Dødelig kamp i fuglekassene med varmere klima

Høyere temperaturer i Europa fører til at den svarthvite fluesnapperen verken får kost eller losji når den kommer trekkende sørfra.

Kakadue lager verktøy av papp for å lure til seg en matbit

Fugl beviser at den ikke er tett i pappen.

Hvordan begynte fuglene å fly?

Fugler sparer mer energi ved å fly langs bakken, enn forskere hittil har trodd. Forskerne bak en ny studie mener at denne oppdagelsen gir styrke til en av teoriene om hvordan fuglene begynte å fly.

Hvorfor blir ikke småfuglene tjukke?

Fugler som bor i nærheten av fuglematere kan ha nærmest ubegrenset tilgang på mat. Likevel forblir de slanke. Hvordan klarer de det? spør forsker.

Gråspurven og vi er eldgamle følgesvenner

Disse tassene har hengt i hælene på oss i over 11 000 år, antyder ny norsk forskning.

Kråke-nekrofili overrasker forskerne

Kråker er regnet for å være smarte, men noen ganger kan det virke som de ikke helt skjønner forskjell på et fruktbart og et dødfødt paringsforsøk. - Hadde aldri hørt om dette før, sier en av forskerne.

Denne gåsa setter opp farten for å nå den arktiske våren – likevel kommer den for sent

Ungene går glipp av den mest næringsrike våren.

Fuglen forrest i flokken flyr best

Når storker legger i vei, er noen flinkere til å utnytte forholdene enn andre.

Trekkfugler sparer energi på å fly tusenvis av kilometer

Forskere har laget en modell de mener forklarer hvorfor verdens fuglearter lever der de gjør. Og hvorfor noen av dem flytter så langt to ganger i året.

1 av 8 fuglearter kan dø ut

Mennesker truer fuglene mest.

Hvor er det best å henge fuglekassa?

Er det best å sette opp fuglekassa i sola eller i skyggen? Svenske forskere har testet hvordan det går med fugleungene i ulike temperaturer.

9 påskefakta om eggeskallet

Spørsmålet om hva som kom først av høna eller egget, er oppskrytt. Uten skallet ville vi ikke hatt noen av dem.

Her er professorens råd om fuglemating

Fugleprofessor Tore Slagsvold råder oss generelt til å slutte med fuglemating til påske. Det kan skape krøll i hekking og balanse mellom arter, mener han. Men i år kan du fortsette en stund til.

Kunne denne urfuglen fly?

Dinosauren minner om en fugl, men hvordan var den på vingene?

Uvanlig mange ørner i svensk telling

Svenske ornitologer telte unormalt mange ørner – 229 havørner og 6 kongeørner – i løpet av to timer under den årlige ørnetellingen lørdag.

To ravner er blitt én

Utenpå er de like, men genene avslører at ravnebrødre og -søstre tidligere har vært to ulike arter.

Gjør gjengen klok?

Hvorfor er fugler i større flokker smartere enn de som lever i små grupper?

Hvorfor får ikke hakkespetten hjernerystelse?

Eller får den det?

Kjøttmeisen ser for seg det de andre synger om

Det er ikke bare mennesker som ser bilder i hodet når andre snakker, ifølge ny forskning.

Knallår for gråsisik i hagefugltellingen

For første gang på elleve år med telling av hagefugler i Norge kan en annen fugl enn kjøttmeis stikke av med førsteplassen.

67 år gammel albatross blir mor igjen

En albatross på 67 år legger egg igjen. Det kan høres utrolig ut, men faktisk er det vanlig at dyr får unger gjennom hele livet. Det er mennesket som er uvanlig.

Bønder kan redde fugler

Når de legger til rette for reir og mat, kan det bli flere fugler.

Dette truer fuglene

Ustabile og udugelige regjeringer gjør vondt verre.

En av de tidligste pingvinene var så stor som et menneske

Pingviner har ikke alltid vært de små, søte og klønete krabatene vi kjenner i dag.

Færre kongeørnunger i år enn i fjor

Blant kongeørn i Norge var det i år færre vellykkede hekkinger og dermed færre unger enn i 2016, viser nye tall fra Rovdata. 

Kråke lager krok

Dette er det eneste dyret som faktisk lager sine egne redskaper, mener forskere.

Hvorfor danser stærene på himmelen?

Spør en forsker: Flokker på flere hundre tusen stærer kan fly i lynraske og samstemte formasjoner, selv når de ikke prøver å unnslippe rovfugler. Hvorfor gjør de det, og ikke minst hvordan?

Spør en forsker: Hvorfor er noen egg brune og andre hvite?

Svaret ligger i genene.

- Ikke overdriv fuglemating

Det gir fordeler til enkelte arter, men kan samtidig gjøre livet – og overlevelse – vanskeligere for andre, advarer fugleforsker.

Kjøttmeisen kan ha forandret nebbet for å passe til fuglefrømatere

Det kan være at menneskene her har skapt evolusjon i sine egne hager, mener forskerne. – Endringen blant britiske kjøttmeiser har skjedd veldig raskt, sier norsk fugleprofessor.

Andens korketrekkerpenis blir lengre når konkurransen er stor

Det er ikke bare fasongen på andepenisen som er «interessant». Størrelsen varierer nemlig etter hvor mange andre hannender den konkurrerer med.

Slik blir årets rypesesong

Her er hunngjøkens sleipe triks

Den legger nemlig ikke bare egg i andres rede.

Jakter på nye rypetall

Trost fra steinalderen funnet i Oppdal

En 4 200 år gammel rødvingetrost har blitt funnet begravd under isen i Oppdal. – Et unikt funn, sier forsker.

Farlig eller faderlig? Evolusjonen velger farsrolle

Fra såmaskin til matehjelp, fra sinnasjef til barnekjær – evolusjonen har strukket ut farsrollen mellom ytterpunkter.

Lærer om ørn av natur-reality

Hva spiser de og hvordan oppfører de seg? Direkteoverføringene fra havørnreiret kan bli nyttig for forskerne. Men først og fremst er det folk flest som lærer mer om virkeligheten i norsk natur.

Drepte jeg de små andungene?

Redaktøren har ordet: Tre uker med brød i mengder. Mister de små endene evnen til å selv finne mat?

Utspekulerte ravner planlegger neste skritt

Fuglene er like gode til å planlegge som fireåringer og sjimpanser.

Hva gjør havørnungen Solo nå?

Solo har forlatt reiret, men det tar fire-fem år før han blir kjønnsmoden. Hva gjør han i mellomtiden?

Havørnungen Solo har forlatt redet

Den første tiden kan bli strabasiøs, men det er normalt, ifølge havørnforsker.

Når letter havørnungen?

Havørnungen Solo er straks klar til å forlate redet. Den første turen kan bli strabasiøs. Her kan du følge med på direktesending fra ørneredet på Smøla.

Nå får du direktesendinger fra norsk fauna på forskning.no

forskning.no har startet et samarbeid med nettstedet Zooom. Det betyr at vi nå kan gi deg livesendinger fra norsk natur. 

Her kan du se norsk natur direkte

Havgapet vest for Smøla

På den værutsatte øya vest for fast-Smøla myldrer det av fugler. Noen hekker, andre jakter og mange kommer for å finne mat.

Hagefuglene på Nesodden

I samarbeid med Norsk ornitologisk forening (NOF) inviterer vi til en døgnåpen, trestjerners «fuglerestaurant» på Nesodden. Blant de mer prominente gjestene er stillits og kjernebiter. 

Havørnreiret

Baron Blå og Baronesse Barfot er ett av nærmere 50 havørnpar som hekker på Smøla i Møre og Romsdal. Her kan du følge dem direkte.

Gråhegrene på Smøla

På Smøla i Møre og Romsdal er det bra med leven når 40 hekkende gråhegrepar legger egg og fostre opp unger. Zoooms livekamera gir deg et unikt innblikk i livet til noen finurlige fugler ikke mange vet så mye om.

Fuglesangen ligger i genene

Født sånn eller blitt sånn? Fugleforskere har antatt at sosial læring spiller den viktigste rollen når fugler synger sin egen arts sang. Ny svensk studie viser noe annet.

Forskeren forteller: Denne fuglen synger duett med seg selv

Fuglenes sang har mange funksjoner, men hovedoppgaven er å tiltrekke seg en partner. Noen arter er de rene mestere til å synge.