– Feltmetodikken er egentlig ganske enkel, forteller Elise Ingvaldsen.

I tre år på rad har hun oppsøkt Lifjellet i Trøndelag idet vinter har gått over til vår. Langs en strekning på sju kilometer har hun jaktet på noe så enkelt som fersk rypeskit. 

Ingvaldsen er overingeniør ved Nord universitet og forsker på lirype. Det er en art mange fjellglade nordmenn har et nært forhold til.

Sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hun nå tatt i bruk en metode som gjør det betraktelig enklere å studere kostholdet til fuglearten.

– Tidligere har man vært nødt til å ta livet av fuglen og undersøke innholdet i kråsen visuelt for å kunne se hva den har spist. Vår studie viser at man i stedet kan bruke DNA-strekkoding av avføringen for å studere dietten, sier Ingvaldsen.

Finner planteartene i DNA-biblioteket

Teknikken forskerne har brukt, kan sammenlignes med hvordan varer i butikken prises med strekkoder. Det er de som leses av maskinelt i kassa. Bare at her er det selve DNA-strengen i cellene som utgjør strekkoden.

– Vi bruker plante-DNAet som vi finner i rypeskiten. Dette sjekker vi opp mot et DNA-bibliotek, forklarer Ingvaldsen.

Slik kan forskerne se nøyaktig hvilke planter rypa har spist. Gjennom tre år har de fulgt med på hvordan kostholdet til liryper i Lifjellet i Trøndelag endrer seg fra vinter til vår. Målet er å få kunnskap om hvordan klimaendringer vil kunne påvirke økologien i fjellet og rypene.

– Vi forventer at klimaendringene vil føre til at det blir tidligere grønt om våren. Det gir lengre vekstsesong. Dette i en viktig periode for rypa, som skal legge opp reserver til hekkesesongen, sier Ingvaldsen.

Tdligere forskning har vist at tidligere vår gir ryper i bedre kondisjon og med bedre hekkesuksess. Nå ville forskerne se på hvordan rypedietten fulgte vårens utvikling.

– Resultatene var mye som forventet. Likevel fant vi at vinterdietten var noe bredere enn det som var antatt, forteller Ingvaldsen.

I Lifjellet består kostholdet til lirypa om vinteren i stor grad av skudd og rakler fra bjørketrær. Forskerne fant også at lyngarter, som krekling, utgjør en betydelig del av vinterdietten.

– Krekling vokser gjerne på rabber i fjellet som er eksponert for vær og vind. Der legger ikke snøen seg så lett.

Hunnene spiser der hannen er

Når våren kommer, skifter lirypa over til busker og lyng med økende innslag av urter og gress. Bjørk byttes ut med blåbær. Mot sommeren finner forskerne også arter som myrull, hvitlyng og molter i prøvene. 

– Bjørkeartene dominerer kostholdet om vinteren. Om våren synker andelen bjørk, mens arter som blåbær øker utover våren, forteller Ingvaldsen.

Forskerne fant at skiftet i dietten ikke nødvendigvis fulgte snøsmeltingen.

– Skiftet i dietten var mer bestemt av dato enn av hvor langt våren var kommet.

Årsaken til dette kan forskerne foreløpig bare spekulere i.

– Rypene skifter fjærdrakt fra hvit til brun. Kommer våren tidligere enn normalt, vil det gjøre dem utsatt for rovdyr. Da kan det være at de oppsøker snødekkede områder for å være bedre beskyttet.

At våren er hekkesesong, har også betydning.

– Når hannen har paret seg med en hunn, vil hunnene holde seg på hannens territorium, som han forsvarer. Det vil dermed påvirke hva som er tilgjengelig av mat både for hannen og for hunnene, sier Ingvaldsen.

En annen faktor er hvordan plantene endrer seg fra år til år.

– Det kan være ulikt hva plantene investerer energi i. Det kan være år der de investerer mer i bær enn i andre år. Det vil påvirke dietten til rypene, sier Ingvaldsen.

Det er altså flere faktorer enn snøsmelting og «grønning» som påvirker hva rypa spiser om våren. Samtidig understreker Ingvaldsen at dietten følger variasjonene i snødekket og vårens ankomst i et bredere perspektiv.

– I 2019 kom våren tidlig på Lifjellet. I 2020 kom den veldig sent. Vi fant mindre andel av blåbær og krekling i vinterdietten i 2020 sammenlignet med de andre årene, og en større andel bjørkearter samme vinter. Blåbær utgjør en større andel av dietten vinter og vår 2019 enn de to andre årene.

Klimaendringer får arter til å flytte på seg

Rypeprosjektet ved Nord Universitet er et samarbeid med NINA. Det har pågått siden 2015. I tillegg til å studere hva rypa spiser, har forskerne merket fugler for å få kunnskap om overlevelse og rekruttering samt bevegelsesmønster. 

Forskerne bruker også webkameraer for å følge med reir i hekkesesongen.

– Lirype er en del av et økosystem som vi forventer vil bli sterkt påvirket av klimaendringene, sier Erlend B. Nilsen. Han er professor ved Nord universitet og seniorforsker ved NINA.

Når været blir varmere, vil arter flytte høyere opp i fjellet. Både planter og dyr.

– Det forventes blant annet en økning i rødrevbestanden i fjellområdene. Det vil få betydning for rypene.

Forskerne har også registrert at de store svingningene i mengden smågnagere er blitt mindre. Det går flere år mellom toppene. I tillegg er det færre gnagere når det først er et toppår.

– Vi antar at dette er knyttet til at snøforholdene om vinteren har endret seg. Vi har mer skiftende vær, og når det regner på snøen vil det danne seg et islag. Det fryser helt ned til bakken. Da får vi ikke lenger den lette, fine snøen der gnagerne lever mellom snøen og bakken, sier Nilsen.

Men klimaendringene kan også gi rypene fordeler. Tidligere snøsmelting gir bedre tilgang på næringsrik mat.

– Isolert sett ser det ut til at en tidlig vår har en positiv effekt på lirypene, sier Nilsen.

Han er forsiktig med å spå noe om fremtiden til lirypa. Han mener den er en godt egnet art for å studere de større endringene i fjelløkosystemene. 

Forskerne vil fortsette å studere hvordan forholdene om vinteren og våren påvirker rypene og samspillet mellom artene, både for næringsgrunnlaget i vegetasjonen og for rovdyr.

– Vi har ikke en bestemt hypotese om hvordan dette vil utvikle seg. Endringene forventes å være mange og komplekse. Men klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker økosystemene. Vi forventer at mange av disse endringene vil være negative for rypene, sier Nilsen.

Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet, samt intern støtte fra Nord universitet og NINA.

 Referanse:

Elise Ingvaldsen mfl: Fecal DNA metabarcoding reveals seasonal and annual variation in willow ptarmigan diet. R. Soc. Open Sci., 2024. Doi.org/10.1098/rsos.231518 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Trend: Nyutdannede journalister forlater distriktene

• 

  De er mat for fisken i havet: Raudåte kan ha vært feilidentifisert i flere tiår

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER