Fire forskere om kvinner i forskning

Møt Victoria Miles, Elaine McDonagh, Shuang Gao og Lise Øvreås.

Slimete, spyaktig guffe brer seg på havbunnen i Norge

Den uønskede fremmedarten har det ekle navnet havnespy. Forskere tar i bruk miljø-DNA for å kartlegge spredningen i norske havner.

Havforsking på Sørlandskysten skjer no med kunstig intelligens

– Ein revolusjon, seier marinbiolog.

Hetebølger i havet skjer oftere og er heftigere enn før

Konsekvensene kan bli store for havnæringer som havbruk, fiskeri og turisme, viser ny forskning.

Jordens magnetiske felt viser ålen veien hjem

Når ålen er tenåring, setter den kursen til Sargassohavet for å gyte. Hvordan finner den veien?

Hjelp til selvhjelp for tareskogen

Veien mot en friskere kyst går gjennom tiltak som lar tareskogen reparere seg selv, mener forskere.

– Taredyrking er et kinderegg i kampen mot klimagassutslipp

Taredyrking kan bli et viktig klimatiltak. Løsningen krever ingen avanserte teknologier for lagring av CO2.

Trålere truer livet i Arktis

Flere fisker i stadig større områder rundt Nordpolen. Forskere frykter at trålingen kan renske nordlige havområder for liv.

Når vannet blir varmere, svømmer torsken dypere

Når temperaturen i vannoverflaten stiger til over 16 grader flykter torsken ned til dypere og kaldere vann. Andre arter trives bedre i det varme vannet.

Nå er laksens utrolige reise kartlagt

For første gang i historien har forskere endelig klart å kartlegge laksens årelange vandring i havet.

Fisk og kval bind klimagassar i havet

No veit forskarane meir om korleis desse dyra kan påverke utslepp av klimagassar.

Havet stiger, men bidraget fra smeltende is kan halveres frem mot 2100

Vel og merke om vi oppfyller Parisavtalen og begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. – Våre handlinger betyr noe, sier professor Regine Hock.

Forskere oppdaget fire nye fiskearter i Nordsjøen

Etter en kartlegging fant forskere at piggkutling, krystallkutling, fireflekket var og atlantisk uer nå gyter i dette havområdet.

Bakterier hjalp truede koraller

Varmere vann gjør at korallene sliter, men det er ingen hav-kjøling i vente. Nå prøver forskere å finne alternative løsninger.

Dyrker tare til mat på både Michelin-restauranter og supermarkeder

Fra den blå farmen utenfor Frøya høster gründerbedriften Seaweed Solutions nå over 100 tonn næringsrik tare, som selges til matprodusenter i Europa. – Denne næringen vil bli stor, sier forsker.

Torsken elsker lodda

Den lille lodda er det optimale byttedyret for torsken. Men rovfisken oppsøker ikke områdene med mest lodde. Torsken er mer glupsk enn som så.

Forsker: – Sjøpølse og havedderkopp er naturens kunstverk

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Noreg.

Dette er forklaringen på sjømonstrene

I tusenvis av år har sjømenn fryktet farlige monstre på havet. Men hva er de?

Taredyrking kan gjennomføres bærekraftig og med få negative påvirkninger på miljøet

Dette er gode nyheter når vi vet at en kraftig oppskalering av tareindustrien sannsynligvis står på trappene langs norskekysten.

Dyrene på havets bunn får sin egen strekkode

Et glass fylt med slam fra havbunnen avslører hundrevis av arter. Nå vil forskere overvåke dyrene på havbunnen med nye metoder.

Forskere kan ha funnet kilden til parasitt som gjør blåskjell syke

Fram til i fjor var den skadelige snylteren bare oppdaget i to ville bestander, men sist sommer fikk forskerne seg en overraskelse.

Forskere venter like mye skrei som i fjor

Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Så mange hvaler er det i våre nære havområder

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

Forskere skal sjekke hva hvalen hører

– Dette er et høyrisikoprosjekt. For oss, ikke for hvalen, sier forsker Petter Kvadsheim.

Hyse fikk langvarige DNA-skader av forurensning fra oljeindustri

Hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien gir DNA-skader hos fisk? Alle, av de kildene som forskerne undersøkte. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Havets evne til å fange klimagassen CO2 er truet

Det kan få alvorlige konsekvenser for økosystemene i Polhavet.

Denne hvalen dykker utrolig lenge

Blekhodenebbhvalen burde gå tom for oksygen etter en halv time under vann. Men dykkene kan vare forbløffende mye lenger.

Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?

Blåskjellene langs kysten av Sør-Norge har nærmest forduftet. Er det glupske krabber som har skylda? Kan det kobles til fravær av torsk? Nå kan forskere forklare mer om hvorfor disse havets delikatesser stadig er vanskeligere å finne.

Overfiske på 1970-tallet var trolig årsak til undervanns-ørken i Midt- og Nord-Norge

For femti år siden beitet kråkeboller ned tareskog og skapte en ørken på havbunnen. Nå mener forskerne alt startet med overfiske.

Trøndere trodde dette var russere som var på ferde. Men «Autonaut» var på et helt annet oppdrag

Mens de fleste er på ferie, har denne selvgående forskningsfarkosten brukt den første delen av juli på å plaske travelt rundt i havet mellom Mausund og Frøya.

Sjøgress tar livet av korallrev utenfor Hawaii

En sjøgressart som nylig ble oppdaget, sprer seg raskt og ødelegger store deler av korallrevene i et marint verneområde nordvest for Hawaii.

Mye torsk i Barentshavet påvirker andre fiskeslag

Det er ikke bare effektene av klima og temperatur i havet som påvirker hvor mye det finnes av ulike fiskeslag. Mengden av torsk kan bety mer enn havtemperaturen.

Korsong avslører kval i Antarktis

Kvar gjer kvalen av seg når ingen ser han? Det prøver forskarar no å finne ut ved hjelp av lydopptak.

Nå vet vi mer om hvordan snøkrabben parer seg

For første gang har forskerne undersøkt hvor fruktbar snøkrabben i Barentshavet er. Det viste seg at hunnkrabben kan ha over hundre tusen egg.

Varm sommer gir algeoppblomstring og blodrød snø på Antarktis

– Denne typen snø bidrar til klimaendringer, skriver forskerne som tok de oppsiktsvekkende bildene.

148 år gamle prøver fra HMS «Challenger» kan vise de dramatiske konsekvensene av havforsuring

Men norsk forsker mener studien trekker litt for bastante konklusjoner.

Brugde siler inn plastpartikler

Verdens nest største fisk, brugde, er mer utsatt for klima- og miljøforandringer enn først antatt. Det viser ny forskning ved Nord universitet og Aberdeen universitet.

Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?

Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet Arven etter Nansen skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.

Den minste plasten er farligst

Forskning tyder på at jo mindre plastpartiklene er, desto farligere er de.

Slik døde 1 million fugler av hetebølge i havet

Forskere fra USA anslår at rundt 1 million lomvifugler døde i hetebølgen som varte fra 2014 til 2016.

Har kartlagt hundrevis av skipsvrak rundt Island

Arkeologen Ragnar Edvardsson finner skipsforlis i gamle skriftlige kilder. De forteller Islands historie, men noen av dem forteller også om båndet til Norge.

Glupsk torsk gikk i den samme rusen igjen og igjen

Fem ganger på tre uker fikk forskerne den samme torsken i én og samme ruse utenfor Smøla. Muligheten for et gratis måltid er trolig forklaringen.

Har funnet 200 000 korallrev i havet utenfor Norge

Antallet overrasker forskerne.

Ubåtbildet som avslører dyphavets hemmeligheter

Når forskerne skal ta bilde av havbunnen i Nord-Atlanteren bruker de mikrofoner. Dette bildet er satt sammen av 52 000 lydopptak.

Russiske og norske havforskarar med lisens til å råde

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd for lodde.

– Makrellstørjene i Nord-Atlanteren er grenselause

DNA-analyser viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Langt flere vandrende bardehvaler i Atlanteren enn i Stillehavet

I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen langtvandrende bardehvaler. I det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr, viser en ny studie.

Studie av kråkebollebæsj løser taregåte

Tare lagrer enorme mengder CO2 og er favorittmaten til kråkebollen. Avføringen til det bolleformete sjøpiggsvinet forteller forskere mer om hvor karbonet ender i havet.

Regjeringen vil gi 55 millioner til Ocean Space Center

Regjeringen foreslår å bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av Ocean Space Center i Trondheim, som skal være et ledende senter for havromsteknologi.

72 millioner tonn krill i fangstområdet i Antarktis

Krillbestanden i Sørishavet er beregnet til 72 millioner tonn. Dette er den første beregningen på 19 år av hvor mye krill det er i denne fiskerisonen.

Er badevatnet ditt fullt av brennmaneter?

– Det er ikkje unormalt, seier havforskar Tone Falkenhaug. God formeiring og mykje mat kan gi oppblomstring av maneter.

Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

BAKGRUNN: Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1700 meter. Først etter over to timer våget den seg opp for å puste.

Reketråling i Tanafjorden og Porsangen kan bli tillatt igjen. Hvordan vil det påvirke livet i havet?

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå arter fra havet, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra ti til femten minutter til to-tre sekunder.

Røntgen og beinknusing viser korleis fisken har det

Røntgen har hjelpt forskarar til å gjere livet betre for oppdrettslaksen. Det heile starta på ei mammografiavdeling for nærare tjue år sidan.

Velkommen til hvalenes forunderlige verden

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten. Hvalekspert Nils Øien viser vei i hvalens rike.

Kvikksølv i Fedje-fisken stammar ikkje frå ubåtvraket

Det viser kvikksølvet sitt eige «fingeravtrykk».

Slik sjekkar forskarane korleis det går med livet i Barentshavet

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, radioaktivitet, mikroplast og meir til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Betre kår for dyra på havbotnen i Skagerrak

Mindre næringssalt i havet har gitt ein større artsrikdom på havbotnen i Skagerrak sidan 1990. Men varmare vintrar og auka elveføring kan vere den nye trugselen for dyrelivet på blautbotnen.

Dyreplankton på Nordpolen svømmer sin egen vei

De ørsmå skapningene ved Nordpolen følger ikke det samme daglige rushet opp og ned i sjøen som dyreplankton ellers på kloden gjør.

Da sjømatforskerne ble matforgiftet av sin egen sjømat

Det gikk skeis da sjømatforskerne skulle arrangere sitt eget julebord. Så begynte jakten på svarene.

Hvor mye tare finnes i Norge?

FORSKEREN FORTELLER: Du har kanskje ikke tenkt over det, men tare er en viktig ressurs for mange; fra smådyr, fisk og sjøfugl til oss mennesker. Men hvilke sjøområder har rikelig med tare – og hvor stor andel tas ut av taretrålere? Vi har utviklet en ny modell som gir svar.

Dette kan verden lære av brasilianske korallrev

KRONIKK: Utenfor Australia har korallrevene blitt hardt rammet av bleking, men revene utenfor Brasil har klart seg mye bedre. Kan disse koralldyrene sitte med nøkkelen til robuste rev?

Delar av havet er i ferd med å døy

KRONIKK: Tareskogane i det nordlege California har vore ramma av ei intens marin hetebølge dei siste åra. Hetebølga har lagt til rette for at «havets kakerlakk», det lilla sjøpiggsvinet, har kunne breie om seg i eksplosiv fart. Ein ørkenliknande havbotn er alt som ligg igjen.