tag

Denne gigantfuglen var tre ganger så stor som en struts og levde i Europa

Forskere har funnet knoklene etter en skapning som var tre ganger så tung som verdens største nålevende fugl.

Giften fra disse bakteriene tok trolig livet av over 700 fugler

Nå har forskere laget nye metoder for å påvise og måle mengden av de skjulte giftstoffene fra blågrønnalger.

Flere tusen sjøfugl dør årlig i fiskegarn

Hvert år drukner trolig mellom 4000 og 8000 sjøfugl i forbindelse med det kystnære garnfisket i Norge, viser ny studie. Forskerne foreslår skremming for å redusere antallet.

UTVALGTE STILLINGER:

Parasitten kan være en venn

Ville fugler har ofte midd i fjærene. Men ny forskning peker mot at krypene ikke er så plagsomme som vi har trodd.

Trekkfugler tar med seg flått

Hver svarttrost har mer enn én flått på seg i gjennomsnitt, oppdaget danske forskere.

Fuglene i åkeren kan overleve ved hjelp av bøndene

Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet sliter, og flere bestander har gått kraftig tilbake. Heldigvis er det mulig å snu trenden.

Solsikkefrø kan være skadelig for fuglenes sperm

FORSKEREN FORTELLER: Fugler som spiser for mye solsikkefrø, kan få problemer med spermkvaliteten, viser en ny studie fra Naturhistorisk Museum i Oslo.

Så farlig er ballonger for sjøfugl

Rester av ballonger er den farligste typen plastavfall for sjøfugl som tror plasten er mat, ifølge forskere i Australia.

Hva er sant og hva er usant om Darwins finker på Galápagos?

Darwinfinkene på Galápagos er et av de beste eksemplene på hurtig tilpasning og rask evolusjon. Men har de berømte fuglene fått en større plass i vitenskapshistorien enn de egentlig fortjener?

7 ting du kanskje ikke visste om fuglesang

Visste du for eksempel at noen fugler har dialekter? Professor Helene Lampe kan høre på en rødvingetrost om den kommer fra Vestre Aker kirke eller Sørkedalen.

Dødelig kamp i fuglekassene med varmere klima

Høyere temperaturer i Europa fører til at den svarthvite fluesnapperen verken får kost eller losji når den kommer trekkende sørfra.

Slik sjekkar forskarane korleis det går med livet i Barentshavet

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, radioaktivitet, mikroplast og meir til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Urovekkende utvikling for fjellfuglene i Europa

Antallet fjellfugl er redusert med ti prosent siden årtusenskiftet, viser ny studie.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Innholdet av miljøgifter i blodet hos storjo kan være både høyt og ekstremt varierende, har forskere tidligere oppdaget. Nå vet forskerne hvorfor.

Uten flokken dør granmeisa

Status i flokken er helt avgjørende for om granmeisa overlever vinteren. De med lavest status ligger tynt an.

Byens grønne tak passer ikke for fuglene

Fuglene har for få gjemmesteder på takene som skal være byens nye grønne lunger. De trenger flere trær og busker for å trives.

Kakadue lager verktøy av papp for å lure til seg en matbit

Fugl beviser at den ikke er tett i pappen.

Hvordan begynte fuglene å fly?

Fugler sparer mer energi ved å fly langs bakken, enn forskere hittil har trodd. Forskerne bak en ny studie mener at denne oppdagelsen gir styrke til en av teoriene om hvordan fuglene begynte å fly.

Forskere fanget rype-kyllingenes sandbading på film

Forskere på feltarbeid på Svalbard jobber hardt, men får også oppleve storslagen natur og badende fugl.

Varmere hav i nord er dårlig nytt for ærfuglen

Høyere temperatur i havet i nordlige farvann er ikke bra for alle. For ærfuglen går det ut over bestanden.

Hvorfor blir ikke småfuglene tjukke?

Fugler som bor i nærheten av fuglematere kan ha nærmest ubegrenset tilgang på mat. Likevel forblir de slanke. Hvordan klarer de det? spør forsker.

Nå kan naturen kartlegges fra kontorstolen

I fjor var over hundre økologer ute og kartla naturen i Norge. De klarte bare å dekke én prosent av landet. Forsker mener vi må ta i bruk ny teknologi for å få oversikten over naturen i Norge.

Gråspurven og vi er eldgamle følgesvenner

Disse tassene har hengt i hælene på oss i over 11 000 år, antyder ny norsk forskning.

Derfor har spurv både store og små egg

Hvorfor varierer eggstørrelsen hos gråspurv så mye? Det er ikke alltid en fordel å være stor, viser det seg.

Kråke-nekrofili overrasker forskerne

Kråker er regnet for å være smarte, men noen ganger kan det virke som de ikke helt skjønner forskjell på et fruktbart og et dødfødt paringsforsøk. - Hadde aldri hørt om dette før, sier en av forskerne.

Denne gåsa setter opp farten for å nå den arktiske våren – likevel kommer den for sent

Ungene går glipp av den mest næringsrike våren.

Fugleparadiset på Selvær: Respekt for fuglene gir den beste kunnskapen

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Fuglen forrest i flokken flyr best

Når storker legger i vei, er noen flinkere til å utnytte forholdene enn andre.

Trekkfugler sparer energi på å fly tusenvis av kilometer

Forskere har laget en modell de mener forklarer hvorfor verdens fuglearter lever der de gjør. Og hvorfor noen av dem flytter så langt to ganger i året.

1 av 8 fuglearter kan dø ut

Mennesker truer fuglene mest.

Innvandrerfugler har andre matvaner

Kjøttmeis og blåmeis som kommer til et nytt skogsområde tar med seg matvaner fra oppvekstmiljøet, og det tar lang tid før de lærer seg å sette pris på lokale larver.

Hubro gjør naturvern vanskelig

For å ivareta norsk kystlynghei må den svis av med jevne mellomrom – det liker hubroen dårlig. Hvordan kan vi blidgjøre uglene og samtidig beskytte den truede naturtypen?

Hvor er det best å henge fuglekassa?

Er det best å sette opp fuglekassa i sola eller i skyggen? Svenske forskere har testet hvordan det går med fugleungene i ulike temperaturer.

Sangen avslører Svalbard-rypenes hemmelige liv

Små lyttebokser fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet på Svalbard. De kan avsløre hvordan svalbardrypa lever.

9 påskefakta om eggeskallet

Spørsmålet om hva som kom først av høna eller egget, er oppskrytt. Uten skallet ville vi ikke hatt noen av dem.

Her er professorens råd om fuglemating

Fugleprofessor Tore Slagsvold råder oss generelt til å slutte med fuglemating til påske. Det kan skape krøll i hekking og balanse mellom arter, mener han. Men i år kan du fortsette en stund til.

Kunne denne urfuglen fly?

Dinosauren minner om en fugl, men hvordan var den på vingene?

Uvanlig mange ørner i svensk telling

Svenske ornitologer telte unormalt mange ørner – 229 havørner og 6 kongeørner – i løpet av to timer under den årlige ørnetellingen lørdag.

To ravner er blitt én

Utenpå er de like, men genene avslører at ravnebrødre og -søstre tidligere har vært to ulike arter.

Bakgrunn: Hos dompap er det hun som bestemmer

Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.

Gjør gjengen klok?

Hvorfor er fugler i større flokker smartere enn de som lever i små grupper?

Hvorfor får ikke hakkespetten hjernerystelse?

Eller får den det?

Kjøttmeisen ser for seg det de andre synger om

Det er ikke bare mennesker som ser bilder i hodet når andre snakker, ifølge ny forskning.

Knallår for gråsisik i hagefugltellingen

For første gang på elleve år med telling av hagefugler i Norge kan en annen fugl enn kjøttmeis stikke av med førsteplassen.

67 år gammel albatross blir mor igjen

En albatross på 67 år legger egg igjen. Det kan høres utrolig ut, men faktisk er det vanlig at dyr får unger gjennom hele livet. Det er mennesket som er uvanlig.

Byfugler foretrekker peanøtter framfor brødbiter

Hvis de har valget mellom usaltede peanøtter, brød eller ost, foretrekker fuglene nøttene – i alle fall engelske byfugler.

Bønder kan redde fugler

Når de legger til rette for reir og mat, kan det bli flere fugler.

Dette truer fuglene

Ustabile og udugelige regjeringer gjør vondt verre.

Havsula trives i et stadig varmere Arktis

Noen arter, som havsula, trives bedre enn andre i et stadig varmere Arktis. Den karakteristiske pelikanfuglen fra sydligere strøk er nå etablert som en polar art.

En av de tidligste pingvinene var så stor som et menneske

Pingviner har ikke alltid vært de små, søte og klønete krabatene vi kjenner i dag.

Færre kongeørnunger i år enn i fjor

Blant kongeørn i Norge var det i år færre vellykkede hekkinger og dermed færre unger enn i 2016, viser nye tall fra Rovdata.

Derfor ble vandreduen utryddet

Vandreduen var en gang blant de mest tallrike artene på kloden. Det siste eksemplaret døde i zoologisk hage for drøyt 100 år siden. Hvordan gikk det så galt?

Krykkja sliter på grunn av varmere Barentshav

Varmt vann som strømmer fra Atlanterhavet og inn i det kalde Barentshavet er ikke bra for måkefuglen krykkja.

Kråke lager krok

Dette er det eneste dyret som faktisk lager sine egne redskaper, mener forskere.

Dompap kan holde sammen i årevis

Jo, det er faktisk sant. Dompap kan holde sammen i par, år etter år. Nå vet vi det sikkert.

Kråker og lavskriker skremmer ikke lett denne fuglen

Gråsisiken er mer opptatt av å krangle med sidemann enn å være redd for fiender på fuglebrettet. Det viste i hvert fall forsøk med en utstoppet kråke.

Endringer i algeoppblomstring kan gi færre sjøfugler

Havisen i Arktis smelter tidligere enn før. Dette kan få konsekvenser for sjøfuglene som er avhengig av at algeoppblomstringen skjer i hekkesesongen.

Havsvalas løyndomar står for fall

Det er få fuglar vi veit så lite om som den nattaktive havsvala. Men no står forskarane framfor eit gjennombrot.

Hvorfor danser stærene på himmelen?

Spør en forsker: Flokker på flere hundre tusen stærer kan fly i lynraske og samstemte formasjoner, selv når de ikke prøver å unnslippe rovfugler. Hvorfor gjør de det, og ikke minst hvordan?

Spør en forsker: Hvorfor er noen egg brune og andre hvite?

Svaret ligger i genene.

Småfugler ser an fiendene sine

Meisefugler kan ikke bare se at en annen fugl er farlig. De kan også se forskjell på ulike arter, vurdere hvor farlige de er og justere måten de reagerer på.

- Ikke overdriv fuglemating

Det gir fordeler til enkelte arter, men kan samtidig gjøre livet – og overlevelse – vanskeligere for andre, advarer fugleforsker.

Kjøttmeisen kan ha forandret nebbet for å passe til fuglefrømatere

Det kan være at menneskene her har skapt evolusjon i sine egne hager, mener forskerne. – Endringen blant britiske kjøttmeiser har skjedd veldig raskt, sier norsk fugleprofessor.

Hvorfor er gråspurven mindre enn ei gås?

En gruppe forskere brukte 12 sesonger på å gjøre noen gråspurver større og andre mindre. Det ga dem heldigvis noen viktige svar.

Andens korketrekkerpenis blir lengre når konkurransen er stor

Det er ikke bare fasongen på andepenisen som er «interessant». Størrelsen varierer nemlig etter hvor mange andre hannender den konkurrerer med.

Slik blir årets rypesesong

Her er hunngjøkens sleipe triks

Den legger nemlig ikke bare egg i andres rede.

Jakter på nye rypetall

Trost fra steinalderen funnet i Oppdal

En 4 200 år gammel rødvingetrost har blitt funnet begravd under isen i Oppdal. – Et unikt funn, sier forsker.

Farlig eller faderlig? Evolusjonen velger farsrolle

Fra såmaskin til matehjelp, fra sinnasjef til barnekjær – evolusjonen har strukket ut farsrollen mellom ytterpunkter.

Lærer om ørn av natur-reality

Hva spiser de og hvordan oppfører de seg? Direkteoverføringene fra havørnreiret kan bli nyttig for forskerne. Men først og fremst er det folk flest som lærer mer om virkeligheten i norsk natur.

Drepte jeg de små andungene?

Redaktøren har ordet: Tre uker med brød i mengder. Mister de små endene evnen til å selv finne mat?

Utspekulerte ravner planlegger neste skritt

Fuglene er like gode til å planlegge som fireåringer og sjimpanser.

Hva gjør havørnungen Solo nå?

Solo har forlatt reiret, men det tar fire-fem år før han blir kjønnsmoden. Hva gjør han i mellomtiden?

Havørnungen Solo har forlatt redet

Den første tiden kan bli strabasiøs, men det er normalt, ifølge havørnforsker.